Den hellige Elias av Orta (400-t)

Den hellige Elias (it: Elia) anses av den lokale tradisjonen som etterfølgeren av den hellige Julius av Novara (d. ca 390) (it: Giulio) i arbeidet med evangeliseringen av området rundt innsjøen Orta i Alto Novarese i regionen Piemonte i Nord-Italia.

I en biografi om Julius skrevet enten før 700/800-tallet eller på 1000-tallet opptrer den hellige unge adelsmannen Audentius (it: Audenzio), opprinnelig en romersk senator fra Milano som reiste for å besøke Julius på øya i Orta. Han ble slått av Julius’ hellighet og ga ham sin støtte, moralsk og økonomisk, til det evangeliseringsarbeidet han drev. Det utviklet seg et nært vennskap mellom dem, noe som førte til at Julius foreslo at Audentius skulle gravlegges sammen med ham. Audentius svarte at han allerede hadde forberedt en grav i byen. Men da han døde, fikk familien brakt hans legeme til øya, hvor i mellomtiden Julius var etterfulgt av presten Elias. Han plasserte Audentius’ legeme ved siden av Julius’, og ganske snart begynte også han å æres som helgen. Øya heter i dag San Giulio.

Senere var Elias ansett som den andre biskop av Sion/Sitten (Sedunum) i kanonen Valais/Wallis i Sveits, som tidlig på 400-tallet av ukjente grunner forlot sitt bispesete for å leve som prest eller eremitt i nærheten av øya på innsjøen Orta. Det er ikke mulig å bestemme på hvilket grunnlag en slik identifisering har vært foreslått. Den finnes ikke i de tidligste versjonene av historien om livet til Julius og er til nå ikke støttet av noen pålitelige historiske bevis.

Elias er portrettert i kunsten med brune klær, nesten monastiske, lik de klærne som Julius er portrettert i på en freske fra 1400-tallet på venstre vegg i basilikaen på øya, som viser møtet mellom de to helgenene. Den eneste referansen til hans antatte erfaring som biskop er en mitra, gitt av en engel, på et bysterelikvar som siden 1700-tallet har vært plassert i en nisje i koret. De antatte levningene av helgenen, funnet i 1697 i en individuell grav i gulvet i kirken, ble senere plassert inne i marmoralteret i krypten ved siden av de andre hellige fra øya, og der hviler de i dag. Elias’ minnedag sto i de gamle kalenderne på 21. mars eller 13. april.

Kilder: santiebeati.it, zeno.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 30. mai 2014