St. Mikael menighet, Hammerfest
Artikkelen har vært trykket i kirkebladet "Broen" nr. 3/2009, og er en del av serien "Våre menigheter".
Takket være Nordpol-misjonen på Altagård fikk Hammerfest tidlig kontakt med den katolske kirke (1856). Den første prosten begynte å virke i 1872. Men allerede flere år før den tid hadde misjonærene i Alta sikret seg en eiendom sentralt i Hammerfest.
Den første presten var ikke fast bosatt her, men besøkte byen periodevis. Pastor Kjeldsberg fra Gjesvær ved Nordkapp regnes som den første sogneprest i byen, noe vi er meget stolte av.
I 1878 ble den første St. Mikael kirke vigslet. I 1880 kom St. Elisabethsøstrene senhøstes i et forrykende uvær. De ble fort populære da de dro hjem til folk og tok seg av og pleide de syke uten å ta betaling. Kort tid etterpå ble innviet et helt nytt hospital. Søstrene på hospitalet hadde sitt virke her til 1980. Elisabethsøstrene var også drivkraften i menighetsarbeidet.
I 1885 ble en helt ny kirke innviet, og den stod til raseringen av Finnmark i 1944-45.
Katolsk skole eksisterte fra 1880-årene til nedleggelsen i 1929. Mange av elevene var protestanter. Da antall katolikker i Alta var blitt meget redusert pga. dødsfall og emigrasjon til Amerika, ble Altagård solgt i 1898. På mange måter var Hammerfest dermed blitt alene.
Krig og gjenoppbygging
I begynnelsen av 1930-årene overtok Misjonærene av den Hellige Familie virksomheten i Nord-Norge. I 1935 ble det bygd et helt nytt hospital. Ved de tyske troppenes tilbaketrekning fra Finland og Finnmark, ble den katolske kirke i likhet med resten av byen nedbrent. Etter krigens slutt ville befolkningen tilbake til Hammerfest selv om det bare var noen brakker oppført. Elisabethsøstrene var allerede i 1948 i fullt arbeid i sitt midlertidig brakkehospital. Søstrene var også primus motor ved de populære juletrefestene for hele byens befolkning i brakketiden.
Det har alltid vært et godt samarbeid mellom den katolske og den protestantiske kirke i byen. Et eksempel er at dersom det manglet en organist til et bryllup eller begravelse, spilte den lutherske prosten mer enn gjerne. Fra brakketiden til den nye kirken ble innviet i 1958 ble søstrenes kapell brukt som sognekirke.
Vi vil ikke unnlate å nevne at i etterkrigstiden var det et meget aktivt menighetsliv. Vi vil gjerne fremheve det flotte kirkekoret som eksisterte både før og etter krigen. Mange av kormedlemmene var protestanter. Det sosiale fellesskapet var stort.
I dag
Selv om hospitalet er nedlagt, har vi fortsatt to Elisabethsøstre som er et fast syn i bybildet.
Vi tenker med vemod på Jesus Små Søstre, som etter 25 års virke forlot byen i 2002. De hadde en meget stor kontaktflate, og det er nok ikke bare vi katolske som savner dem.
St. Mikael menighet omfatter hele Finnmark, som i flateinnhold er større enn Danmark. Her er det vel 400 katolikker, som fordeler seg på over 30 land. I alt bor det vel mennesker 70.000 i fylket. Våre trosfeller med utenlandsk bakgrunn utgjør en viktig faktor i menighetslivet i dag.
Kirkens 50 års jubileum ble feiret på St. Mikaelsdagen i 2008, med besøk fra Alta, Honningsvåg og Vår Frues menighet i Tromsø, ved msgr. Torbjørn Olsen og Tromsøs kirkekor som sang under messen og på festen. Våre filippinske venner bidro også med flott underholdning. Til stede var også en representant fra Frelsesarmeen, metodistpresten, og den lutherske prosten.
Den katolske kirke i Hammerfest er vakkert utsmykket med alle rosenkransens mysterier avbildet i glassmalerier. Alt dette kan vi takke vår aktive sogneprest Wojchiech Egiert, som har vært her i over 15 år og som for noen år siden fikk kommunens kulturpris.
Velkommen!
De som tar seg en tur nordover, bør besøke den katolske kirke i verdens nordligste by. Følger man hovedgaten nordover, kan man ikke unngå å legge merke til Mariaparken foran kirken. Parken er omkranset av en steinmur med bronsetavler med inskripsjonen på 14 språk Fra nå av skal alle slekter prise meg salig.
Menighetsrådet i St. Mikael menighet