Den hellige Goeznoveus av Léon (d. 675)

Den hellige Goeznoveus (Guesnoveus, Goueznou, Goezenou, Gouesnou, Gouernou, Gouenou, Guennou, Gouéno, Guinou) levde på 600-tallet. Han ble født i Cornwall i det sørvestre England og hans far var den hellige Tudon (Tudogilus, Tugdon, Thudon), hans bror var den hellige Majan (Magan, Maughan) og hans søster var Tudona (Tugdone). Hele familien seilte over Kanalen til Bretagne, hvor de gikk i land på kysten av Léon, kanskje i kommunen Landéda i arrondissementet Brest i departementet Finistère. De slo seg ned nær Brest, og der bygde Goeznoveus et oratorium (kapell) og en eneboercelle for seg selv.

Tudon etablerte en eneboercelle ikke langt unna i sognet Ploudiner, Majan slo seg ned i Plouguin mens Tudona bygde først et oratorium i Plabennec før hun slo seg ned i Plebs Belvoci, sannsynligvis Saint-Thudon, i dag i Guipavas. Tudon ble regnet som grunnleggeren av sognet Guipavas og han døde i 665, 85 år gammel. Han kan være den samme som Saint-Ténénan.

Legenden forteller at stedets fyrste Conomor tilbød Goeznoveus å bygge et kloster på så mye land som han kunne grave en grøft rundt på en dag. Helgenen fikk da hjelp av sin bror Majan, og han tok da en gaffel og trakk den etter seg på bakken hvor han gikk, og på denne måten gikk han rundt syv-åtte kilometer, mens gaffelen trakk opp en dyp fure bak ham som dannet en stor jordvoll, som ble grensen for det landet fyrsten hadde gitt ham. Disse vollene ble alltid vist slik ærbødighet at de en gang tjente som asyl og tilfluktssted for kriminelle, ifølge hagiologen p. Albert Le Grand OP i Vie des Saints de la Bretagne Armorique (1636). Denne historien er sannsynligvis en folkelig tradisjon som vokste frem for å forklare opprinnelsen til gamle militære jordvoller i den delen av landet, som senere ble utnyttet av munkene i det klosteret som vokste frem rundt Goeznoveus’ celle.

Goeznoveus kalles ofte en av de første ledsagerne til den hellige Paulus Aurelian av Léon (ca 480-ca 573) under navnet Woednovius, mens andre tekster plasserer ham i en senere periode og at han ikke gikk i land sammen med grunnleggeren av bispedømmet Léon, selv om han var en av Paulus Aurelians første etterfølgere. Goeznoveus forbød kvinner adgang til sitt kloster, bortsett fra kirken. Hans dyder fikk ham til å bli valgt til biskop av Léon, og han står på åttende plass på bispelisten der.

Goeznoveus ledet kirken i Léon i 24 år inntil han møtte en voldsom død. Ledsaget av sin bror Majan dro han til Quimperlé for å se på klosteret som den hellige Corbasius holdt på å bygge der, men han begynte å prise arkitekturen til sin egen kirke. Dette gjorde arkitekten så fornærmet at han lot sin hammer falle ned fra stillaset og rett i den kritiske helgenens hode. Dette skjedde trolig den 25. oktober 675. Majans sorg ble enda større da Corbasius forsøkte å sikre seg levningene av den myrdete helgenen. Han gikk imidlertid med på å la Majan få de knoklene han var i stand til å identifisere som sin brors. Da ba Majan hele natten, og neste morgen la han ut et laken for knoklene, som på mirakuløst vis selv samlet seg til et helt skjelett, som den sørgende Majan da kunne ta med seg.

Goeznoveus’ minnedag er dødsdagen 25. oktober. Hans biografi ble sannsynligvis skrevet i 1019 av Guillermus, prest i bispedømmet Léon, og den inneholder historien om hans ankomst til kontinentet.

Inntil Den franske revolusjon ble Goeznoveus’ relikvier båret i prosesjon hvert år rundt minihi, det bretonske navnet på Kristi himmelfartsdag. Fragmenter av hans relikvier ble også æret i Saint-Gouéno i Côtes-d’Armor, hvor de ble båret i prosesjon av de høyeste adelsmenn. Blant dem skal ha vært hertugene av Bretagne, Karl de Blois (1341-64), Peter II (1450-57) og Arthur I (1196-1203).

Goeznoveus’ hode i et sølvskrin og hans arm i et annet skrin, som var i sognekirken i Gouesnou, ble brakt til Brest under den franske revolusjon og forsvant, men en finger i et sølvetui har alltid vært bevart i kirken i Gouesnou. Men Saint-Gouéno hevder også å ha hans angivelige relikvier.

En rekke steder i Bretagne har spor av den hellige Goeznoveus’ kult. I bispedømmet Léon bærer kommunen Gouesnou hans navn, hvor han er skytshelgen for kirken og en kilde og hvor «Pierre de saint Gouesnou» finnes. Han æres i kirken i Guipronvel (skulpturer på prekestolen), i Lanarvily er han skytshelgen for kirken, i Landéda finnes relikvier i kapellet i Brouënnou, i Locmelar ble kirkegården viet til ham, i Plouzané ble han æret i kapellet i Botdonnou, mens det fantes kapeller (nå ødelagte) i Guiclan, Irvillac, Plabennec, Plouénan og Plounéour-Trez. I bispedømmet Tréguier finnes i Plouguiel kapellet Saint-Gueno i La Roche Jaune, mens det i Ploumilliau var et kapell som nå er ødelagt. I bispedømmet Cornouaille kommer navnet Gouézec fra Goeznoveus, i Esquibien er han skytshelgen for kirken Saint-Onneau, kilden Saint-Onneau eller Saint-Donou og den tidligere kilden i Gannaëk i Trez-Goarem. I Merleac er det et kapell og i Plougastel-Daoulas er det en kilde nær kapellet Sainte-Christine.

I bispedømmet Saint-Brieuc finnes i Plédran stedsnavnet Saint-Ouenoen og en kilde og i Pleguien var det et kapell (nå ødelagt). I Plélo var det et kapell, Saint-Gouesnou, som ikke ble ødelagt, men omdøpt av økonomiske grunner. Ettersom kulten for den hellige Blasius på 1800-tallet var mye mer levende (og lønnsom!) når det gjaldt pilegrimer, ble kapellet Saint-Gouesnou til kapellet Saint-Blaise. Men statuen av Gouesnou inne i kapellet og en statue nær kilden i landsbyen er fortsatt på plass sammen med mange votivgaver. Navnet på den aktuelle landsbyen er også endret til Saint-Blaise. I Saint-Brieuc var det et kapell som nå er ødelagt, nå er det bare igjen en gate i sentrum av byen som fortsatt kalles Rue Saint-Gouéno. I Saint-Gouéno er han skytshelgen for kirken, og der finnes også en stein kalt «le pas de Saint-Gouéno» med legendariske fotavtrykk av helgenen.

Kilder: Benedictines, Bunson, KIR, CSO, Patron Saints SQPN, fr.wikipedia.org, celt-saints, sacred-texts.com - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 12. juni 2012