Den hellige Eimhin av Rosglas (500-t)

Den hellige Eimhin (Evin, Evan) ble født en gang på 400-tallet i Irland. Han fra kongeslekten i Munster og var bror av to andre helgener, Culain og Dairmid. Lite er kjent om den første delen av hans religiøse liv. Han grunnla et kloster i Rosglas (Ros Glas) (irsk for «rosengren») i grevskapet Kildare i provinsen Leinster i det østlige Irland. Stedet ligger ved elven Barrow og kanalen Grand Canal som går fra elven Shannon til Dublin. Byen har i dag navnet Monasterevin eller Monasterevan (irsk: Mainistir Eimhín). En rekke munker skal ha fulgt ham dit fra hans hjemlige Munster i sør.

Noen forfattere har blandet Eimhin sammen med den hellige Abban av New Ross (ca 550-ca 650), som også er kjent som St. Ewin, Evin eller Abhan. Selv hagiografen og historikeren og fransiskanerpateren John Colgan (d. 1657), som skrev Trias Thaumaturga og Acta Sanctorum Hiberniae, gjorde den feilen å identifisere Rosglas (Monasterevan) med New Ross eller Ros-mic-treoin (Ros-mic-Truin, Rosmic-treoin, Ros Mhic Thriúin), og feilen ble gjentatt av den irske kirkehistorikeren dr. John Lanigan (1758-1825). New Ross er en by som ligger sørvest i grevskapet Wexford i provinsen Leinster i det sørøstre Irland.

En versjon sier at Abban av New Ross grunnla Rosglas, og at Evin var hans venn og protesjé og at han ga klosteret til ham. Abbans bror skal ha vært abbed av Rosglas en tid, og en annen bror skal ha tilhørt kommuniteten. En annen variant sier at Eimhin ble abbed av Ros-mic-treoin etter Abban.

Eimhin skal ha skrevet den biografien om den hellige Patrick som kalles Vita Tripartita eller Tripartite Life of St. Patrick, «Den tredelte livshistorie om den hellige Patrick», opprinnelig publisert av p. John Colgan. Denne biografien inneholder en større mengde detaljer om Irlands apostel enn noen annen av de bevarte biografiene.

Eimhin var berømt for mange og store mirakler. Han døde en 22. desember, men hans dødsår er ikke overlevert, selv om kompetente autoriteter legger det til første halvdel av 500-tallet. Det sies at etter Eimhins død ble hans klokke æret høyt, og den ble brukt som en relikvie til å sverge eder ved helt frem til 1300-tallet. Eder og løfter som var avlagt ved denne klokken, ble regnet som uoppløselige. Blant manuskriptene i biblioteket ved The Royal Irish Academy i Dublin finnes det en prosatekst med tittelen Caine Emine, det vil si Eimhins regel eller tributt, og også et dikt på flere vers som angår helgenens klokke. Eimhin feires i irske kalendere på dødsdagen 22. desember.

På stedet for Eimhins kloster i Monasterevin ble det i 1178 eller 1189 grunnlagt et cistercienserkloster av kong Dermot O'Dempsy av Offaly og kolonisert med munker fra Baltinglass. Klosterets latinske navn, Rosea Vallis («den blomstrende dalen»), ble avledet fra det gamle stedsnavnet Rosglas. Klosteret ble oppløst i 1539-40.