Den salige Helena av Ungarn (~1200-1270)

Den salige Helena (ung: Ilona) ble født en gang på begynnelsen av 1200-tallet i Ungarn (rundt år 1200?). Ingenting er kjent om hennes opprinnelse eller familieforhold, bare at hennes morsmål var ungarsk. Hun sluttet seg til dominikanerordenen (Ordo Fratrum Praedicatorum – OP) i Veszprém rundt femten kilometer nord for Balatonsjøen. Hun var en av de første søstrene i klosteret St Katarina av Alexandria, som var grunnlagt i 1222 av den salige Paulus av Ungarn (d. 1241). Hun avla sine løfter samme år.

Helena ble novisemester i dette klosteret, blant annet i syv år for den hellige Margareta av Ungarn (1242-70), datter av kong Béla IV av Ungarn (1235-70), som var tre år gammel da hun i 1245 ble gitt til nonnene i klosteret i Veszprém, hvor hun sammen med andre adelige barn fikk en utdannelse man mente var passende for en kongelig. Som tiåring flyttet hun til klosteret på Hareøya i Donau ved Buda, som hennes far hadde bygd for henne.

Helena ble senere priorinne for kommuniteten. Hun var høyt elsket innen sin kommunitet, og hennes høyeste ønske var at hennes søstre måtte forbli tro mot regelen og botsofre. Helena var en stor mystiker og var kjent for sin gave for kontemplativ bønn, som ofte førte til ekstase. Noen ganger ga Gud synlige tegn på hennes hellighet som ikke alltid ble forstått av hennes kommunitet. En gang ble hun iakttatt av en annen søster mens hun ba alene. Korpusen på krusifikset ble da levende, strakte seg ned og tok hennes hånd i sin. Det tok søstrene en hel dag å vriste hennes hånd løs fra hånden til korpusen. En annen gang hengte det store krusifikset fra alteret seg over henne inntil hun var ferdig med sine bønner, da hun satte det tilbake.

Helena skal ha vært den første kvinnen og den første dominikaneren som mottok stigmata (Kristi hellige sårmerker). Før 1237 mottok hun et merke i sin høyre hånd på festen for den hellige Frans av Assisi rundt ti år etter hans død mens hun ba om noe av helgenens intense kjærlighet til himmelske ting. Da hun gikk inn i en tilstand av ekstase, gnistret hennes hånd og utstrålte lysstråler. Midt i hennes håndflate kom en sirkel av gull til syne, og fra denne vokste det en blendende lys lilje. Da hun vendte tilbake til en normal bevissthetstilstand, ba hun om at såret måtte bli usynlig. Senere viste et lignende sår seg i hennes venstre hånd. Gud besvarte ikke denne bønnen før like før hennes død. Liljene av lys som opptrådte under hennes bønn, er unike i Kirkens annaler.

Helena hadde også «grønne fingre», og hun kunne få visne planter til å bli friske igjen bare ved å berøre dem. Det er også notert andre mirakler om henne: hun leviterte (svevde), lysene tente seg selv på alteret når hun passerte og hun brakte en død geit som ble brukt som kjæledyr, tilbake til livet. Når hun mottok hostien i eukaristien, så den ut for henne som Kristus selv. Helena levde i tretti år etter at Margareta var flyttet til det mer beskyttede klosteret i på Hareøya i Donau ved Buda. Klosteret i Veszprém var eksponert for farer fra alle kanter, og det ble plyndret minst en gang av tatarene.

Da Helena var døende, falt hun i ekstase. Hennes legeme glødet med en utstråling som gjorde det umulig for hennes søstre å bestemme det nøyaktige øyeblikket for hennes død. På sitt dødsleie så hun i en visjon Kristus og en stor gruppe av helgener. Hun døde den 15. november 1270 i Veszprém i Ungarn (andre kilder sier at hun døde den 9. november). På et tidspunkt hadde hun også mottatt sår i siden og i føttene, men de ble leget. Da hennes grav ble åpnet sytten år etter hennes død, åpnet imidlertid såret i hennes side seg av seg selv og lysstråler strømmet ut av det. Hennes legeme ble da overført til et imponerende gravmæle i klosterkirken i Veszprém. Graven ble fullstendig ødelagt under den tyrkiske okkupasjonen.

Hennes minnedag er dødsdagen 15. november, men 9. november nevnes også. Hennes navn står ikke i Martyrologium Romanum. Hun æres som salig i Ungarn og i dominikanerordenen som den salige Helena av Ungarn (ung: Magyar Boldog Ilona), selv om hun aldri formelt har blitt saligkåret. Hun kalles også Helena av Veszprém. Gábor Hevenesi skrev hennes biografi på slutten 1v 1600-tallet.

Kilder: Benedictines, Schauber/Schindler, Dorcy, KIR, CatholicSaints.Info, Infocatho, Bautz, Heiligenlexikon, hu.wikipedia.org, es.wikipedia.org, katolikus.hu, bakonyihirmondo.hu, kincseslada.hu - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 29. februar 2016