Fasteaksjonen 2024: Kjøkkenhager gir gode resultater

Kjokkenhage-pa-Sri-Lanka-1536x961.jpg

MAT PÅ SRI LANKA: Issatheen deltar i Caritas' matsikkerhetsprosjekt i Mannar. Her viser han frem kjøkkenhagen sin. Foto: Caritas Mannar

 

Gjennom matsikkerhetsprosjekter i Afrika, Asia og Latin-Amerika har Caritas bidratt til bedre levekår for 406 818 medmennesker de siste fem årene.

 

Tekst: Anette Skomsøy, Caritas Norge

 

Vi lever i en utfordrende tid preget av tre kriser – krig, klimaendringer og økonomiske nedgangstider. Fattigdommen øker og tvinger stadig flere ut i sult. Det gjør Caritas sitt arbeid viktigere enn noen gang.

Målet i prosjektene har vært å hjelpe småskala bønder og deres familier ut av fattigdom og sult ved å gjøre dem i stand til å produsere mer mat, selge produktene for en bedre pris på markedet og styrke motstandskraften deres når tørke, flom og konflikt rammer.

Prosjektene er gjennomført i åtte av våre samarbeidsland – Zambia, Uganda, DR Kongo, Mali, Niger, Nigeria, Sri Lanka og Colombia.

– Det er oppnådd svært gode resultater, til tross for krevende kontekster. I landene der fattigdom og sult har økt drastisk de siste årene har deltagerne i våre prosjekter ikke bare vært skånet, men de har klart å blomstre. De spiser flere og mer næringsrike måltider, og inntektene har økt, sier Tale Hungnes, utenlandssjef i Caritas Norge.

 

Bilde 3.jpg

VANNER FOR FREMTIDEN: Kjøkkenhagene har gitt kvinner egne inntekter som de kan investere i barna sine. Foto: Caritas

 

Økte levekår til tross for krisetid

Ett av prosjektene er gjennomført på Sri Lanka som har gjennomgått sin verste økonomiske krise. Underinvestering i lokal matproduksjon og importavhengighet er to utløsende årsaker.

I mangel på valuta ble det innført importforbud av kunstgjødsel over natten. Bønder ble bedt om å bruke lokal organisk gjødsel, nærmest over natta og uten opplæring, som bidro til omfattende avlingssvikt og matmangel i et land som har alle forutsetninger for å kunne brødfø egen befolkning. Dermed måtte mat importeres, og prisene på mat skjøt i været.

Den økonomiske krisen fører til at mange sliter med å livnære seg som følge av færre strøjobber. Samtidig har levekostnadene økt betraktelig. Selv basisvarer som ris og belgfrukter har blitt for dyrt for mange. Dette tvinger folk til å spise mindre og en alvorlig sultkrise truet.

– Til tross for store utfordringer har vi, gjennom våre programmer på Øya, bidratt til å øke levekårene til 28 600 familier, nærmere bestemt 142 000 personer. I snitt var 95 prosent av deltakerne matusikre da prosjektet startet i 2018. Fem år senere er tallet redusert til 14 prosent. I samme periode økte antall førskolebarn med tilgang til ernæringsrik mat fra 25 til 83 prosent, sier Hungnes.

 

Irrigasjon-i-Niger-1536x1024.jpg

IRRIGASJON I NIGER: Ansatte i Caritas installerer vanningssystem i en åker. Foto: Caritas Niger

 

 
Kjøkkenhager og selvhjelpsgrupper

En viktig suksessfaktor har vært muligheten til å dyrke mat i egen hage og kjøkkenhager. Det samme gjelder opprettelsen av 2 838 selvhjelpsgrupper, som har fungert som spare- og låneforeninger. Det igjen har gitt deltakerne bedre kredittilgang, mulighet til å investere i produksjonen og renteinntekter.

Kjøkkenhagene finner vi i igjen i alle prosjektene våre og er sterkt medvirkende til de gode resultatene vi har oppnådd. I disse, som hovedsakelig drives av kvinner, har man produsert nok og næringsrik mat til å brødfø hele familien og også produsert overskudd som kunne selges.

– Ved å bruke lavteknologiske vanningssystemer, har de ikke blitt rammet av tørke og har vært beskyttet for flom. Kjøkkenhagene har også gitt kvinnene egne inntekter og større økonomisk frihet som de har investert i barna og i deres skolegang, avslutter Hungnes.

 

Resultatene fra de åtte landene viser at Caritas fra 2018 til 2023 har bidratt til:

- 27 prosent reduksjon i underernæring hos barn under fem år.

- Økning i skoledeltagelse på 16 prosent.

- 46 prosent reduksjon i matusikkerhet.

- Antall husholdninger som har gått fra to til tre måltider per dag har økt med 62 prosent.

- Antall husholdninger med variert diett har økt med 46 prosent.

- 79 prosent av husholdningene har økt sine inntekter, og 92 prosent har tilgang til kreditt.

- 83 prosent av husholdningene har tatt i bruk klimasmarte landbruksteknikker, noe som har bidratt til en langt mer bærekraftig matproduksjon.

 

Støtt fasteaksjonen!

Fasteaksjonen er en årlig innsamlingsaksjon til Caritas sitt arbeid. Men det handler om mer enn penger. Hvert år setter vi søkelys på fattigdom, sult og utenforskap – og hvordan vi sammen kan gjøre verden litt bedre og mer rettferdig. Sammen kan vi hjelpe fattige småskalabønder, mennesker i nød og andre sårbare i samfunnet. Fasten varer i 40 dager fra askeonsdag og til og med påskeaften. For hver krone som samles inn, kan vi hjelpe mennesker som virkelig trenger det.

 

Streamingbilde 2.jpg

 

Dette går pengene til

«Håp i små handlinger for det felles gode» er årets tema. Håpet ligger i at hvis vi står sammen, avstår fra noen goder og gir med glede, vil hverdagen bli bedre for mange mennesker i sårbare situasjoner, både i inn- og utland. Caritas-nettverket har bærekraftige tiltak over hele verden som redder liv og hjelper mennesker ut av fattigdom og utenforskap. Globalt hjelper Caritas Norge mennesker i nød, bidrar til å bekjempe sult og ekstrem fattigdom og arbeider for fred og forsoning. I Norge arbeider Caritas for at innvandrere skal bli tatt imot på en god måte i det norske samfunnet, bli integrert og inkludert i arbeidslivet. Hovedmålgruppen for det nasjonale arbeidet er arbeidsinnvandrere og flyktninger i sårbare situasjoner.

 

Les mer