Den hellige Cyngen Glodrydd (~470-~530)

Den hellige Cyngen (gmlwal: Concen, Cincen; eng: Concenn; lat: Concennus, Cunocenni) ble født rundt 470 i kongeriket Powys i det østlige Wales. Han var sønn av kong Cadell Ddyrnllwg («skinnende skjefte») av Powys (ca 450-70), som nedstammer fra Vortigern, den legendariske High-King av Britannia. Cyngen giftet seg med Tudglid, datter av den berømte, halvlegendariske hellige kongen Brychan av Brycheiniog (Brecknock) (400-t?), konge av det kristne kongeriket Brecknock i det sørlige Wales. Men Cyngen har gjennom feillesninger blitt gitt minst fire døtre av Brychan som hustruer, blant dem den hellige Tydfil (Tudful, Tudwystl).

Cyngen og Tudglid hadde minst fem sønner, inkludert Pasgen (ca 530-ca 540) og den hellige Brochwel Ysgythrog (ca 550-60) (= hundetann»), som begge etterfulgte faren på tronen i Powys, men også sønnene Cadell, Ieuaf og Mawn og datteren Sannan.

Kong Cadell ble etter sin død rundt 470 etterfulgt på tronen i Powys av sin bror Rhyddfedd Frych (= den fregnete), som styrte fra rundt 480 til rundt 500. Da faren døde, var Cyngen bare et barn, eller kanskje ennå ikke født, og det er mulig at Rhyddfedd fungerte som konge inntil nevøen kunne ta over, men på grunn av manglende arkiver er ingenting kjent om under hvilke forhold makten ble overført.

Trolig overtok Cyngen rundt år 500 som brenin (= konge) av Powys. Han hadde tilnavnet Glodrydd (= den berømte). Cyngen er trolig den Aurelius Caninus («den hundeaktige») som ble fordømt av hans samtidige, den hellige Gildas den vise (ca 500-ca 570), i hans traktat De Excidio Britanniae. Gildas anklaget Aurelius/Cyngen for umoral og mord og en som forårsaket borgerkrig i Britannia. Han var den andre av fem konger som ble refset av Gildas.

Senere generasjoner synes imidlertid bare å huske hans beskyttelse av helgenene og sjenerøse utrustninger av kirker. Cyngens tittel som helgen bygger utelukkende på to sene dokumenter som ble trykt i Iolo-manuskriptene. De sier at «hans kirke er i Shrewsbury» og «Han ga eiendommer og land til Bangor Fawr i Maelor, som var en grunnleggelse av familien til Cadell Deyrnllwg». Det som trolig er hans minnestein, ble oppdaget brukt som portstolpe i Tywyn i Gwynedd i 1761. Han ble åpenbart gravlagt ved siden av den hellige Cadfan (ca 530-ca 590) på den lokale kirkegården. Vi kjenner ingen minnedag for ham.

Kilder: Baring-Gould (4), en.wikipedia.org, fr.wikipedia.org, britannia.com, earlybritishkingdoms.com - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 25. oktober 2011