Følgende tekst fra Matteusevangeliet ble lest opp før pavens katekese:
Samme dag gikk Jesus ut av huset og satte seg nede ved sjøen. Det samlet seg så mye folk omkring ham at han måtte gå ut i en båt og sitte i den, mens folkemengden sto inne på stranden. Og han talte til dem i mange lignelser og sa: «En såmann gikk ut for å så. […] (Matt 13,1–9 fra Bibel 2024)
Her følger en oversettelse av katekesen:
Kjære brødre og søstre,
jeg er glad for å kunne ta imot dere til min første generalaudiens. Jeg tar i dag opp igjen rekken av jubelårskatekeser over temaet «Jesus Kristus, vårt håp», som pave Frans innledet.
Lignelsen om såmannen
La oss i dag fortsette å meditere over Jesu lignelser, som hjelper oss å gjenfinne håpet, fordi de viser oss hvordan Gud virker i historien. I dag ønsker jeg å se på en lignelse som er litt spesiell, fordi den er en slags innledning til alle de andre lignelsene. Det er lignelsen om såmannen jeg sikter til (jf. Matt 13,1–17). I denne fortellingen kan vi på sett og vis gjenkjenne Jesu måte å kommunisere på. Den har mye å lære oss om hvordan vi kan forkynne evangeliet i dag.
Lignelser utfordrer oss
Hver lignelse forteller en historie hentet fra dagliglivet, men den vil si oss noe mer, den peker til en dypere mening. Lignelsen vekker spørsmål i oss, den inviterer oss til ikke å stanse ved det ytre. Gitt en historie som blir fortalt, eller et bilde som blir vist, kan jeg spørre meg selv: Hvor er jeg i denne historien? Hva sier dette bildet til meg, i mitt liv? Ordet «lignelse» kommer jo fra det greske verbet «paraballein», som betyr «å kaste foran». Lignelsen kaster et ord foran meg – et ord som utfordrer meg og driver meg til å granske meg selv.
Hver lignelse forteller en historie hentet fra dagliglivet, men den vil si oss noe mer, den peker til en dypere mening. Lignelsen vekker spørsmål i oss, den inviterer oss til ikke å stanse ved det ytre.
Guds ord er frøet, vi er jorden
Lignelsen om såmannen forteller oss nettopp om dynamikken i Guds ord og hvilke virkninger det har. Hvert evangelieord er nemlig som et frø som blir sådd i vårt livs jord. Jesus bruker bildet av frøet mange ganger, med ulike betydninger. I kapittel 13 i Matteusevangeliet innleder lignelsen om såmannen en rekke andre små lignelser. Noen av dem nettopp forteller om det som skjer nede i jorden: ugresset i hveten, sennepsfrøet, skatten i åkeren. Hva er så denne jorden? Den er vårt hjerte, men den er også verden, fellesskapet, Kirken. Guds ord gjør faktisk alt fruktbart og utfordrer enhver virkelighet.
Ulike livssituasjoner
I begynnelsen ser vi at Jesus går ut av huset, og mange mennesker samler seg rundt ham (jf. Matt 13,1). Hans ord fascinerer og gjør oss nysgjerrige. Menneskene er naturligvis i mange ulike livssituasjoner. Jesu ord er for alle, men det virker på forskjellige måter i hver enkelt. Mot denne bakgrunnen kan vi forstå lignelsen bedre.
Vi er vant til å beregne saker og ting – og noen ganger er det nødvendig – men slik er det ikke i kjærligheten! Den måten denne såmannen «sløser» og kaster frøene på, er et bilde på hvordan Gud elsker oss.
Såmannen sløser frø
En ganske original såmann går ut for å så. Han bekymrer seg ikke om hvor frøene faller. Han kaster frø til og med der det er usannsynlig at de vil bære frukt: ved veien, på steingrunn, blant tornebusker. Denne holdningen overrasker den som hører etter og får dem til å spørre seg: Hvorfor er det slik?
Gud gir og gir og gir
Vi er vant til å beregne saker og ting – og noen ganger er det nødvendig – men slik er det ikke i kjærligheten! Den måten denne såmannen «sløser» og kaster frøene på, er et bilde på hvordan Gud elsker oss. Det er sant at frøets skjebne også avhenger av hvordan jorden tar imot det, og de forhold det møter. Men først og fremst forteller Jesus oss med denne lignelsen at Gud kaster sitt ords frø på all slags jord – det vil si: i enhver situasjon vi måtte befinne oss i. Noen ganger er vi mer overfladiske og distraherte, andre ganger lar vi oss rive med av entusiasme, av og til er vi tynget av livets bekymringer, men det finnes også øyeblikk når vi er åpne og mottakelige. Gud har tillit, og han håper at frøet før eller siden vil blomstre. Det er slik han elsker oss: Han venter ikke på at vi skal bli den beste jorden, men gir oss alltid sitt ord i rikt monn. Kanskje vil vi, når vi ser at han stoler på oss, begynne å ønske å bli en bedre jord. Dette er håp, som hviler på klippen av Guds raushet og barmhjertighet.
Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør
Ved å fortelle hvordan frøet bærer frukt, snakker Jesus også om sitt eget liv. Jesus er Ordet, han er Frøet. Og for å bære frukt må frøet dø. Så denne lignelsen sier oss at Gud er villig til å «sløse» for oss, og at Jesus er villig til å dø for å forvandle vårt liv.
Hele maleriet domineres av bildet av solen, kanskje for å minne oss om at det er Gud som beveger historien, selv som han av og til kan virke fraværende eller langt borte.
«Såmannen ved solnedgang»
Jeg har et vakkert maleri av van Gogh i tankene: «Såmann ved solnedgang». Dette bildet av såmannen under den brennende solen sier meg også noe om bondens slit. Og det er slående at bak såmannen har Van Gogh malt modent korn. Jeg synes det er et bilde på håp: På en eller annen måte har frøet båret frukt. Vi vet ikke helt hvordan, men slik er det. Det er imidlertid ikke såmannen som står i midten av bildet, han står på den ene siden. Hele maleriet domineres av bildet av solen, kanskje for å minne oss om at det er Gud som beveger historien, selv som han av og til kan virke fraværende eller langt borte. Det er solen som varmer åkerjorden og får frøet til å modnes.
Be Herren om å bli bedre et bedre terreng
Kjære brødre og søstre, i hva for en livssituasjon når Guds ord oss i dag? La oss be Herren om nåde til alltid å ta imot dette frøet som er hans ord. Og dersom vi skulle merke at vi ikke er fruktbar jord, la oss da ikke miste motet, men be ham om å fortsette å arbeide med oss, slik at vi kan bli en bedre jord.
Generalaudiensen med engelske kommentarer
Les mer
- Teksten hos Vatican News (norsk)
- Audiensen på Vatikanets nettsider (flere språk)
