Den salige Camillus Constanzo (1571-1622)

En av de 205 salige martyrene av Japan

Den salige Camillus Constanzo [Constanzi] ble født i 1571 i Bovalino i Calabria i Sør-Italia. Som ung mann tjente han under prins Albert under beleiringen av Ostende, og da han vendte tilbake til Italia, begynte han å studere jus i Napoli, men senere ga han opp disse studiene og sluttet seg til jesuittordenen (Societas Iesu - SJ) i provinsen Napoli den 8. september 1591. Etter å ha fullført sin utdannelse ble han presteviet i 1602. Han ble overført til den kinesiske misjonen og forlot Italia i mars 1603. Han kom til Macao i mars 1604, men siden det synes som om han ikke klarte å rette seg etter visse portugisiske reguleringer, ble han nektet adgang. Etter et års ventetid reiste han til Japan, og ankom til Nagasaki den 18. august 1605.

Innen et år snakket Camillus japansk og arbeidet blant de kristne i og rundt byen Sakai. Gud velsignet hans arbeid ved å gi ham 800 konvertitter. Men i 1614 utstedte shogunen Tokugawa Iyeyasu, som i kristne annaler er bedre kjent som Daifu Sama, et dekret som foreskrev forvisning av alle misjonærer, ødeleggelse eller stengning av alle kirker, konfiskering av kirkelig eiendom og forbud mot den kristne tro. Etter dette reiste rundt hundre av jesuittmisjonærene til Manila på Filippinene eller Macao i Kina, mens rundt 20 ordensbrødre tok en stor personlig risiko ved å bli igjen for å gjøre tjeneste for de japanske kristne.

Camillus dro til Macao, og i seks år studerte han buddhistiske tekster, og skrev på japansk et dusin pamfletter som tilbakeviste tesene i den buddhistiske religionen og to avhandlinger som forklarte den katolske tro. I slutten av 1621 var han ivrig etter å vende tilbake til Japan, og selv om prestene i Macao hadde tryglet ham om å bli, følte han at han måtte reise. Forkledd som soldat seilte han til Nagasaki, men da skipet kom til land, prøvde kapteinen å holde ham tilbake. Kapteinen hadde gjennomskuet forkledningen og ønsket å varsle distriktsguvernøren om at han hadde en prest om bord. Men samtidig var det to kristne der som hadde kjent presten i Sakai, og de gjenkjente ham og fikk ham trygt i land.

Camillus valgte øya Hirado i det vestlige Japan som sitt misjonsområde, og der møtte han japaneren Augustin Ota, som han gjorde til sin kateket og ledsager. Sammen besøkte de øyene utenfor vestkysten av Japan samt deler av fastlandet. Men deres aktive samarbeid varte bare i noen måneder. En kristen kvinne som bodde i Ikitsuki ville gjerne omvende sin hedenske mann, og da hun hørte at p. Constanzo var på øya, overtalte hun mannen til å høre ham preke. Mannen bare lot som om han var interessert, for da han fikk vite hvor presten bodde, ga han denne informasjonen til den lokale guvernøren. Politiet sporet presten til øya Uku, og både han og Augustin ble arrestert den 24. april 1622 og sendt til fengselet i Ikinoshima.

Augustin fikk tillatelse fra jesuittenes provinsial i Japan til å bli opptatt i jesuittordenen i fengslet av Camillus, og dagen før sin død avla han de tre løftene som legbror. Etter fire måneder i fengsel ble Augustin halshogd den 10. august 1622, og hans lik ble slengt i sjøen. Camillus Constanzo hadde enda en måned igjen å leve. Han ble overført til Tabira, som har utsikt til Hirado og Japanhavet. Den 15. september 1622 ble han ført til henrettelsesstedet.

Kledd i svart prestekjole gikk Camillus resolutt til bålet som ventet på ham. Mens bødlene bandt ham og gjorde klar veden, talte han til folket som hadde kommet for å være vitne til henrettelsen: «Jeg er Camillus Constanzo, en italiener og medlem av Jesu Selskap. Jeg skal nå brennes levende for å ha forkynt Kristi evangelium og Guds lov. Vi kristne frykter ikke dem som kan drepe legemet, men ikke sjelen. Livet her nede kan være fylt av savn og prøvelser, men det vil ta slutt og bli fult av det evige livs morgengry, som ikke kjenner noen solnedgang». Deretter formante han de kristne til å leve modig og inviterte de ikke-kristne til å gå over til den katolske tro. Bålet ble tent, og da røyken klarnet og flammene begynte å slynge seg rundt kroppen hans, så tilskuerne at hans øyne var vendt mot himmelen. Så hørte de at han sang salmen «Pris Herren, alle folkeslag», og da han var ferdig med den, begynte han å synge «Sanctus, Sanctus, Sanctus». Etter å ha gjentatt den noen ganger, bøyde han hodet og døde.

Camillus ble saligkåret den 7. juli 1867 av den salige pave Pius IX (1846-78) som En av de 205 salige martyrene av Japan (nr 110 på listen). Dokumentet (Breve) er datert 7. mai 1867. Gruppen heter offisielt: «Alfonso Navarrete og hans 204 ledsagere, martyrer i Japan mellom 1617 og 1632».

De enkelte martyrene har sine egne minnedager, stort sett på sine dødsdatoer, men for gruppen som helhet har vi valgt 10. september, datoen for den store massakren i Nagasaki i 1622, da 22 ble brent levende og 30 ble halshogd. Camillus' minnedag er 12. oktober, men 25. september angis også. Jesuittene minnes sine medbrødre blant de salige japanske martyrene den 4. februar.