Den hellige Gissur Ísleifsson av Skálholt (~1042-1118)

Den hellige Gissur Ísleifsson (Gizur) ble født rundt 1042 i Skálholt på Island. Han var sønn av Isleif Gissurarson (Ísleifur), den mest berømte av den første generasjonen av de innfødte prestene på Island, og han var gift i likhet med andre «ureformerte» prester på den tiden. Hans hustru var Dalla Thorvaldsdóttir, og de ble foreldre til Gissur og hans to brødre Thorvaldur og Teitur. Tradisjonen sier at Gissurs farfar, høvdingen Gissur Kvite Teitsson (Gissur hvíti), sønn av Teit Kjetilbjørnsson, var den som først brakte kristendommen til Island og at han bodde på Skálholt og bygde den første kirken der.

Island hadde blitt omvendt til kristendommen i år 1000 etter et bittert møte i Alltinget. Kristne, som hadde blitt omvendt gjennom innflytelsen fra engelske, norske og tyske nybyggere, var i mindretall, men tinget bestemte seg for å overlate avgjørelsen i religionsspørsmålet til en vis mann som var valgt av forsamlingen. Trolig til overraskelse for det hedenske flertallet avgjorde han at de alle skulle følge én lov og én religion, kristendommen. Spor av hedendom ble tolerert en tid, som utsettingen av uønskede barn og bloting i hemmelighet, men etter noen få år ble også disse offisielt avskaffet. Med en slik begynnelse var det ikke overraskende Island ikke straks gikk over til alle ting i den nyeste kristne tenkningen og praksisen andre steder. Først var det få prester, stort sett utlendinger, og de innførte romersk skrift til Island.

Isleif ble den første biskopen på Island som Isleif av Skálholt (1056-80), bispeviet av erkebiskop Adelbert (Athelbjart) av Bremen (1043-72). Han bygde opp bispesetet på familiegården Skálholt og grunnla en skole for utdanning av innfødte prester. En av hans studenter var den hellige Jón Ögmundsson som senere ble den første biskopen av Hólar. Isleif tjenestegjorde som biskop i 24 år, helt til sin død i 1080.

Gissur Ísleifsson blir beskrevet som stor, sterk og godmodig. Han dro til klosterskolen i Herford (Herfurða) i Westfalen i Tyskland for å studere der i likhet med sin far. Da han kom tilbake til Island, giftet han seg med Steinunn Þorgrímsdóttir (ca 1042-etter 1118), som hadde vært gift tidligere med Þórir Skegg-Broddason av Hof i Vopnafjörður, og der levde også ekteparet i begynnelsen. De reiste mye og foretok blant annet en pilegrimsreise til Roma.

Da biskop Isleif døde den 5. juli 1080, var Gissur i utlandet, men han reiste tilbake til Island sommeren etter. Der ble han valgt til ny biskop etter sin far (1082-1118). Han reiste først til Sachsen, for det var erkebiskopen av Bremen som var ansvarlig for å vigsle ham. Men erkebiskop Liemar av Bremen-Hamburg (1072-1101) var avsatt og ekskommunisert av den hellige pave Gregor VII (1073-85) for å ha støttet keiser Henrik IV (1056-1106; keiser fra 1084) i investiturstriden med paven, så Gissur fortsatte reisen i retning Roma. Der ble han mottatt av pave Gregor, som deretter sendte ham til Magdeburg i Tyskland. Der ble han endelig bispeviet den 4. september 1082 av erkebiskop Hartwig av Magdeburg (1079-1102), førti år gammel.

Da Gissur kom tilbake til Island, slo han seg ned på farens går i Skálholt. Etter sin mor Dallas død fikk han vedtatt lover som sa at Islands bispesete skulle være fast på Skálholt, og han skjenket i 1096 sin slektsgård til den islandske nasjon som det første islandske bispesetet. I 1630 brant den opprinnelige gården ned. Mellom 1553 og 1785 var det en meget etterspurt latinskole på stedet, som nå er en bondegård. Gissur bygde en katedral i Skálholt og viet den til den hellige apostelfyrsten Peter. En av hans etterfølgere, biskop Klængur Thorsteinsson av Skálholt (1152-76), fikk bygd en praktfull ny kirke av store tømmerstokker fraktet fra Norge på to skip.

