Den hellige Cairnech av Drumleen (d. ~530)

Den hellige Cairnech (Carnay, Karnay, Karne; lat: Carnecus: fr: Carné; bret: Karneg) ble født en gang på 400-tallet i Irland. Hans navn står ikke i den hellige Oengus Culdeus’ (d. ca 824) martyrologium Félire eller Festilogium (Félire Óengusso), som vanligvis regnes å være fra rundt år 800, men ifølge den redegjørelsen som er bevart i The book of Ballymote (kompilert ca 1390), var han sønn av Saran (Sarran), sønn av Coelchu, sønn av Tuathal, sønn av Fedhlira, sønn av Fiachra Cassan, konge av Ulster i 236. Saran var konge av Dál nAraidi, som kontrollerte et territorium som tilsvarer den nordlige delen av dagens grevskap Down og mye av grevskapet Antrim i den delen av den nordlige provinsen Ulster i Irland som nå tilhører Storbritannia. Han var en hardnakket hedning og sannsynligvis den mannen som motsatte seg den hellige Patrick av Irland (Pádraig) (ca 389-461) da han besøkte Ulster. Han beskrives i den biografien om Patrick som kalles Vita Tripartita som sønn av Coelbad i stedet for Coelchu.

Det fortelles en merkelig historie om denne Saran. På grunn av hans motstand hadde Patrick forbannet ham og sagt at han aldri skulle komme til himmelen. Noe senere brakte Saran en rekke fanger til sitt territorium etter et angrep, og grepet av medfølelse over den brutale måten de ble behandlet på, ba den hellige biskop Olcán av Armoy om at de måtte overlates til ham. Saran svarte at han ville gjøre det bare på en betingelse, nemlig at Olcán skulle love ham himmelen som belønning. Dette gjorde Olcán. Kort etter møtte Patrick Olcán og var rasende på ham fordi han hadde lovt himmelen til den mannen som han hadde nektet den. Olcán ba om tilgivelse og knelte for Patrick som tegn på underkastelse. Men den rasende Patrick ba sin vognfører til å kjøre over den prostrerte biskopen, men vognføreren svarte at han ikke turde å kjøre over en biskop. Da forbannet Patrick vognføreren solid for å være så samvittighetsfull.

 Saran giftet seg med Erca, datter av Loarn, som sammen med sine brødre Fergus og Aengus hadde blitt velsignet av Patrick. De invaderte Alba (det gæliske navnet på Skottland) og erobret Argyll, og Loarn ga sitt navn til Lome. Han ble konge der noe senere og regjerte fra 503 til 513. Erca var imidlertid ingen trofast hustru, og hun rømte med Muirdach (Muredach, Murtogh), sønn av Eoghain (d. 464) og sønnesønn av Noígíallach («Niall av De ni gisler»), irsk High King (378-405). Med Muirdach fikk hun fire sønner, den mest kjente var Murtogh Mac Erca (Mucertach), en av de mest turbulente menn i irsk historie og irsk konge (504-27). Etter at Muirdach døde, giftet Erca seg med Fergus, sønn av Conall Gulban (d. ca 464), en annen sønn av Niall, og med ham fikk hun også fire sønner.

Etter at Erca hadde forlatt ham, giftet Saran seg med hennes søster Babona (Pompona), og de fikk barna Luirig, Bracan og Cairnech. Siden Erca var søster av Babona, var deres sønner fettere. Denne genealogien stemmer eksakt med de andre irske tradisjonene om kong Murtoghs avstamming (De fire mestrenes annaler, i. I75). Vi kan anta at Cairnech var litt yngre enn fetteren Murtogh, som med sikkerhet var en voksen mann i slaget ved Ocha i 478. Murtoghs bestefar og grandonkel var begge i live i 464, og det er trolig at Murtogh ble født en gang rundt 455, og at hans fetter Cairnech ble født rundt 460.

Ifølge legenden hadde Saran utvidet sine erobringer inn i Britannia, trolig i allianse med sin hustrus onkler Fergus og Aengus, og han ble etterfulgt av sin sønn Luirig. Cairnech hadde også dratt til Britannia og etablert et kloster der. Murtogh Mac Erca hadde begått et mord i Irland. Han hadde drept noen korsbærere, trolig fordi de hadde forfattet noen smedeskrifter mot ham. Dette hadde vært et lovfestet privilegium for skalder, og det ser ut til at rettighetene også hadde blitt antatt og utøvd av korsbærere i Kirkens religiøse seremonier. For dette mordet flyktet Murtogh til Alba, hvor han snart etter (513) myrdet sin bestefar Loarn. Fergus etterfulgte straks sin bror (513-40) og drev Murtogh Mac Erca ut av Alba.

Murtogh dro da til Britannia, hvor han aktet å gjøre så mye ugagn han kunne, og han ba sin fetter Cairnech om å velsigne hans våpen. Cairnech gikk med på det på en betingelse. Luirig, Cairnechs bror, hadde bygd et fort på land som Cairnech hevdet tilhørte ham, og dette gjorde at helgenen ble støtt og uforsonlig. Han ville velsigne Murtoghs våpen dersom han ville protestere overfor hans bror. Dette gikk Murtogh gladelig med på og dro til Luirig, som da han hørte budskapet og Cairnechs trusler, svarte hånlig: «Jeg bryr meg ikke mer om hans protester enn rautingen til den hjortekalven han har som kjæledyr».

