Den hellige August Andreas Martínez Fernández (1910-1934)

En av Asturias-martyrene eller Turón-martyrene

Den hellige August Andreas (sp: Augusto Andrés) ble født som Romanus Martínez Fernández (sp: Román) den 6. mai 1910 i Quintana de los Prados i bispedømmet Santander i Cantabria i Spania. Han var foreldrenes eneste sønn og mistet tidlig sin far, som var profesjonell soldat. Fra han var svært ung gikk han på skolen San José som De la Salle-brødrene drev i Santander. Han var en bestemt ung mann, men vennlig og sjenerøs.

Skolebrødrene fra kongregasjonen Brødre av Kristne skoler (Institutum Fratrum Scolarum Christianorum – FSC) er i USA kjent som Kristne brødre og i resten av verden som De la Salle-brødrene. Instituttet ble grunnlagt i 1680 av den hellige Johannes Baptist de la Salle. Formålet var gratis undervisning av gutter, særlig fra fattige familier, og det var den mest moderne skoleordenen i Kirken. Selv om De la Salle selv var prest, var han nøye med å påse at brødrene ikke ble presteviet, de avla fornybare løfter og ble opplært til lærere for forskjellige oppgaver og typer av elever.

Romanus var rundt 11 år gammel da han fortalte sin mor og sine søstre at han tenkte på å gå inn i ordenen. Moren prøvde å få ham bort fra den ideen og nektet ham til slutt, for hun hadde nettopp mistet sin mann og klarte ikke tanken på å sende bort sin eneste sønn. Samme år ble han svært syk, og legen sa det var alvorlig. Han anbefalte moren at Romanus fikk de siste sakramentene. Den kvelden som syntes å bli hans siste, våknet han plutselig og sa smilende til moren: «Mamma, lov at du vil la meg dra til Bujedo» (De la Salle-brødrenes aspirantskole). Moren fikk nesten ikke frem et ord, men klarte å si: «Det forsikrer jeg deg».

Fra den kvelden sank feberen og han kom seg raskt. Moren holdt sitt løfte, og den 8. august 1922 dro han sammen med noen andre til Bujedo, tolv år gammel. Moren fortsatte å håpe at han en dag ville angre seg og komme tilbake. Det gjorde han ikke, men det smertet ham alltid at moren var motstander av det valg han hadde tatt. Han påbegynte novisiatet den 3. februar 1926 med ordensnavnet August Andreas (sp: Augusto Andrés), og han avla sine første løfter den 15. august 1927. Han avla treårige løfter i 1929, men han rakk aldri å avlegge sine endelige løfter.

Sommeren 1929 var han ferdig med utdannelsen og ble sendt til sin første lærerpost på skolen Nuestra Señora de Lourdes i Valladolid, hvor han ankom den 24. august 1929. Denne skolen ble senteret for hans arbeid og apostolat, bortsett fra skoleåret 1932-33, da han var i Palencia og avtjente verneplikten i en motorsykkelbrigade. Han vendte tilbake til Palencia, men han ble alvorlig syk av lungebetennelse og måtte tilbringe en tid på sykestuen i Bujedo. Da han ble frisk, ble han sendt til Turón i 1933 da hans tidligere skole ble stengt av regjeringen. Der ble han til sin død.

Begynnelsen på 1930-tallet var en svært vanskelig tid i spansk historie, både sosialt og politisk. I 1931 var monarkiet avskaffet og Den andre spanske republikk innført. Den republikanske (venstreorienterte) regjeringen startet en kampanje mot det katolske skolevesenet, og forfølgelsen av prester og ordensfolk begynte. Borgerkrigen i Spania brøt ut den 18. juli 1936 med Francos militærkupp. For bakgrunn, se Martyrer fra Den spanske borgerkrigen.