Gissur var en av dem som sørget for at det i 1097 ble vedtatt en lov som innførte tiende, det vil si at folk hadde plikt til å betale 10 % av inntekten i skatt til Kirken. Den ble delt likt mellom biskopen, kirkene, prestene og de fattige. Gissur fikk også utført en folketelling for denne skattleggingen. Alt dette førte til økonomisk og kulturell fremgang for Skálholt, som i en periode ble betraktet som Islands hovedstad og var oppholdssted for noen av landets mest berømte lærde.

Skálholt lå sørvest på Island, og rundt år 1104/05 ga Gissur etter for nordlendingenes sterke ønske om å få sin egen bispestol i nord. De hadde tidligere hatt en misjonsbiskop, som ble biskop i Selje i Norge. Biskop Gissur ga bort mer enn en fjerdedel av sitt bispedømme til det nye bispesetet, som ble lagt til Hólar i den vakre dalen Hjaltadalur på Nord-Island. Bispedømmet omfattet den nordre fjerdedelen av landet, mens Skálholt var bispesete for de østlige, sørlige og vestlige fjerdedelene. Jón Ögmundsson ble valgt til den første biskopen av Hólar (1106-21).

Mot slutten av Gissurs liv ble deler av de islandske lovene skrevet ned for første gang. I hvilken grad han var forbundet med Islands imponerende utvikling av poesi, historie og sagaer eller med islandske oppdagelsesreiser til Grønland og Nord-Amerika, vet vi ikke. Det er imidlertid interessant å merke seg den norske kong Harald III Hardrådes (1046-66) kommentar om Gissur: «Han passet til å være konge, en leder for vikinger eller biskop». Are Thorgilsson den Lærde (Are hinn Froðe Þorgilsson) (1067-1148) skrev i Íslendingabók om Gissur at han var «mer avholdt av alle landets menn enn noen andre av dem vi har kjent her i landet».

Gissur døde den 28. mai 1118, 76 år gammel og etter 36 år som biskop. Han ble etterfulgt som biskop av Thorlákr Runólfsson (1118-33), som Gissur hadde latt vie til biskop i utlandet mens han selv ennå levde. Gissur hadde flere barn, en sønn og en datter med sin hustru og fire andre sønner, men bare én av dem, Bodvar (Böðvar), var i live da deres far døde. Hans datter Gróa giftet seg med Ketill Þorsteinsson, den andre biskopen av Hólar (1122-45). Gróa ble senere nonne og døde i Skálholt etter 1152.

Gissurs kult ble godkjent for Reykjavik, men den synes ikke å ha blitt stadfestet. Hans minnedag er dødsdagen 28. mai. Blant skandinaviske helgener er han en interessant skikkelse som tilhørte det første innfødte presteskapet, lenge før tiden da andre skandinaviske helgener som den hellige Eystein av Nidaros gjorde alt de kunne for å normalisere den skandinaviske kristne observansen, ikke minst ved sterkt å insistere på klerikalt sølibat.

Den hellige Thorlákr Thorhallsson av Skálholt (1133-1193) er den eneste offisielle islandske helgenen, men det finnes også flere andre: de hellige Isleif Gissurarson (~1006-1080) og Gissur Ísleifsson av Skálholt (~1042-1118) samt Jón Ögmundsson (1052-1121), Gudmund Arason (1161-1237) og Jón Arason av Hólar (1484-1550).

Kilder: Butler (V), KIR, Infocatho, de.wikipedia.org, pt.wikipedia.org, is.wikipedia.org, heimskringla.no, northvegr.org, nicolejwallace.freeservers.com - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 30. desember 2006