Bygg opp mitt hus

Den Fransiskanske Legorden (O.F.S.)

I Frans av Assisis fotspor

Frans hadde en livlig ungdomstid. Han opplevde en rekke kriser som resulterte i radikal omvendelse. En dag han ba i det lille kapellet San Damiano like utenfor Assisi, syntes det gamle krusifikset over alteret å tale til ham: "Gå, Francesco, og reparer mitt hus, for det er ved å styrte sammen."

Frans tok budskapet bokstavelig og murte San Damiano opp igjen. Senere var det Kirken han reparerte, for den stod i stort åndelig forfall. Fra 1200-tallet og frem til våre dager har Frans gjennom sine brødre og søstre fortsatt dette gjenreisningsarbeidet. Også mange legfolk strømmet til for å leve efter Frans' eksempel.

Den Fransiskanske Legorden ble grunnlagt i 1209 og stadfestet i 1221. Frans mante til omvendelse og besinnelse. Legordensmedlemmene utgjør et fellesskap som forplikter til en fransiskansk livsholdning. De lever sitt liv i verden, nært knyttet til Kirken, og bidrar slik til å være med i den stadige fornyelsen av Kristi Kirke.

Det evangeliske liv

Frans strebet fullt og helt efter å leve ifølge Kristi ord - og viste at det er mulig. Frans sendte sine brødre ut i verden to og to, barbente og uten penger, for å forkynne fred. Når de kom forbi et veikors eller en kirke, ba de den bønnen Frans hadde lært dem: "Vi tilber deg Kristus og lovpriser deg, fordi du ved ditt hellige kors har forløst verden."

Glede

Gleden var fremtredende. De spilte og sang og var fulle av munterhet. Bohemer kalte folk dem. For som Frans sa: "Hva annet er vel Guds tjenere enn hans spillemenn, hvis gjerning det er å dra hjertene oppover og fylle dem med åndelig glede."

Fred

For åtte hundre år siden gikk Frans rundt i Assisi og ønsket "Pax et Bonum" - fred og alt godt. Slik skulle brødrenes hilsen være, slik skulle de bringe sitt ønske om sann fred til alle. Selv i våre dager er Assisi et av kristenhetens viktigste sentre for fred. I 1986 inviterte paven åndelige ledere for verdens store religioner til fredskonferanse i Assisi.

Fattigdom

"Fru Fattigdom" sa til den hellige Frans: "Jeg gir deg den største gave: Ingenting." For Frans var ord og liv ett. I evangeliene fant han de ordene som ble rettesnor for brødrenes liv:

"Vil du være fullkommen, da gå bort og selg alt du eier, og del pengene ut til de fattige, - så får du en skatt i himlene. Og kom så og følg meg." (Mt. 19,21)

"Den som vil slutte seg til meg, han må gi avkall på sitt eget, ta opp sitt kors, og følge meg." (Mt. 16,24)

"Unngå å få penger i beltet, enten det er gull eller sølv eller kobber; ta ikke skreppe med på veien, heller ikke to kjortler, eller sko, eller stav; for en arbeider er sin kost verd." (Mt. 10,9-10)

Frans og brødrene hans kunne glede seg meget fordi de hadde forlatt så meget.

Som Kristus identifiserte Frans seg med samfunnets utstøtte, tiggerne og især de spedalske.

Kirken

I brevene til de troende fremhever Frans forholdet til Kirken og de hellige sakramenter.

I vårt århundre er Kirken efter det annet Vatikankonsil blitt seg bevisst å være Guds folk på vandring. Slik er vi alle kalt til å forkynne fred, en dyp indre ro og forankring i Kristus, gjennom våre liv i verden.

Solsangen

Frans' asketiske liv hadde undergravet helsen. Han var nesten blind, led av mange sykdommer og hadde smerter fra stigmatene han mottok på La Verna. I en hytte ved San Damiano skrev Frans i forkommen tilstand et mesterverk av en lovsang til Skaperen - Solsangen.

Den gir uttrykk for hans dype samfølelse med universet, naturen og skapningene. Kjent er hans broderlige forhold til dyrene. Han prekte for fuglene og mante til glede og takknemlighet - de sår og høster ikke, men den himmelske far før dem allikevel. Det var Frans som hadde idéen til å legge ut korn til fuglene og gi dyrene ekstra mat julenatten. Han regnes som vernehelgen for dyrene og økologien.

Illustrasjoner: Liv Benedicte Nielsen