De hellige Flora og Maria av Córdoba ( -851)

De hellige Flora og María levde på 800-tallet i Córdoba i Sør-Spania, som på den tiden var maurernes hovedstad. Maurerne var afrikanske muslimer som hadde erobret Spania på 700-tallet. Midt på 800-tallet drev de kristenforfølgelser under emir Abderrahman (Abd al-Rahman) II (822-52), og Flora og María led martyrdøden i disse forfølgelsene. Deres historie fortelles av den hellige Eulogius av Córdoba i hans Documentum Martyrii.

Flora og hennes søsken var barn av en muslimsk far og kristen mor. Moren oppdro henne og søsteren i all hemmelighet til å bli trofaste og ivrige kristne. Faren var død, så sønnen var familiens overhode, og han var muslimsk i henhold til lovens påbud. Han spionerte på Flora og hennes søster, så de flyktet for å bo hos trygge kristne familier.

Broren utløste da en forfølgelse av kristne som var mistenkt for å huse dem, og mange av klerikerne ble arrestert og nonneklostrene gjennomsøkt. Flora vendte da tilbake til hjemmet og utfordret broren til å gjøre alt det onde han kunne. Han tok henne med til byens kadi (cadí) (muslimsk dommer), og for ham bekjente hun sin tro og erklærte at det ikke var snakk om noe apostasi (frafall), ettersom hun hadde vært kristen fra barndommen og i tillegg hadde avlagt løfte om å forbli jomfru av kjærlighet til Kristus. Dommeren fikk henne da brutalt slått og pisket. Hun ble sperret inne i foreldrenes hus og overlatt i brorens varetekt for at han skulle få henne til å falle fra troen. Men etter å ha kommet seg noe, klarte hun å rømme, og sammen med søsteren forble hun i dekning i seks år inntil hun ble brakt for dommeren enda en gang.

María var datter av en konvertert maurisk mor og en kristen far, og hennes bror, den hellige diakonen Walabonso, hadde lidd martyrdøden i 850. Hun hadde blitt nonne i klosteret i Cuteclara. Hun fikk vite av en annen nonne at Walabonso hadde vist seg for henne og bedt henne si til hans søster at hun måtte legge bort sorgen, ettersom de snart ville se hverandre igjen i himmelens glede. Hun forberedte seg da på å melde seg for dommeren. Hun gikk inn i kirken St. Acisclus en for å be om styrke, og der møtte hun Flora, som forberedte seg på å gjøre det samme. Dommeren ble både bedrøvet og forbløffet over disse to kvinnenes ånd og sendte dem i fengsel sammen med prostituerte.

Eulogius selv ble arrestert i oktober eller november 851 sammen med biskop Saul av Córdoba og flere abbeder og prester som var sirklet inn etter Floras tidligere flukt. Fra fengslet skrev Eulogius et langt brev, som er kjent som Documentum Martyrii, til de to kvinnene som også satt i fengsel, og oppmuntret dem til å stå fast. Det er et edelt verk, både lidenskapelig og tilbakeholdent, hvor Eulogius fremhever evangelietekstene og Paulus-tekstene som taler om lojalitet til Kristus, og det kan sammenlignes med den hellige Kyprians Exhortatio ad martyres.

Dommeren truet med å selge Flora og María til et bordell dersom de ikke oppga den kristne tro. Det var fare for at de to kvinnene kunne bli voldtatt, og Eulogius gjentok for dem den hellige Augustins erklæring om at jomfruelighet er en sjelelig kvalitet som aldri kan ødelegges hvis det ikke er noe indre samtykke til dens krenkelse: «De truer med å selge dere som slaver og vanære dere, men jeg forsikrer dere at de ikke kan skade deres sjelers renhet, uansett hvilke krenkelser deres legemer blir utsatt for. Feige kristne vil i håp om å rokke deres fasthet si til dere at kirkene er tause, forlatte og offerløse på grunn av deres stivsinn. Men vær sikre på at for dere er det offeret som gleder Gud mest, hjertets anger og at dere ikke lenger kan trekke tilbake eller fornekte den sannhet dere har bekjent.» Brevet gir oss innsikt i den lidenskapelige iver til denne martyriets apostel, dempet av den ømme beundring han føler for Flora.

Kvinnene ble ført for dommeren igjen, men siden fengslingen ikke hadde ført til deres frafall, ble de til slutt dømt til døden og halshogd i 851 (den 24. november?) Marías legeme ble funnet og tatt med til Cuteclara, mens Floras aldri ble berget. Men begges hoder ble bevart i basilikaen St. Acisclus. Deres minnedag er 24. november og deres navn står i Martyrologium Romanum.

Beretningen om deres martyrium ble skrevet av den hellige presten Eulogius av Córdoba, som førte en protokoll over dem som led martyrdøden mellom 822 og 859 og beskrev deres lidelse og død i forfølgelsene. Dette var verket Memorialis Sanctorum, «De helliges minne». I kunsten gjengis de som to jomfruer som blir halshogd av maurerne, og blomster vokser frem fra Floras avhogde hals. For bakgrunn samt oversikt over alle martyrene mellom 822 og 859, se Martyrene av Córdoba.