Murtogh, som var falsk i tillegg til å være en bølle, vendte straks tilbake til sin fetter og gjentok disse ordene. Cairnech ble rasende og lovte Murtogh adgang til himmelen dersom han ville drepe hans bror Luirig, og han ba til Gud om at en hjortekalv måtte være midlet til dette formålet. Deretter ga Cairnech Mac Erca ordre om å dra og ødelegge broren, og Murtogh påtok seg straks å kjempe mot ham. Og Gud utførte et stort mirakel for Cairnech, for han sendte en vill hjortekalv fra fjellene og inn i kongens forsamling, og alle gikk på jakt etter den, unntatt kongen selv og hans kvinner. Da kjørte Murtogh Mac Erca spydet i kongens side, og han vendte tilbake til Cairnech med kongens hode.

Deretter tok Murtogh Mac Erca gisler og overtok kongemakten i distriktet sammen med Cairnech i syv år. Men Murtogh giftet seg med enken etter Luirig som han hadde myrdet, noe som skal ha vært til stor forargelse for Cairnech. Med henne skal han ha fått de to sønnene Konstantin og Gaedhil Ficht, som ble igjen for å regjere i Britannia da faren vendte tilbake til Irland.

På sine gamle dager fikk Murtoghs mor Erca samvittighetskvaler for sin tidligere oppførsel, og hun kom til sin stesønn og nevø Cairnech i bot, og det sies at hun knelte på annenhver åsrygg på veien helt til blodet strømmet ut fra hennes fingertupper. Cairnech mottok henne med disse ordene: «Vær hilset, o Erca, og du skal gå til himmelen, og en av hver andre konge som skal regjere i Irland, skal være av ditt blod». Av sine åtte sønner hadde hun fått store landområder i Tir-Connell. Hun eide også Drumleen ved Lough Foyle i baroniet Raphoe i grevskapet Donegal i den delen av den nordlige provinsen Ulster som tilhører republikken Irland. Alt dette landet ga hun til Cairnech som soning for sine synder. Snart etter døde hun, og Cairnech velsignet stedet og kalte det Kill-Erca (Ceall Earca), muligens i sognet Burt i Donegal, og han plasserte den hellige biskop Croidan (Críodán) med ansvaret der.

Kong Murtogh Mac Erca var gift med Duiseach, datter av kongen av Connacht, men han ble betatt av en vakker jente ved navn Sin. I 524 hadde han kjempet mot folkene fra Leinster, og i slaget hadde han drept Sigh mac Dian og hans sønner, men han tok Sighs datter Sin for seg selv, og hun brukte alle sine kunster for å vinne hans kjærlighet. Det klarte hun, og han forviste sin hustru, som søkte tilflukt hos Cairnech sammen med Hy Conaill og Hy Eoghain. Men ved å avstå en kirke i sitt fort og ved å skrifte og motta kommunion, beroliget Murtogh sin fetter Cairnech.

Men Sin, som hele tiden hadde næret hat til mannen hun hadde kastet seg i armene til, fikk endelig den muligheten hun hadde ventet på. Det var på Allehelgensaften og kongen var i Cletty ved elven Boyne. Hun klarte å få ham døddrukken og tilkalte Tuathal Maelgarb, sønnesønns sønn av Niall av de ni gisler, for å hjelpe seg. Han omringet hallen og satte fyr på den. Murtogh våknet ikke før ilden hadde satt fyr på klærne hans, og i smerte kastet han seg i et fat med vin for å slokke flammene, og slik døde han.

Cairnech kom til det brente fortet for å hente Murtoghs lik og begrave det. Historien sier at det skjedde i Dulane, men dette skyldes en sammenblanding med den hellige Carantoc av Ceredigion, som også kalles Cairnech på irsk, men «vår» Cairnech hadde sin kirke i Drumleen ved Lough Foyle, langt mot nord på land han hadde fått av sin tante Erca. Sin synes også å ha blitt brent, for hun hadde bare tid til å skrifte før hun døde.

Disse opplysningene har vi fra en biografi på irsk i The Book of Ballymote, trolig fra 1100-tallet. Resten av historien er en samling av nonsens. En stor synode samlet i Tours, som besto av 337 biskoper «sammen med Peters arving» for å møte Cairnech, som var biskop av Tours og Cornwall og for alle briter. Etter konsilet dro Cairnech, fulgt av 150 biskoper, på en valfart til Lyon «for Mac Erca og Murtoghs skyld». Historien fortsetter med å si at Cairnech var den første biskop for klanen Niall og av Temhar (Tara) og den første martyr i Erin. Men det gis overhode ingen opplysninger som underbygger disse påstandene.

Cairnech døde rundt 530 og hans minnedag er 28. mars, og han kalles biskop på denne dagen i martyrologiene fra Tallaght og Donegal og i Marianus O’Gormans martyrologium, men ingen av dem sier hvor han var biskop.

Like sør for byen Dinan i departementet Côtes-du-Nord i Bretagne ligger byen Saint-Carné. Den ble oppkalt etter den irske biskopen Cairnech, som ellers ville være en annen stavemåte for Carantec. Det finnes i andre deler av Bretagne minst to helgener ved samme navn. Ingenting er kjent om ham, bortsett fra at han skal ha vært irsk og kom over til Bretagne i Nord-Frankrike, hvor han ble omvandrende biskop uten noe fast bispedømme. Guérin nevner, sannsynligvis feilaktig, at han led martyrdøden i 530 i bispedømmet Saint-Brieuc i Côtes-d’Armor. Et sted i Côtes-d’Armor er satt under hans beskyttelse, Saint-Carné (bret: Sant-Karneg) (22100), og i sognekirken Saint-Pierre der finnes en vakker statue av skytshelgenen. Lobineau, Priziac og Dictionnaire des Saints Breton gir ham minnedagen 28. mars, mens Guérin og Baudot har 15. november.

Kilder: Baring-Gould (3), Infocatho, glaubenszeugen.de, heiligen-3s.nl, rcnyaoh2.org, Dictionary of National Biography (1885-1900) Vol. 8 - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 14. oktober 2011