Kommuner med minst 50 katolikker pr. 31.12.2004

Det er viktig å være klar over at dette er en oversikt over antall "tilskuddsutløsende" katolikker. Dette er på langt nær alle de katolikker som har lovlig og varig opphold i Norge. Se ellers kommentaren nedenfor.

Se også statistikker for tidligere år:

• 2003
• 2002
• 2001
• 2000
• 1999
• 1998
• 1997
• 1996
• 1995

* katolsk sognekirke i denne kommunen; # kat. kapell; + kat. messested

Kommentarer

Ved utgangen av 2004 hadde 89 kommuner minst 50 registrerte katolikker som det offentlige har godkjent som tilskuddsutløsende; elleve (11) færre enn året før. Tolv kommuner hadde minst 500 registrerte katolikker ved årsskiftet (én kommune færre).

I tre menigheter bodde flere katolikker i en annen kommune enn i den som sognekirken ligger i: Skien kommune (509) har 162 flere katolikker enn Porsgrunn, Sandefjord (375) har 68 flere enn Tønsberg, Rana (85) har 7 flere enn Vefsn.

Av de kommunene som har minst 50 katolikker, er de ti med høyest katolsk befolkningsandel Askim (2,53%), Oslo (2,51%), Rælingen (1,95%), Skedsmo (1,81%), Lørenskog (1,75%), Bergen (1,69%), Bærum (1,59%), Tinn (1,55%), Kristiansand (1,51%) og Moss (1,50%).

Nord for Dovre kommer Hammerfest høyest, med en katolsk befolkningsandel på 1,31 prosent.

Det må understrekes at tallene verken er sammenlignbare med fjorårets tall, eller med det man må regne som den reelle situasjon. Det offentlige har ved en forskriftsendring innført krav om dokumentasjon av alle medlemmer med fullt 11-sifret fødselsnummer, og det har vært store vanskeligheter med det. I én kommune førte vanskelighetene til at antallet "tilskuddsutløsende" sank fra 660 til 140 - og det er ingen tvil at det høyere tallet var det riktige (og antagelig lavere enn den reelle situasjon). Det har også vært problemer til at det offentlige har foretatt sin kontroll av medlemsmassen med feil stikkdato, slik at katolikker som hadde utvandret etter stikkdato 1. januar 2005, men før den feilaktige kontrolldatoen 11. oktober 2005, er blitt underkjent som utflyttede. Det er også en lang rekke uavklarte spørsmål, som den utstrakte offentlige tildeling av midlertidige personnummer (ikke tilskuddsutløsende) - de blir ikke automatisk "oppdatert" til vanlige personnummer etter at vedkommende får vanlig oppholdstillatelse.

Hva gjelder det reelle antall katolikker i Norge (personer som er katolsk døpt eller som har lovgyldig konvertert, og som ikke er lovgyldig utmeldt senere), kan det beregnes til å ligge såpass meget høyere at man som tommelfingerregel kan si at tallene og prosentandelene ovenfor kunne økes vesentlig for nesten alle kommuner - ja, fordobles i endel tilfeller.

Neste år vil et annet fenomen gjøre et innhugg på medlemsstatistikken. Da iverksetter det offentlige det prinsipp at dersom f.eks. en katolikk skulle være feilaktig oppført som medlem i Den norske kirke eller i et annet trossamfunn, eller hos humanetikerne, vil tilskuddet ikke utbetales. Det vil innebære betydelige besparelser for det offentlige, men det er i strid med alminnelig rettsoppfatning "å rette baker for smed". Et forslag fra den katolske kirke (Trondheim Stift) til oppklarende undersøkelsesprosedyrer ved avdekking av dobbeltregistrering har departementet ikke villet gå inn på. Det vil også bli et tallmessig tiltagende problem at selvmotsigelser og huller i lovverket selv er med på å produsere dobbeltregistreringer. Dette er problemer som Den katolske kirke har påpekt ved en rekke anledninger, uten at noe særlig er blitt gjort fra offentlig hold for å skaffe seg overblikk over fallgrubene og utvikle lovmessige og datamessige løsninger for å avskjære dem.