Den hellige Expeditus av Melitene (d. 303)

  Skytshelgen for handelsmenn og sjøfarere;
for raske løsninger

Den hellige Expeditus (Expedit; it: Espedito) har etter all sannsynlighet aldri eksistert, selv om han i Martyrologium Romanum står oppført som martyr på 300-tallet i Melitene i Armenia (nå Malatya i Tyrkia) sammen med de hellige Hermogenes, Gaius, Aristonicus, Rufus og Galata.

Legenden forteller at Expeditus trolig var født i Armenia. Han var kommandant for den tolvte romerske legionen La Fulminante (den slagkraftige). Expeditus var først soldat i denne legionen. Da den var truet av nederlag, så mange av soldatene sitt siste håp i bønn til de kristnes Gud. Faktisk kom det en voldsom storm, fienden mistet orienteringen og slaget ble vunnet. Expeditus og mange av soldatene – blant dem også Rufus, Gaius, Galata, Aristonicus og Hermogenes – omvendte seg. Etter at de ble oppdaget, forble de standhaftige i sin nye tro og ble halshogd som martyrer i april 303.

Notisene om Expeditus opptrer bare i martyrologier og det er derfor umulig å vite mer presise detaljer om hans eksistens. Martyrologium Hieronymianum, som i sin opprinnelige form dateres tilbake første halvdel av 400-tallet, minnes martyren Expeditus på to datoer: 18. april (Romae Eleutheri episcopi et Anthiae matris eius et Parthenii, Caloceri, Fabii, Proculi, Apollonii, Fortunati, Crispini, EXPEDITI, Mappalici, Victorini, Gagi) og 19. april (In Arminia Militana civitate Hermogeni, Gagi, EXPEDITI, Aristonici, Rufi, Galatae una die coronatorum). Den første datoen synes å være et resultat av en feil, for det er enkelt å vise at navnene på de påståtte andre martyrene av april 18 bare er gjentakelser av navn på andre helgener. Man må huske at feil (endring av datoer, steder og annet) er svært hyppige i martyrologier.

Så den eneste informasjonen som synes sikker, er dagen (19. april) og dødsstedet (Melitene). Ingenting mer kan sies, ikke om omstendighetene rundt hans martyrium, og heller ikke når det skjedde – påstanden om at det skjedde under keiser Diokletian, er ikke basert på historiske data – men det skjedde absolutt før utarbeidelsen av Martyrologium Hieronymianum.

Expeditus’ eksistens har gjentatte ganger blitt trukket i tvil, men uten en grunn som var basert på bevis. Ifølge den belgiske bollandist-pateren Hippolyte Delehaye SJ (1859-1941) i hans Helgenlegender (1927), var navnet Expeditus en feiltolking av Elpidius, et navn som har overlevd i fem forskjellige former. Men denne tesen synes å være forhastet. Faktisk var det i tillegg til Expeditus også en martyr ved navn Elpidius i Melitene som døde sammen med en ledsager som het Hermogenes, men ingenting tyder på at det er den samme Hermogenes. Martyrologium Hieronymianum har alltid martyrene «Elpidius og Hermogenes» på datoer forskjellige fra 19. april, dagen hvor navnene Hermogenes, Expeditus og andre ledsagere er oppført. Det synes derfor noe søkt å betrakte Expeditus og Elpidius i samme gruppe av martyrer eller å identifisere dem som en og samme person.

Det har også blitt fremmet en hypotese om at ordet «Expeditus» ikke er et egennavn, men skal forstås som et adjektiv som henviser til en person. Faktisk kan ordet på latin være enten et adjektiv («fri fra heftelser») eller et substantiv («den som er fri for heftelser»). I militær språkbruk betyr flertallsformen «expediti» lett infanteri. Det finnes imidlertid absolutt ikke noe grunnlag for å påstå – som enkelte har gjort i det siste – at «expeditus» er et adjektiv som refererer til den hellige Mennas. Den eneste koblingen mellom de to helgenene er at begge er representert i militær drakt, og etter 1600-tallet ble deres ikonografi blandet sammen i Vesten.

