Den hellige Henrik av Coquet ( -1127)

Den hellige Henrik ble født en gang på 1000-tallet i Danmark, som hovedsakelig var blitt evangelisert av engelske misjonærer. Da han sto overfor utsikten til å inngå et ulykkelig ekteskap i hjemlandet, valgte han å heller bli eneboer i utlandet. Han dro da til klosteret i Tynemouth i Northumbria i Nord-England, og etter avtale med prioren der slo han seg ned som eneboer på øya Coquet (Cocket) på kysten like sør for Alnwick i Northumberland (den nordlige delen av Northumbria).

Der hadde det vært en kommunitet av munker på den hellige Beda den Ærverdiges tid, og der pleide den hellige Cuthbert av Lindisfarne å møte den hellige abbedisse Elfleda av Whitby, og det var her hun i 684 overtalte ham til å akseptere bispesetet på Lindisfarne. Øya var under oppsyn av en munk som hadde en hage der, og denne stelte Henrik og tjente dermed nok til livets opphold. Han levde på enklest mulig måte med bare et enkelt måltid hver dag, og han fortsatte med sin selvpålagte askese til tross for munkens forsøk på å ta motet fra ham.

Tradisjonen forteller at etter noen år forsøkte noen dansker å få ham hjem til Danmark, hvor det ikke var mangel på steder hvor han kunne leve som eneboer, men etter en natt i bønn og et syn av den korsfestede Kristus bestemte han seg til å bli. Etter hvert som ryktet om hans hellighet bredte seg, kom det mange besøkende, tiltrukket av hans spesielle gaver for profeti, telekinese og å lese i hjertene. Et interessant eksempel på dette var hans irettesettelse og straffing av en mann som hadde nektet sin hustru samleie i fasten og ikke hadde skriftet dette.

Henrik ble alvorlig syk i 1127, og på grunn av mangel på pleie, ble sykdommen stadig verre. Men samtidig økte hans glede over å gjennomgå den alene. Til slutt ringte han med sin eremittklokke etter hjelp, men da var det allerede for sent. Da munken kom til øya, fant han Henrik død, med klokkestrengen i den ene hånden og et lys i den andre. Til tross for stor motstand fra øyas beboere, som ønsket å beholde den hellige, tok munkene i Tynemouth ham med seg og gravla ham i klosterkirken i Tynemouth, like sør for deres skytshelgen, den hellige kong Oswin av Deira. På midten av 1300-tallet begynte valfarten til de to gravene å forstyrre munkenes gudstjenester, så skrinene ble flyttet til det nybygde Lady Chapel på kirkens nordside.

Henriks minnedag er 16. januar, men den opptrer først i senere martyrologier og det finnes ikke noe vitnesbyrd om en offentlig kult. Hans grav kan ennå ses i ruinene av klosterkirken i Tynemouth. Ruinene av klosteret på Coquet Island kan fortsatt ses, men øya er nå ubebodd og er et fredet fuglereservat. Det arrangeres båtturer for fugleinteresserte rundt øya om sommeren, men det er ikke tillatt å gå i land.