Den hellige Barnard av Vienne (778-841)

Den hellige Barnard (Bernard) ble født i 778 i landsbyen Spinosa i provinsen Lyonnais i Frankrike, nå departementet l'Ain i regionen Rhône-Alpes. Landsbyen har siden 1000-tallet hatt navnet Saint-Barnard etter sin store sønn. Andre kilder nevner imidlertid Izernore, en annen landsby i l'Ain, som hans fødeby. Barnard kom fra en adelsfamilie med store eiendommer nær Lyon, og de var i stand til å gi ham en utmerket utdannelse. Han ble utdannet ved hoffet til den salige keiser Karl den Store (768-814; keiser fra 800). Han giftet seg etter ønske fra sin far og ble i 796 offiser i Karl den Stores tjeneste.

Etter at han hadde vært syv år i hæren, døde hans foreldre, og han ble da kalt tilbake. Foreldrenes død gjorde stort inntrykk på ham, og han delte alt han eide i tre og ga en del til Kirken, en del til de fattige og en del til sine barn. Rundt 800 trakk han seg tilbake til ødemarken i Ambronay i Bugey, hvor det lå et fattig kloster. Han kjøpte det, restaurerte det og utvidet det, og i 803 trådte han selv inn i dette klosteret som benediktinermunk (Ordo Sancti Benedicti – OSB). Samtidig trådte hans hustru inn i et nonnekloster i Spinosa. Da abbeden døde i 805, ble Barnard valgt til ny abbed i sitt kloster.

I 811 ble Barnard mot sin vilje valgt til erkebiskop av Vienne i Øst-Frankrike etter den hellige Wolferius (Volfère), og han aksepterte valget først etter uttrykkelig ordre fra Karl den Store og den hellige pave Leo III (795-816). Han ble konsekrert av erkebiskop Leitrade av Lyon. Han fremhevet seg ved sin lærdom og fromhet og insisterte på streng monastisk disiplin. Selv om han var noe ubetenksom i sin politiske aktivitet, ble han en av de mest innflytelsesrike biskopene i sin tid. Han deltok i skrivingen av Karl den Stores kapitularier (dekreter eller lover), og han assisterte Agobard i et verk om jødisk overtro.

I 824 deltok han på konsilet i Paris, som var innkalt av keiser Ludvig den Fromme (813-40) etter anmodning fra pave Eugenius II (824-27) i håp om at den frankiske Kirken skulle komme til enighet med Østkirken om den ærbødigheten som skulle være de hellige bilder til del.

Keiser Ludvig hadde allerede i 817 delt sitt rike mellom de tre sønnene av første ekteskap. Men senere giftet han seg igjen med den bayerske prinsesse Judith, og i 823 fødte hun keiseren hans fjerde sønn, Karl (senere «den Skallete»). På riksforsamlingen i Worms i 829 meddelte Ludvig at hans yngste sønn skulle få hertugdømmet Alemannia av den eldste sønnen Lothars arvedel. Dette motsatte de andre sønnene seg, og det ble innledningen til en bitter familietvist som svekket keiserens autoritet og skulle føre til deling av riket.

I denne striden virket Barnard som rådgiver, og i likhet med mange prelater var han en sterk tilhenger av imperiets enhet. I likhet med Agobard av Lyon stilte han seg på den eldste sønnen Lothars side og var en av de prelatene som avsatte keiseren i Compiègne og dømte ham til en offentlig bot. Men Ludvig tok snart makten tilbake og i 829 ble Barnard nødt til å flykte fra sitt bispesete, og han kunne ikke vende tilbake før i 837. Et nytt bispekonsil annullerte vedtakene fra Compiègne. Både Barnard og Agobard ble avsatt, men avsettelsen ble aldri iverksatt takket være Lothar, som hadde forsonet seg med sin far.

Etter at Barnard var kommet tilbake på sitt erkebispesete, holdt han seg borte fra politikken og viet seg utelukkende til sine pastorale plikter. Mellom 837 og 840 grunnla han et kloster i Romans-sur-Isère. Der trakk han seg tilbake, men da han kjente at døden nærmet seg, dro han tilbake til Vienne. Der døde han den 22. januar 841, 64 år gammel, og han ble gravlagt den 23. januar i klosteret i Romans. I tillegg til at han hadde stor innflytelse, var han også en av de frommeste prelatene i sin tid. Hans relikvier befinner seg i kirken Saint-Barnard i Romans-sur-Isère sør for Lyon. Denne byen har et område som heter Saint-Barnard etter ham.

Barnard ble helligkåret ved at hans kult ble stadfestet den 9. desember 1903 (gruppen «Theobald av Vienne og hans 16 ledsagere») av den hellige pave Pius X (1903-14). Hans minnedag er 23. januar. I noen kilder skrives hans navn som Bernard/Bernhard. Han er skytshelgen for landarbeidere.