Et enormt og høyst profesjonelt apparat settes i sving for å virkeliggjøre begivenheten. De flerfoldige tusen som fulgte pave Frans’ begravelse fra Petersplassen lørdag hadde, avhengig av hvor på plassen de var havnet, en litt vilkårlig utsikt til alteret som var satt opp foran basilikaen – og til flimrende storskjermer. Men de hadde det store privilegiet å være der «på ordentlig». Vi andre fikk servert en velprodusert direktesending med kameravinkler som varierte fra nærbilder av enkeltpersoner til dronebilder fra oven – så å si Guds perspektiv på Petersplassen. For alle som bevitnet dette, enten på plassen eller på skjermen, fortonte det seg storslagent.
Hellige menn og kvinner fra Kirkens to tusen års lange historie ble mobilisert til å be for Frans under litaniet.
Et liturgisk rom under åpen himmel
Det overbygde alteret ved enden av trappen som leder inn til basilikaen gjorde den enorme Petersplassen og gaten som leder utfra den og helt bort til elven til et liturgisk rom under åpen himmel. Rødkledte kardinaler sto på den ene siden av alteret og sortkledde statsleder og prominenser på den andre. Folkemengden, populus Dei, fylte resten av plassen og hele den brede Via della Conciliazione. Bevegende øyeblikk kom på rekke og rad: Tekstene som tematiserte Frans’ oppdrag som hyrde. Applausen som bruste da kardinal Re minnet om Frans’ utrettelige arbeid for å bygge broer, ikke murer. Den pinseaktige opplevelsen av å høre de forskjelligste tungemål henvende seg til den samme Gud da forbønnene ble lest opp. Hellige menn og kvinner fra Kirkens to tusen års lange historie som ble mobilisert til å be for Frans under litaniet.
Bakenfor til venstre for kisten var Salus populi romani stilt opp – det undergjørende ikonet av jomfru Maria og Jesusbarnet
Guds mor var på plass
Frans’ enkle kiste sto foran alteret, med evangelieboken oppslått på kistelokket og påskelyset brennende ved siden av. Bakenfor til venstre for kisten var Salus populi romani stilt opp – det undergjørende ikonet av jomfru Maria og Jesusbarnet som i uminnelige tider har vært Santa Maria Maggiores viktigste Maria-bilde, og som gjennom historien har vært båret rundt i byen for å frelse den fra pest og krig. Det er ikke usannsynlig at Frans selv ønsket å ha Guds mor til stede i sin begravelse på denne måten. Før hver eneste apostoliske reise han foretok ut i verden under sitt pontifikat, ba han foran dette bildet i den kirken han nå er sted til hvile i – i umiddelbar nærhet til Salus populi romani.
Kristus, Maria og pave Frans
Frans’ kiste og Maria-ikonet minnet meg om at dette var ikke første gang vi så pave Frans og Salus populi romani sammen under åpen himmel på Petersplassen. For fem år siden, da det var pandemi og nedstengning og verden ventet på vaksiner, sto paven i ensom majestet nettopp her og ba for Roma og verden. Hos ham var krusifikset fra kirken San Marcello al Corso og Maria-ikonet fra S. Maria Maggiore. Den gangen var det skumring og regnvær, og plassen var helt tom. Nå skinte den romerske vårsolen ned på en kolossal folkemengde. Men hovedpersonene var de samme da som nå: Kristus, Maria og pave Frans.
Se hele messen med engelsk kommentar
