Votivmesse for Olav den Hellige
Jeg har i de siste dagene grunnet over de enorme endringer Olavs liv ville gjennomgå på hans vei fra Bønsnes til Stiklestad. Endringer som gjenspeiler endringer som i Olavs tid skjedde også i vårt folk og land og samtidig gjenspeiler endringer som alle troende bør spore i sitt liv.
Det som skulle bli Olavs liv og virke var, på mange måter, lagt fra barnsben av. Han skulle vokse seg sterk og stor, han skulle gå viking, han skulle fremme ætten og dens hevd på land og makt, han skulle seire over sine fiender med vold, han skulle dø i kamp, og han skulle dermed bli belønnet med den varige feiring med kjøtt, øl, og slag som ventet i Valhall.
En blanding kom ikke på tale. Det hedenske måtte vike for at det nye, det gode, det sanne, det rettferdige skulle ta sin plass.
Men Guds forsyn ledet i en annen retning. Det ledet Olav til et møte med Herren, som brakte med seg et jordskjelv i Olavs liv. Dåpen i vann og i Ånd vasket ikke bare bort arvesynden og all annen synd Olav selv hadde begått. Dåpen vasket bort ett liv og erstattet det med et nytt liv som nå til fulle skulle leves. Nå skulle han bli mindre, ikke vokse seg sterk og stor; nå skulle han reise korset i eget land, ikke gå viking i andre land; nå skulle han verge farløse og enker, de syke, de uten forkjempere, ikke fremme egen ætt og venner; nå skulle han vinne ved å nedlegge sitt eget liv, ikke seire ved fienders blod; nå skulle hans død bli til liv – evig liv med Gud og løfte om evig liv for alle som siden skulle bo i dette land.
Det samme skjedde i vårt land og folk. Århundrer med ideer og skikker, strukturer som hadde fulgt generasjonene, forståelser av det gode liv og livets mening som hadde stått støtt her nord ble satt til side og erstattet. Og erstattet med noe som radikalt skilte seg fra det som gikk forut. Og dette nye – det kristne – var slik at intet som stod det imot, kunne bestå. En blanding kom ikke på tale. Det hedenske måtte vike for at det nye, det gode, det sanne, det rettferdige skulle ta sin plass.
La oss her på Ringerike gå det liv i møte, som viste at det var mulig å gå fra synd og død til hellighet og liv.
Den samme absolutte omvendelse er det kristne livs kall og oppdrag. «Å gi sitt liv for sine venner», «å ta opp sitt kors», å si til Faderen i anger: «Jeg har syndet mot himmelen og mot deg», «å elske ens neste som en selv», blir ikke realitet i noe liv dersom det kun får plass på tirsdag. Alt som står det imot, må vike plass. La oss lære av Olav i denne forstand. La oss her på Ringerike gå det liv i møte, som viste at det var mulig å gå fra synd og død til hellighet og liv. Dersom Gud i Olav gjorde helgenkonge og trosforkjemper av viking og hedning, er det nok ikke lite vi i våre liv kan forvandle fra mørke til lys med samme Guds nåde.
Min oppfordring som biskop er dermed enkel: Bli med også neste år!
Dette er den første av fem valfarter i vårt bispedømme frem mot 2030: De neste fire årene skal vi besøke, som pilegrimer, fire andre steder knyttet til Olav i vår lokalkirke. Alle disse vil lære oss noe, alle vil peke på en annen del av Olavs liv, både det historiske og det trosmessige, og alle vil kunne hjelpe oss i vår Jesu etterfølgelse. Min oppfordring som biskop er dermed enkel: Bli med også neste år!
+Fredrik Hansen
Hole kirke, 26. juli 2025
Biskop Fredrik om Hellig Olav
Se Arnt Stefansens reportasje fra biskop Fredriks første pontikfikalmesse.
