Den hellige Fromund av Bonfol (d. 656?)

Minnedag: 15. mai

Den hellige Fromund (lat: Fromundus, Frotmundus, Frodomundus, Fromundulus, Fromondulus; fr: Fromond, Fromont) levde på 600-tallet i det nåværende Sveits. Vi vet egentlig ikke hvor han kom fra, og ifølge noen kilder skal han ha vært fra Irland. Hans biografi er ikke kjent fra noe skriftlig dokument, den bare eksisterer som tradisjonen og legender. Mangelen på pålitelige historiske kilder har skapt tre forskjellige legender, knyttet til helgener i områdets ruter, og noen ganger også helt inspirert av andre helgeners biografi.

Den mest populære legenden om denne helgenen presenterer Fromond som sønn av en normannisk konge og ledsager av de hellige Ursicinus av Jura (fr: Ursanne) (ca 552-ca 625) og Himerius av Jura (fr: Imier) (d. ca 610), begge disipler av den hellige irske munken Kolumban (ca 542-615). Etter å ha forlatt sin mentor trengte de tre munkene inn i de dype skogene i Jura. Da de kom til Mont-Repais på høydene i Rangiers, kastet de sine staver opp i luften og valgte å fortsette i de retninger de viste. Ursicinus slo seg ned ved bredden av elven Doubs, hvor landsbyen Saint-Ursanne ligger i dag, mens Himerius dro mot sør og grunnla landsbyen Saint-Imier.

Når det gjaldt Fromund, dro han nordover i retning Ajoie og stanset i nærheten av en kilde, den fremtidige plasseringen av landsbyen Bonfol. Han etablerte sin eneboercelle rundt 200 meter fra denne vannkilden og plantet sin stav der. Den slo rot og ble opprinnelsen til eikene nær det nåværende kapellet. Noen familier samlet seg rundt eremitten og tok ham som eksempel for hans styrke og hans engasjement for å klare å dyrke dette landstykket. Han var også kjent for sin godhet og sjenerøsitet. Han døde i en alder av sytti år.

Fontaine de Saint-FromondEn annen legende ble dokumentert av abbé Tièche, sogneprest i Bonfol fra 1786 til 1793. Hans opprinnelige skrifter har dessverre forsvunnet. Denne versjonen beskriver hovedsakelig helgenens død. Etter å ha bodd i 75 år som eremitt i Bonfol, ble Fromund angivelig banket opp av to røvere som han hadde mottatt. Han klarte å komme seg inn i sin celle, hvor han pintes i fem dager til den 12. september 656, da han døde i en alder av 105 år. Vi kjenner igjen i denne biografien to spesifikke lån: den voldelige døden til den hellige eremitten Meinrad av Einsiedeln (d. 861), påført av to landstrykere, og en alder av 105 som ble oppnådd av den hellige Antonius den store (ca 251-356).

Nicolas Montavon beskrev i 1789 en tredje legende, som sa at Fromund ble født på slottet Huesca i Spania rundt begynnelsen av 300-tallet. Dette er sannsynligvis en forveksling med opprinnelsen til den hellige Laurentius av Roma (d. 258), skytshelgen for sognekirken i Bonfol.

I tillegg til de tre biografiske legendene eksisterer problemer med likhet i navn og personlighet i to tilfeller. En annen helgen ved samme navn, den hellige Fromund av Coutances (d. ca 690), var fra Saint-Lô og blir feiret den 24. oktober. Han var den fjortende biskopen av Coutances (nå i departementet Manche) på slutten av 600-tallet. Hans grav er i klosteret han hadde grunnlagt i 650 i den lille byen i Normandie ved navn Saint-Fromond. Denne personen har faktisk eksistert, men det er ingen bevis for å lage en forbindelse med helgenen i Jura.

Det eksisterer noen likheter mellom de hellige Wendelin (ca 550-ca 617) og Fromund, begge ansett som beskyttere av dyr. De er også fremstilt på en lignende måte med en saltaske, en stor hatt og en stav i hånden. Når vi vet at elven Vendline renner gjennom landsbyen Bonfol og at nabolandsbyen kalles Vendlincourt, kan man finne sammentreffet merkelig. Men det er ingen spor av noen kult, selv om Wendelin blir æret i to landsbyer i Haut-Rhin, Burnhaupt-le-Bas og Dietwiller.

