Den hellige Birinus av Dorchester (~600-~650)

Den hellige Birinus (Birin, Berin) ble født rundt år 600, trolig i Frankrike, men muligens i Lombardia i Nord-Italia. Han kan ha hatt germansk opphav, noe navnet Birin antyder. Han var prest og blir vanligvis beskrevet som benediktiner (Ordo Sancti Benedicti – OSB) og munk i Andreasklosteret i Roma. Han tilbød seg å reise utenlands som misjonær, og i 634 ble han sendt fra Roma av pave Honorius I (625-38) for å fortsette evangeliseringen av England i kjølvannet av den hellige Augustin av Canterburys misjon. På veien nordover ble han konsekrert til biskop for denne oppgaven i Genova av erkebiskop Asterius av Milano.

Han ble bedt om «å spre den hellige troens såkorn i de fjerneste områdene av England hvor ingen lærere hadde vært tidligere». Det er ikke klart hvorfor paven fant det nødvendig å sende en konsekrert biskop fra Italia for denne oppgaven, uavhengig av den kirkelige strukturen som var satt etablert fra Canterbury. Det finnes ikke noen opptegnelser om noen kontakt mellom Birinus og Canterbury. The Anglo-Saxon Chronicle kaller ham «den romerske biskopen», noe som kan indikere at hans nærvær ikke var bare velkomment for det engelske hierarkiet.

Den hellige Birinus konsekreres av erkebiskop Asterius, glassmaleri i Dorchester Abbey

Birinus gikk i land i Portchester og reiste nordover forbi de kristne kelterne i Hampshire til Silchester. Hans plan var å forkynne i The Midlands, de «indre delene» av England, der ingen misjonærer ennå hadde vært. Men han fant at vestsakserne (Gewissae) i Wessex fortsatt var hedninger, så han avgjorde at han måtte arbeide blant dem i stedet. Han ble sendt til vestsaksernes hedenske kong Cynegils (611-42) på hans eiendom i Berkshire Downs, trolig i Cholsey i Berkshire. Kongen valgte Churn Knob (Blewbury i Berkshire) som sted for biskopens første preken. Han må ha tenkt at denne gamle hedenske plassen var et passende sted å skremme nykommeren.

Men Birinus var uforstyrret og klarte til og med å overbevise kongen om kristendommens fortjenester. Kongen tillot ham da å forkynne i hele kongeriket, men det tok en stund før han selv ble fullstendig omvendt. Birinus arbeidet deretter som omreisende predikant.

Kong Cynegils prøvde på den tiden desperat å slutte en allianse med den mektige og hellige kong Osvald av Northumbria (634-42). Han håpet at de to sammen kunne bekjempe de hatede mercerne. Cynegils arrangerte forhandlinger i sitt palass i Easthampstead i Berkshire, og kongen av Northumbria reiste ned for å møte ham. Da han kom til Finchampstead i Berkshire, ble kongen tørst og ba om vann. Da sprang kilden The Holy Dozell's Well (eller St. Oswald's Well) straks frem med friskt kildevann for kongen.

Birinus døper kong Cynegils med kong Osvald som gudfar

Ved de kongelige forhandlingene var Osvalds eneste ankepunkt at han var kristen og derfor ikke ville gå i allianse med en hedning. Dermed avgjorde kongen av Wessex at det var på tide å bli døpt inn i den nye kirken. Han gikk også med på at alliansen kunne befestes ved at Osvald giftet seg med Cynegils' datter, som senere ble kalt Kyneburga (Cyneburga). Det ble sendt bud på biskop Birinus, og senere i 635 døpte han kongen og hans familie i den nærliggende Fountain Garth i Bracknell i Berkshire, og Osvald var Cynegils' fadder.

Like etter fikk biskop Birinus tillatelse av kongene Osvald og Cynegils til å etablere sitt bispesete i Dorcic eller Dorchester ved Themsen i Oxfordshire, hovedstaden i Wessex. Dette var en blomstrende romansk-britisk by som lå ved vei og elv, midt i senteret av en tett angelsaksisk bosetting. Denne Dorchester-on-Thames i Oxfordshire må ikke forveksles med Dorchester, hovedstaden i Dorsetshire. Birinus bygde en katedral der – den opprinnelige katedralen var en liten trekirke. Han bygde også andre kirker i området, og flere kirker i Wessex hevder å ha blitt grunnlagt av Birinus: St. Mary's i Reading i Berkshire, St. Helen's i Abingdon i Berkshire og sognekirken i Taplow i Buckinghamshire, hvor det blir sagt at Birinus døpte de lokale sakserne i Bapsey Pond, men ingen av de eksisterende kirkene er med sikkerhet grunnlagt av Birinus, med et mulig unntak for Wing i Buckinghamshire.

Det kongelige følget reiste nordover for å se på stedet, og på veien uttrykte mange av hoffmennene også et ønske om å bli kristne. Ved kryssingen av Themsen ved Brightwell i Berkshire nær Dorchester sørget Birinus for at en stor del av hoffet ble døpt en masse. Kongens sønn Cwichelm var først motvillig, men i 636 omvendte Birinus Cwichelm og i 639 Cwichelms sønn Cuthred.