Rundt skikkelsen Expeditus har det også oppstått mange legender. Et resultat er historien som presenterer Expeditus som sjef for den romerske legionen Fulminante («Lyn») og den som forårsaket et vannmirakel som skjedde i regjeringstiden til keiser Markus Aurelius (161-80). Det finnes også en annen legende som er populær i flere versjoner. De forklarer alle at navnet «Expeditus» stammer fra ordet «sendt» (ekspedert) på en pakke som inneholder levningene av en ukjent helgen. Disse historiene er selvfølgelig fullstendig falske, siden navnet Expeditus allerede finnes i Martyrologium Hieronymianum. En variant av denne legenden finnes også i et dikt i samlingen Palmström (1810) av den tyske forfatteren Christian Morgenstern (1871-1941). I dette verket nevnes også en opposisjon fra Kirken i Roma mot helgenens kult.

Noen martyrologier og kalendere hevder at hans navn er et ordspill på ordet expedite (raskt), og han er skytshelgen for raske løsninger i vriene situasjoner – et ikke unikt eksempel på at patronatet har kommet før helgenen. På den andre siden er det ikke noe i påstanden om at det hele skyldes at et kloster i Paris en gang på 1800-tallet mottok en pakke med relikvier fra Roma som var merket spedito (sendt av gårde), og at det ble mistolket som navnet på helgenen som relikviene tilhørte. Om ikke annet så er hans kult kjent lenge før 1800-tallet. Allerede i 1781 ble han valgt til skytshelgen for byen Acireale på Sicilia.

Hans kult daterer seg fra 1600-tallet og er av tysk opprinnelse. Det ble hevdet at han hadde vært stasjonert i Sør-Tyskland før han ble sendt til Armenia. Kulten ble svært utbredt, spesielt på Sicilia, i Spania og i Sør-Tyskland, hvor han i alle fall på 1700-tallet ble anropt i saker det hastet med. I Frankrike æres han spesielt i Pau og Marseille. Hans minnedag i Martyrologium Romanum er 19. april. Han fremstilles som en klassisk soldat som tramper på en ravn som roper Cras («i morgen» på latin). Ifølge legenden viste ravnen, som representerer en ond ånd, seg for Expeditus etter at han konverterte til kristendommen.

I Tyskland avbildes helgenen med en klokke, mens han i resten av verden har et krusifiks i hånden (et element lagt til på et senere tidspunkt) med ordet Hodie («i dag» på latin). Opprinnelig ble han påkalt for presserende saker, men har også blitt skytshelgen for kjøpmenn (for rask utsendelse av varer) og sjømenn.

Av alle medlemmene i gruppen av martyrer fra Melitene som æres den 19. april sammen med Hermogenes, var det bare Expeditus som hadde en utbredt populær kult, selv om den bare er fra en relativt nyere tid. Hans kult er i motsetning til hva man normalt leser, ikke av nylig opprinnelse, det vil si at den ikke oppsto på Sicilia og i Tyskland på 1600-tallet. Siden middelalderen var Expeditus skytshelgen for kjøpmenn i Torino, og også i Frankrike går helgenens kult minst tilbake til 1500-tallet.

På begynnelsen av 1900-tallet var det mange disputter om hans kult skulle stanses, som noen biskoper gikk inn for. I 1905 spredte det seg ubegrunnete rykter om at den var blitt forbudt. Men under den hellige pave Pius X (1903-14) ble Expeditus i 1906 definitivt strøket i den romerske helgenkalenderen. Relevante fagleksika fra 1800- og 1900-tallet tier under stikkordet Expeditus.

Men forsøkene på å stanse hans kult var mislykkede. I dag er Expeditus kjent og påkalt i mange land, spesielt i Østerrike, Argentina, Brasil, Chile, Colombia, Filippinene, Frankrike (og spesielt på øya La Réunion), Italia (spesielt i provinsene Sicilia, Campania og Lombardia), Tyskland, Mexico, Nicaragua, Panama, Peru, Russland, Spania, Tyrkia, Uruguay, Venezuela og USA.