Fromund står ikke i Martyrologium Romanum, den offisielle, men ikke fullstendige listen over salig- og helligkårede i Den katolske kirke, men han har vært æret blant folket i Jura og Alsace i minst 500 år. Hans minnedag er 15. mai, men den store festen feires på fredag etter Kristi himmelfartsdag.

I fantasien til de troende ble helgenen i sin ensomme tilværelse ledsaget av alle slags dyr. Derfor blir det hvert år på dagen etter Kristi himmelfartsdag holdt en religiøs seremoni til ære for hans minne, hvor husdyr blir velsignet med hellig vann. Samtidig leses en bønn: «Gud, gjør menneskenes arbeid lettere ved tjenesten til umælende dyr, for vårt underhold er vi avhengige av dem, og derfor ber vi om den beste bruken av deres tjenester og å gjøre at de aldri vil gå til grunne. Ved Kristus, vår Herre. Amen».

Ex-voto fra 1600-talletKulten for Fromund er ikke attestert før etter reformasjonstiden. Han hadde et sterkt ry i området til dagens kanton Jura og i Øvre Alsace. Han æres for bevaring av dyr og støtte til de troende i deres små ulykker. Hans forbønn søkes spesielt for å kurere husdyr med munn- og klovsyke. Abbé Tièche nevner opphør av katastrofale epidemier innhentet på ulike tider i blant annet Courtedoux, Porrentruy og Bourogne. Noen helbredelser av skrøpeligheter og sykdommer hos mennesker er nevnt av den folkelige tradisjonen. Det nevnes også hans forbønn under eksorsisme av noen besatte i Epauvillers i februar 1798.

I en krønike fra 1700-tallet er det nedtegnet noen helbredelser som skal ha skjedd gjennom hans forbønn. Kuriøs er historien om den gamle skolemesteren fra nabokommunen Courtavon rett over grensen i Frankrike. Han hadde allerede vært nødt til å holde sengen i et år da han unnfanget en plan om å gå på to krykker til Fromund. Han hadde ennå ikke nådd territorium Bonfol da han syntes å ha blitt kurert. Jublende kastet han krykkene bort og vendte hjem. Men ikke lenge etter kom den gamle sykdommen tilbake. Da gikk det opp for skolemesteren at han faktisk hadde avbrutt sin pilegrimsvandring for tidlig. Igjen hinket han på krykker til Bonfol, og igjen hadde han ennå ikke nådd grensen til landsbyen før han ble kurert. Men nå gikk han til kirken, hvor han fortsatte å be og våke hele natten. Hans sykdom kom ikke tilbake.

Msgr Symonin, biskop underlagt erkebispedømmet Besançon, besøkte sognet Bonfol den 20. oktober 1606. Etter å ha bemerket helgenens relikvier i et treskrin og hodeskallen eksponert på alteret, ble han fascinert og spurte om deres opprinnelse. Han konkluderte med at historien ikke var særlig troverdig og at fremvisningen av relikviene for de troendes venerasjon, måtte stoppes. Men hans tvil fortsatte, så han krevde at de skulle bevares hemmelig i kirken. Men det betydde ikke noe forbud mot hengivenhet for helgenen.

François Jacober, sogneprest i nabosognet Pfetterhouse, nektet å feire festen for Fromund i 1708, og han klaget over at sognebarna deltok i en fest som ikke var anerkjent av ordinarius. Han ble til slutt sensurert av biskopen av Basel og pålagt å fortsette riten. Den nye sognepresten i landsbyen i 1772, abbé Guenat, spurte generalvikar Burtel hvordan de skulle forholde seg til helgenen Fromund. Generalvikaren spesifiserte bare at ingenting skulle forandres, men at tradisjonen skulle følges.

I 1778 ble en biskoppelig kommisjon sendt av erkebiskopen av Besançon, som sognet Bonfol tilhørte på den tiden, for å undersøkte legitimiteten til kulten for Fromund. De bemerket tilstedeværelsen i landsbyens kirke av en gammel statue av helgenen, av et alter med innskriften Sanctus Fromondulus og datoen 1717 og en steinsokkel fra den gamle kirken fra 1400-tallet og laget spesielt for bevaring av helgenens relikvier.

