Den hellige Irene av Bysants (1088-1134)

Den hellige keiserinne Irene ble født som Piroska Árpád (Pyrisca; lat: Prisca, Priska) i 1088 i Esztergom i det nåværende administrative fylket Komárom-Esztergom i Ungarn. Hun var datter av den hellige kong Ladislas I av Ungarn (1077-95) (ung: Szent László) fra den ungarske kongefamilien, Árpád-ætten, og hans hustru siden 1077, Adelheid (Adelaide) (d. 1090), datter av Rudolf av Rheinfelden (ca 1025-80), hertug av Schwaben (1057-77) og tysk motkonge (1077-80), og hans andre hustru Adelheid av Savoia (d. 1079). Hennes mor døde i 1090 da Piroska var rundt to år gammel, og faren døde fem år senere.

Navnet Piroska kommer fra ordet piros (ung: rød), og det er en diminutivform som betyr «lille røde». Av ungarerne ble den røde fargen betraktet som noe svært vakkert og rikt. Men Piroska er trolig et hedensk ungarsk navn, som med innføringen av kristendommen ble assosiert med det latinske navnet Prisca (den hellige Prisca eller Priscilla var en romersk martyr på 200-tallet).

Ungarns første konge var den hellige Stefan I (1000-38) (ung: István), som var gift med den salige Gisela, søster av den hellige keiser Henrik II. Stefans siste år var vanskelige på grunn av strid om arvefølgen, etter at hans eneste sønn, den salige Emerik (ung: Imre), døde i 1031. Stefans død i 1038 ble fulgt av en periode med politiske intriger og innenlandske voldsomheter. I 1046 kom Árpád-ætten på tronen igjen med kong Andreas (András) I (1046-60), sønn av Stefans fetter Vazul.

Ved Andreas' død i 1060 gjorde de få gjenværende hedningene opprør, men det ble raskt slått ned av kong Béla I (1060-63) (Ladislas' far). Men den indre uroen i regjeringstiden til kong Solomon (1063-74) og Géza I (1074-77) gjorde stor skade for kristendommen. Den kirkelige disiplinen forfalt og mange misforhold krøp inn i Kirken. Etter sin bror Géza Is død i 1077 ble Ladislas utropt av adelsmennene til konge av Ungarn som Ladislas I (1077-95), i samsvar med den ungarske tradisjonen som ga presedens til det eldste medlemmet av kongefamilien foran kongens unge sønner, Koloman og hans yngre bror Álmos, som ble oppdratt ved onkelens hoff. Ladislas ønsket at den yngre nevøen Álmos skulle etterfølge ham og ville gjøre Koloman til biskop, derfor ble Koloman utdannet etter klerikale tradisjoner og fikk tilnavnet «Bokelskeren».

Men da kong Ladislas døde brått den 29. juli 1095, var det den eldste nevøen som overtok tronen som kong Koloman I (Coloman; ung: Kálmán) (1095-1116). Han var Piroskas fetter og den som nå bestemte hva som var i statens interesse, inkludert hvem hans myndling prinsessen skulle gifte seg med. Kong Koloman mente det ville være nyttig å forbedre forholdet til det bysantinske imperiet, så han forhandlet med den bysantinske keiseren Alexios I Komnenos (1081-1118) om et ekteskap mellom Piroska og deres sønn Johannes, den fremtidige keiseren Johannes II Komnenos (1118-43). Mot Piroskas vilje giftet kong Koloman henne i 1104 bort til Johannes. Hun var seksten og han var sytten år gammel. Ekteskapet var ment som en kompensasjon for tapet av noen territorier til kong Koloman langs kysten av Dalmatia.

Johannes (gr: Iōannēs Komnēnos; Ιωάννης Κομνηνός) var eldste sønn av keiser Alexios I og Irene Ducaena (Doukaina). Han var utnevnt til medregent allerede den 1. september 1092 og var forventet å etterfølge faren. Han var også kjent som Kaloïōannēs («Johannes den Vakre») og ble en from og hengiven keiser som var fast bestemt på rette opp skaden som var påført imperiet i slaget ved Manzikert et halvt århundre tidligere.

Da prinsesse Piroska av Ungarn dro for å leve ved det keiserlige hoff i Konstantinopel, konverterte hun til den ortodokse kirke (dette var etter bruddet mellom øst og vest i 1054) og tok navnet Irene (gr: Eirēnē, Ειρήνη = fred). De fikk åtte barn: (1) Alexios av Bysants (1106-42), medregent fra 1122 til sin død i 1142. (2) Maria Komnene (1106-44/51), Alexios' tvilling, som giftet seg med Johannes Roger Dalassenos, sønn av Roger normanneren. (3) Andronikos Komnenos (Andronikeo, Andronicus) (1108-42). (4) Anna (Irene) Komnene (f. 1110), som giftet seg med Stefanos Kontostefanos. (5) Isaak (Johannes Isaak) Komnenos (sebastokratōr) (1115-54). (6) Theodora Komnene (1116-57), som giftet seg med Manuel Anemas. (7) Manuel (Manolis) (1118-80), som skulle bli keiser Manuel I Komnenos av Bysants (1143-80). (8) Eudoxia Komnene (f. 1119), som giftet seg med Theodoros Vatatzes.

Irene tok lite del i regjeringen. Mens mannen var engasjert i militære felttog, hvor han jaget tyrkerne fra Hellesponten og erobret Anatolia, tok keiserinne Irene seg av den voksende barneflokken og levde i keiserpalasset i enkelhet og bønn. Hun snudde aldri ryggen til dem som var i nød, og hun tok seg av ungarske pilegrimer som hadde vært i Det hellige Land og stanset i Konstantinopel på tilbakeveien. Sammen med sin mann grunnla Irene kirken og klosteret Den hellige Frelser Pantokrator (gr: Παντοκράτωρ). I dette klosteret var det tre veldedige institusjoner. I tillegg grunnla hun et apotek og et leprahospital. Hennes portrett finnes blant mosaikkene i Hagia Sofia sammen med mannen og sønnen, keiser Manuel.

Irene døde den 13. august 1134 i Konstantinopel og ble gravlagt i kirken Den hellige Frelser Pantokrator, som i dag kalles Zeyrek Cami. Hun ble gravlagt under klosternavnet Xenia (Xene), for i henhold til en gammel skikk mottok hun nonnedrakten og et klosternavn på dødsleiet.

Hennes store fromhet gjorde at hun i den ortodokse kirke regnes som helgen. Hennes minnedag er dødsdagen 13. august. Den dagen feires også den hellige bysantinske keiserinnen Eudokia (d. 460). I noen kalendere heter det at hun også feires den 7. august sammen med en annen bysantinsk keiserinne, den hellige Pulcheria (d. 453). Hun kalles vekselvis den hellige Irene av Bysants, Irene Prisca, Prisca av Ungarn, Irene av Ungarn, Xenia Piroska eller på ungarsk Szent Piroska.