Den hellige Beda den Ærverdige forteller at Birinus bygde kirker og «kalte mange til Herren ved sitt hellige arbeid. Han var en god og rettferdig mann, som når han utførte sitt arbeid, mer var ledet av en medfødt kjærlighet til dyder enn av det han hadde lest i bøker». Mange mennesker ble døpt av Birinus i hans femtenårige apostolat, og han kalles «Wessex' apostel». Birinus hadde en stor hengivenhet for Herrens legeme, noe som vises i fortellingen om hvordan han gikk på vannet for å hente det corporalet som han fikk av pave Honorius og som han alltid bar Det hellige sakrament i.

Kong Cynegils døde i 642, og rundt fem år senere inviterte den nye kongen, Cenwalh (Coenwalh, Coinwalch, Kenwalch) (642-54; 658-72), Birinus til å etablere en viktig kirke i Winchester, og mot slutten av sitt liv vigslet Birinus i 648 katedralen i Winchester. Byens økende betydning gjorde det åpenbart at den ville bli det kirkelige senteret i kongedømmet.

Birinus var biskop av Dorchester til sin død, etter tradisjonen en 3. desember i eller rundt 650. Han ble gravlagt i Dorchester. Hans grav der ble raskt et valfartsmål. Den hellige Agilbert (Egelbert) kom fra Gallia til Wessex som misjonær i 650, og kong Cenwalh ble så imponert over ham at han ga ham bispesetet Dorchester, som nettopp var blitt ledig etter Birinus' død. Selv om Agilbert var berømt for sin kunnskap og flid, snakket han ikke dialekten i Wessex. Dette var den angivelige grunnen til at Cenwalh rundt 660 delte sitt kongedømme i to bispedømmer og etablerte den innfødte sakseren Wine som biskop av Winchester uten å konferere med Agilbert.

I virkeligheten samsvarte delingen av bispedømmet med grensene for de to vestsaksiske stammene som kom til Wessex fra hver sin kant, den ene fra East Anglia (Norfolk og Suffolk) og langs Themsen, den andre fra kontinentet via Southampton. Men Agilbert ble fornærmet og reiste sin vei og skal ha blitt etterfulgt som biskop av en Ætla fra Whitby, men det finnes ingen spor av noen biskoper i Dorchester etter 660. Byen begynte å forfalle, og sammen med deler av Berkshire ble den innlemmet i Mercia. Under de danske vikingangrepene på 870-tallet ble bispesetet flyttet tilbake fra Winchester til Dorchester under den saksiske biskop Wulfwig. Byen ble gjenopplivet som et bispesete for Mercia, og det var det helt til 1085, da bispesetet for Mercia ble overført til Lincoln.

I 670 ble biskop Wine forvist fra Winchester etter strid med kong Cenwalh og ble i stedet biskop av London, og en tid sto Winchester uten biskop. Kongen inviterte Agilbert tilbake til Wessex, men han sendte sin nevø Leuthere (Eleuterius) i stedet og anbefalte at han ble valgt til biskop. Leuthere var biskop fra 670 til 676 og ble etterfulgt av den hellige Hedda (676-705).

Den hellige Birinus' rekonstruerte gravmæle i Dorchester Abbey, Oxfordshire, England

Biskop Hedda av Winchester overførte Birinus' relikvier til Winchester rundt 690. Der ble de hele middelalderen, men de ble lagt i et skrin av sølv og gull den 4. september 980 av den hellige Ethelwold. De ble overført til enda en ny grav i 1150 av Henrik av Blois. Tidlig på 1200-tallet hevdet Augustinerkorherrene i Dorchester at de hadde relikvier av Birinus. En undersøkelse ble foretatt i 1224 etter tilskyndelse av pave Honorius III (1216-27) og presidert over av kardinal Stefan Langton, men uten resultat. Mirakler, visjoner og legemet til en biskop, helt sikkert ikke Birinus', ble fremvist i Dorchester, og tidlig på 1300-tallet ble det bygd et gravmæle av høy håndverksmessig kvalitet, og pilegrimer besøkte begge gravene. Gravmælet i Dorchester er nylig restaurert.

Feiringen av Birinus' fest var ikke så utbredt som han hadde fortjent, og den var ikke i Sarum-kalenderen. Hovedsentrene for hans kult var Winchester, Dorchester og Abingdon, og de tidligste bevis for den var en kalender i Winchester fra sent på 800-tallet. Sent på 1000- og 1100-tallet ble prekener og biografier skrevet av Goscelin, Henrik av Avranches og andre, og de er bevart i manuskripter fra Abingdon og Winchester. På denne tiden var Dorchester blitt redusert til en landsby.

Birinus' navn ble ført inn i Martyrologium Romanum sent på 1500-tallet. Hans minnedag er 3. desember (5. desember nevnes også), med en translasjonsfest den 4. september. Hans navn står i Martyrologium Romanum.

Dorchester-on-Thames er i dag en landsby med rundt tusen innbyggere tretten kilometer sørøst for Oxford. Dorchester Abbey, den tidligere katedralen som senere ble et augustinerkloster, er i dag en stor anglikansk sognekirke. Dagens bygning stammer fra 1100-1300-tallet. Katolikkene i Dorchester æret sin skytshelgen med et vakkert kapell i 1849. Berinsfield, en landsby ved Dorchester, er oppkalt etter ham. Det samme er Berin's Hill, hvor han skal ha blitt bitt av en orm.