I 1796 regnet abbé Tièche, sogneprest i Bonfol, opp mer enn 200 kommuner som sto oppført med prosesjonen eller kult for helgenen. Et år senere, fra den 18. september til den 13. oktober 1797, ble tretti soldater sendt til Bonfol å hindre kult og valfarter. To vakter ble postert ved kilden for å hindre at folk tok med seg vann. I det følgende århundret fikk kulten for Fromund et nytt avbrudd under Kulturkampf (1873-78). I 1913 undertegnet biskop Stammler av Basel og godkjente bønnen til Fromund. Feiringen av Fromund har vist en svak økning de siste ti årene. En prosesjon bringer sammen troende fra regionen, og festen feires i landsbyen Bonfol i løpet av helgen.

Kilden ligger like utenfor landsbyen Bonfol i retning Beurnevésin, og på toppen av den er en statue av helgenen som ble laget i 1941 av Henri Mariotti, skulptør i Porrentruy. De troende hadde for vane å drikke vann og skjære gresset rundt den for å blande i foret til sine husdyr. I dag frarådes forbruket av dette vannet. Faktisk avslørte analysene som ble utført i 2000, tilstedeværelsen av rundt tretti kjemikalier inkludert brom, og spor av et antiepileptisk og et beroligende medikament. Denne forurensningen skyldes tilstedeværelsen av et tidligere deponi på et industriområde som ligger noen få kilometer fra kilden.

Kapellet Saint-Fromond i skogen nord for landsbyen ble bygd i 1866 på forespørsel fra sogneprest François-Joseph Jeanguenat på grunn av den voksende venerasjonen for den hellige og tilstrømningen av pilegrimer fra hele Jura og Alsace. Kirken i Bonfol inneholder fortsatt i dag mange votivgaver (ex-Voto), datert 1799-1846, attester og takk fra pilegrimer som hadde kommet for å ære Fromund. Hans relikvier er deponert i en alkove til høyre i koret.

Noen andre steder huser eller huset tegn på andakt: en nisje skåret inn i fjellet for å beskytte statuen av helgenen ved elven Scheulte, en statue i kapellet i Champs i Courtételle, en statue i Ravine i kommunen Saint-Ursanne. Disse to sognene feiret også festen for Fromund som en fridag på begynnelsen av 1900-tallet, sannsynligvis på grunn av et løfte som var avlagt i tider med epidemier.

I 1989 ble relikviene som er bevart i en nisje i kirken i Bonfol, utsatt for en antropologisk undersøkelse ledet av Bruno Kaufmann fra Anthropologisches Forschungsinstitut i Basel/Bâle. Skjelettet er nokså komplett og i god stand, og det er av en mann i alderen sytti år og måler 170 centimeter. Mannen var bemerkelsesverdig robust og led av slitasjegikt, sannsynligvis på grunn av tungt arbeid og hans høye alder.

En alvorlig frontal bihulebetennelse hadde påvirket skallebenet og hadde trolig vært svært smertefullt. Det kan ha vært årsaken til en trepanasjon i bakhodet. Imidlertid overleve ikke pasienten denne sjeldne operasjonen. Metoden for trepanasjon er svært lik den som har blitt brukt på tre hodeskaller fra 700-tallet som har blitt funnet i det ungarske Donau-bassenget. Men dette indisiet var ikke tilstrekkelig til å angi dato, en karbon-14-datering har heller ikke blitt gjort.

Jorden som ble funnet på noen av knoklene, ble sammenlignet med en prøve tatt fra nærheten av det aktuelle kapellet. Samsvaret er relativt bra, så det kan antas at den avdøde faktisk ble gravlagt der. Endelig var noen bein blitt saget etter døden, trolig på grunn av relikviekulten. Konklusjonen av den gjennomførte analysen motsier ikke noen elementer av legenden (kjønn og alder, tid, sted for begravelse), men det betyr ikke at den er ugjendrivelig bekreftet.

Fromund har gitt sitt navn til kommunen Fromont (77760) i departementet Seine-et-Marne i regionen Île-de-France.

Kilder: fr.wikipedia.org, heiligen-3s.nl, bonfol.ch, diju.ch, ajoie.net - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 12. januar 2016

av Per Einar Odden publisert 12.01.2016, sist endret 12.01.2016 - 20:01