I 1933 ble broder Kyrill Bertrand Sanz Tejedor betrodd ledelsen av skolen «Vår Frue av Covadonga» i Turón i provinsen Asturias i Nordvest-Spania, etter at regjeringen hadde bestemt at de katolske skolene skulle sekulariseres. Turón var en kullgruveby rundt to mil fra provinshovedstaden Oviedo, og skolen var opprettet for sønner av gruvearbeiderne i byen. I henhold til ordensgrunnleggerens tradisjon var undervisningen gratis. Turón var et senter for det antiklerikale hatet i årene før utbruddet av Den spanske borgerkrigen, og skolen var en torn i øyet på de radikale som styrte byen, på grunn av den religiøse innflytelse den øvet på de unge. De la Salle-brødrene drev i alt 14 skoler i regionen Asturias. De var kjent for å ignorere forbudet mot religionsundervisning, og de fulgte åpent sine studenter til søndagsmessen. Deres innflytelse i byen var bemerkelsesverdig, og snart sendte flertallet av familiene barna sine til denne skolen.

Den nye direktørens ankomst satte nytt mot i brødrene i kommuniteten, som var temmelig engstelige for hva som kunne komme til å skje. Alle hadde nylig ankommet, i sivile klær for ikke å fremprovosere unødvendige episoder. I denne situasjonen gjennomgikk broder Kyrill Bertrand sommeren 1934 en 30-dagers retrett med åndelige øvelser i Valladolid sammen med andre skoleledere i ordenen, for å væpne seg med mot og kraft foran de truende sammenstøtene med troens motstandere. Noen uker senere gikk han sammen med syv medbrødre og lidelsesfeller modig martyriet i møte.

Den 4. oktober 1934 brøt det ut revolusjon i Asturias, og den 5. oktober ble alle i kommuniteten arrestert sammen med sin kapellan, den hellige pasjonistpresten Innocent Canoura Arnau. Tidlig om morgenen klokken 1.30 den 9. oktober ble de alle henrettet. For detaljer, se Asturias-martyrene.

Etter at revolusjonen i Asturias var slått ned den 19. oktober 1934, ble martyrenes jordiske rester gravd opp den 21. oktober og identifisert på grunnlag av vaskerimerkene i undertøyet. De ble lagt i hver sin kiste og gravlagt på en annen del av kirkegården. Martyrenes relikvier ble flyttet den 25. februar 1935; de åtte De la Salle-brødrene til Bujedo og Innocent Canoura til pasjonistenes kirke i Mieres.

De åtte skolebrødrene og deres skriftefar Innocent Canoura Arnau kalles Asturias-martyrene eller Turón-martyrene. Den 7. september 1989 undertegnet paven dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som anerkjente deres martyrium in odium fidei («av hat mot troen»). De fikk dermed tittelen Venerabilis, «Ærverdige», og de ble saligkåret den 29. april 1990 av pave Johannes Paul II i Roma sammen med to andre spanske martyrer: den salige De la Salle-broderen Jakob Hilarius Barbal Cosan og den salige ordenssøsteren Maria Mercedes Prat y Prat fra kongregasjonen St. Teresa av Jesus' selskap.

For å bli helligkåret trengs det et mirakel på de saliges forbønn. Det nødvendige miraklet skjedde allerede den dagen de ti spanske martyrene ble saligkåret i 1990. En ung jente fra Managua i Nicaragua, den 25-årige Rafaela Bravo Jirón, kjempet for sitt liv – hun led av livmorkreft. Legene på sykehuset Berta Calderón hadde gitt henne opp og ga henne maksimalt to uker å leve. Hennes mann, som hadde gått på De la Salle-skolen i Leon, fikk det råd av brødrene der å be innstendig til de nye salige. Fra den 11. til den 29. april 1990, den dagen saligkåringen fant sted, ba han daglig to novener og ba om martyrenes forbønn.

Om kvelden den 29. april fikk Rafaela voldsomme smerter og trodde at hennes siste time var kommet. Men i stedet utsondret kroppen en merkelig masse, og dagen etter var hun helt frisk. Leger, vitenskapsmenn, teologer og kirkerettseksperter som har studert saken, har erklært at helbredelsen er mirakuløs og vitenskapelig uforklarlig og at den skjedde etter forbønn fra Turón-martyrene. Rafaela har aldri siden hatt noen symptomer eller plager av noe slag.

De åtte skolebrødrene fra Turón ble helligkåret sammen med Innocent Canoura Arnau og Jakob Hilarius Barbal Cosan den 21. november 1999, på Kristi Kongefest, av pave Johannes Paul II i Peterskirken i Roma. Asturias-martyrenes minnedag er 9. oktober.