Den salige Ignatius Choe In-cheol (d. 1801)

Minnedag: 20. september

38. Den salige Ignatius Choe In-cheol, koreansk legmann, ble født på et ukjent tidspunkt på 1700-tallet i Seoul i Sør-Korea. Han kom fra familien til en oversetter og lærte katekismen fra sin eldre bror Mattias Choe In-gil (nr 6), som døde som martyr i 1795 i politiets hovedkvarter, og han ble en hengiven katolikk.

Under Sinhae-forfølgelsen i 1791 ble Ignatius Choe arrestert sammen med sin eldre bror og de ble tatt med til justisdepartementet. Mange katolikker var allerede der. Ignatius Choe og hans ledsagere måtte gå gjennom alle slags prøvelser, trusler, fristelser og tortur. Hans eldre bror Mattias Choe og noen katolikker ga etter, men han bekjente sin tro på Gud helt til slutt. Justisdepartementet sendte ham hjem for at han i tre dager skulle reflektere og angre og avsverge sin religion.

Da Ignatius Choe kom hjem, tryglet hans gamle mor og brødre ham gråtende om å avsverge Gud og redde livet. Så han gikk tilbake til justisdepartementet og erklærte: «Jeg vil ikke tro på den katolske religion». Men han angret straks sin feil og bekjente igjen sin tro på Gud og sa: «Selv om jeg vil bli slått i hjel, kan jeg ikke si at den katolske religion er en ond religion». Imidlertid aksepterte han kongens overtalelse og ble satt fri igjen etter at han lovte «ikke å tro på katolisismen».

Da han vendte hjem igjen, angret Ignatius Choe igjen dypt på sin svakhet, gjorde bot for sin dårskap og ble en hengiven katolikk nok en gang. Sammen med sin eldre bror, som også angret sin svakhet, viet han sitt liv til Kirken og hjalp de andre troende. Spesielt var hans eldre bror Mattias Choe svært mye involvert i bevegelsen for å invitere den salige kinesiske presten p. Jakob Zhou Wen-mo (nr 2) til Korea. Han kjøpte til og med et nytt hus for å sørge for et tilfluktssted for presten. Etter å ha hjulpet p. Jakob Zhou til å unnslippe, ble han selv arrestert og døde som martyr.

Etter at hans eldre bror var blitt martyrdrept, ble Ignatius Choe medlem av Kirkens ledelse og deltok i kirkelige aktiviteter mer aktivt enn noensinne. Han brente familiens åndetavle og deltok ikke i forfedreritene. Han viet sitt liv til å studere den katolske lære samt å forkynne evangeliet sammen med sine medkatolikker. Hver gang p. Jakob Zhou var i fare, hjalp han ham til å flykte og beskyttet ham. Da Shinyu-forfølgelsen brøt ut i 1801, søkte Ignatius Choe tilflukt i sin tantes hus, og det var der han ble arrestert.

Deretter gikk han gjennom harde forhør og and tortur i politiets hovedkvarter og i justisdepartementet. Men han bekjente fast sin tro og erklærte: «Selv om jeg skal bli drept, vill jeg ikke oppgi min katolske religion». I stedet forklarte han den katolske lære foran tjenestemennene og hevdet ettertrykkelig dens evige sannhet. Da avsa justisdepartementet dødsdommen mot ham basert på de følgende fem forbrytelsene: 1) Å bryte løftet han ga i 1791 om «ikke å tro på katolisismen». 2) Å tro på katolisismen da hans eldre bror døde i 1795. 3) Å vie sitt liv til å spre den katolske lære vidt og bredt sammen med sine ledsagere, 4) Å erklære at katolsk lære er veldig bra, til og med i politihovedkvarteret. 5) Å invitere p. Jakob Zhou til Korea og deretter tjene ham.

Anklaget for disse forbrytelsene ble Ignatius Choe tatt med sammen med andre troende utenfor Den lille vestporten (Seosomun) i Seoul, halshogd og døde som martyr den 2. juli 1801 (den 22. mai etter Månekalenderen). Han ble henrettet sammen med syv andre, de salige Kolumba Kang Wan-suk (nr 32), Susanna Kang Gyeong-bok (nr 33), Matteus Kim Hyeon-u (nr 34), Bibiana Mun Yeong-in (nr 35), Juliana Kim Yeon-i (nr 36), Antonius Yi Hyeon (nr 37) og Agathe Han Sin-ae (nr 39)

De første 103 koreanske martyrene ble helligkåret den 6. mai 1984 i Seoul av den hellige pave Johannes Paul II (1978-2005). Disse martyrene døde alle i periodene 1838-46 og 1866-67. Etter helligkåringen følte Den katolske kirke i Korea at de martyrene som døde i de andre forfølgelsene, også fortjente å bli anerkjent, så i 2003 begynte saligkåringsprosessen for 124 martyrer som døde in odium fidei i Korea i alle forfølgelsene mellom 1791 og 1888, samt for p. Thomas Choe Yang-eop (1821-1861), den andre koreanske presten etter den hellige Andreas Kim Dae-gon (1821-46), som ikke døde som martyr. Ved åpningen av saligkåringsprosessene i 2003 fikk alle de 125 tittelen «Guds tjener/tjenerinne» (Servus/Serva Dei).

Den 7. februar 2014 undertegnet pave Frans dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som anerkjente de 124s død som martyrier in odium fidei («av hat til troen»), noe som ga dem tittelen «Ærverdige» (Venerabilis). Saligkåringen av de 124 ble foretatt den 16. august 2014 av pave Frans på plassen foran porten Gwanghwamun [Kwanghwamun], som er den viktigste og største porten til palasset Gyeongbokgung i Jongno-gu i Seoul. Vi har ikke funnet noen egen minnedag for disse nye salige, så foreløpig legger vi dem under 20. september, minnedagen for de 103 hellige martyrene fra 1984.

Kilder: newsaints.faithweb.com, koreanmartyrs.or.kr - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 3. august 2014

 

av Per Einar Odden publisert 03.08.2014, sist endret 28.12.2015 - 12:03