Da biskop Gerhard Goebel av Tromsø døde i november 2006, tok «konsultorkollegiet» (i likhet med kardinalkollegiet i Roma) midlertidig over ledelsen av Tromsø stift. Mgr. Torbjørn Olsen var en av seks prester som utgjorde dette kollegiet, men eneste nordmann.
Deres viktigste oppgave var å velge en «diøcesanadministrator», dvs. midlertidig «biskop» innen åtte dager.
Goebels begravelse fant sted på en klosterkirkegård i Betzdorf i Tyskland, og blant annet hele konsultorkollegiet reiste dit. Om kvelden etter begravelsen (kort tid før fristen løp ut), samlet konsultorkollegiet seg i et møterom i klosteret for å foreta valg av diøcesanadministrator.
Det var da rektor i klosteret satte en stor plakat (på den stengte døren inn til møterommet) med den enkle teksten: KONKLAVE.
– Hos oss gikk det fortere enn i Vatikanet. Vi trengte kun ca. en time, forteller mgr. Olsen.
Avstemningene foregikk i høytidelig foreskrevet form. Alle skrev ett navn på en stemmeseddel. Stemmesedlene ble samlet inn blandet og opptalt under kontroll av et par stemmetellere. Det ble gjennomført flere valgomganger før det forelå kvalifisert flertall.
Dette endte med at mgr. Torbjørn Olsen ble valgt.
– Høytidelig ble jeg spurt av ordføreren om jeg aksepterte valget, hvorpå jeg svarte «Ja, jeg aksepterer».
Derved var valget over, og stemmesedlene ble brent.
– En av konsultorene hentet straks et krusifiks ned fra veggen, og foran det avla jeg høytidelig trosbekjennelsen på latin, forteller han.
– Med hånden på Bibelen avla jeg deretter høytidelig troskapseden på latin.
Så var det hele over og de kunne forlate møterommet.
Vatikanet ble ved hjelp av faks straks underrettet over nuntiaturet om valget, og neste dag – etter at meldingen burde ha nådd Roma – ble resultatet offentliggjort.
