Hopp til hovedinnhold

«Et livssynsåpent samfunn krever ikke at majoritetstradisjonens betydning tones ned.» «Når skolen er forpliktet på et verdigrunnlag forankret i kristen og humanistisk arv og tradisjon, bør dette også være tydelig gjenkjennelig i de innholdslistene som skal veilede skolens undervisning.» «Etter vår vurdering gjør de foreliggende utkastene ikke det i tilstrekkelig grad.» Dette er noen utdrag fra biskopenes høringssvar til Utdanningsdirektoratets forslag til innholdslister i musikk, norsk og samfunnsfag i den norske skolen. Under kan du lese hele høringsuttalelsen.

Publisert 30. april 2026 | Oppdatert 30. april 2026

Innholdslistene må gjenspeile skolens kristne og humanistiske verdigrunnlag

HØRINGSUTTALELSE FRA NORSK KATOLSK BISPERÅD OM UTDANNINGSDIREKTORATETS FORSLAG TIL INNHOLDSLISTER I MUSIKK, NORSK OG SAMFUNNSFAG
 

Norsk katolsk bisperåd takker for muligheten til å gi innspill til Utdanningsdirektoratets forslag til veiledende innholdslister.

Norsk katolsk bisperåd består av Norges to katolske biskoper, biskop Fredrik Hansen og biskop Erik Varden, som sammen utgjør Den katolske kirkes øverste ledelse i Norge. Den katolske kirke er, etter Den norske kirke, landets største trossamfunn, med om lag 174 000 registrerte medlemmer.

Gjennom århundrer har Den katolske kirke vært en bærende aktør i utviklingen av skole og utdanning i Europa, og den er – nest etter Kina – verdens største skoleeier. De katolske skolene har vært med på å forme Europas kulturelle og utdanningsmessige grunnstruktur.

Den katolske kirke eier i dag fem skoler i Norge: St. Sunniva skole i Oslo, St. Franciskus skole i Arendal, St. Eystein skole i Bodø, St. Paul skole i Bergen og St. Paul gymnas i Bergen. 

På denne bakgrunn har Norsk katolsk bisperåd et særskilt engasjement for skolens innhold, verdiformidling og kulturforankring.

Vi vil innledningsvis uttrykke støtte til intensjonen bak arbeidet. Ambisjonen om at innholdslistene «skal støtte skolenes arbeid med verdigrunnlaget, og bidra med felles referanserammer og økt innsikt i, blant annet felles historie, kulturarv og tradisjoner» er både god og viktig. Nettopp derfor er det vesentlig at innholdslistene faktisk gjenspeiler det verdigrunnlaget skolen er forpliktet på.

Etter vår vurdering gjør de foreliggende utkastene ikke det i tilstrekkelig grad.

Opplæringsloven slår fast at «Opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon».

Det samme understrekes i Overordnet del av læreplanverket, hvor det heter at kristen og humanistisk arv og tradisjon er en viktig del av landets samlede kulturarv og har spilt en sentral rolle i utviklingen av vårt demokrati. 

Også Grunnloven § 2 slår fast at «Verdigrunnlaget forblir vår kristne og humanistiske arv». 

Når skolen styres av disse rammene, kan ikke kristendommen være så usynlig som den er i de foreslåtte innholdslistene.

Dette handler ikke om forkynnelse, men om skolens mandat til å formidle kunnskap som gir elevene historisk og kulturell forståelse og bidrar til deres allmenndannelse.

Kristendommen kan ikke reduseres til noen få enkeltinnslag eller overlates til KRLE alene. Kunnskap om kristen tro, bibelfortellingene, salmetradisjonen, kirkemusikken, de historiske stedene og kristendommens samfunnsformende betydning er nødvendig for å forstå norsk språk, litteratur, kunst, musikk, rettsutvikling, høytider, historie og samfunnsliv. Når denne sammenhengen i liten grad kommer til uttrykk i listene, svekkes listenes evne til å gi elevene nettopp «felles referanserammer og økt innsikt i, blant annet felles historie, kulturarv og tradisjoner», som er det uttalte målet for arbeidet.

Et livssynsåpent samfunn krever ikke at majoritetstradisjonens betydning tones ned. Tvert imot forutsetter en livssynsåpen skole at elevene får kunnskap om de tradisjonene som faktisk har formet landet, samtidig som de også blir kjent med minoriteter, urfolk og det kulturelle og religiøse mangfoldet i dagens Norge. 

Å utelate eller sterkt nedtone kristendommens betydning er derfor ikke nøytralitet, men en form for kulturell og historisk forvrengning.

Norsk katolsk bisperåd vil på denne bakgrunn uttrykke støtte til høringsinnspillene fra Kristne Friskolers Forbund, med deres konkrete forslag til forbedringer. Vi vil også uttrykke støtte til høringssvaret fra St. Franciskus skole, som gir relevante og praksisnære innspill til hvordan innholdslistene kan styrkes. Samlet viser disse innspillene at det er fullt mulig å forbedre listene slik at de blir bedre forankret både faglig og i skolens eget verdigrunnlag.

Vi vil særlig understreke behovet for:
– at kristen tro og kristen kulturarv får en tydeligere plass i innholdslistene
– at kristendommens betydning behandles som en sammenhengende kultur- og samfunnsformende tradisjon, ikke bare som enkeltstående innslag
– at elevene i større grad får møte bibelske fortellinger, kristne tekster, salmer og kirkemusikalske uttrykk som har preget – og preger – norsk språk, kultur og samfunn
– at innholdslistene revideres slik at de bedre samsvarer med opplæringslovens formål, læreplanverkets overordnede del og Grunnlovens verdiforankring

Norsk katolsk bisperåd anbefaler derfor at de veiledende innholdslistene revideres før de tas i bruk.

Når skolen er forpliktet på et verdigrunnlag forankret i kristen og humanistisk arv og tradisjon, bør dette også være tydelig gjenkjennelig i de innholdslistene som skal veilede skolens undervisning.

Norsk katolsk bisperåd ser frem til videre dialog og bidrar gjerne med faglig kompetanse fra Den katolske kirkes side.

 

Oslo og Trondheim, 17. april 2026

                                          

                        ✠ Fredrik Hansen                                              ✠ Erik Varden OCSO

                          Biskop av Oslo                                        Biskop-prelat i Trondheim stift

                                                                                   Apostolisk administrator i Tromsø stift