De hellige Julius og Aaron av Caerleon (d. ~304)

De hellige Julius og Aaron var to britisk-romanske kristne som led martyrdøden i Quadra Legionum, nå Caerleon (Caerleon-upon-Usk) i Monmouthshire i Wales på grensen til England. Etter tradisjonen skjedde det på en 1. juli rundt år 304. Aaron skal ha vært en jødisk legmann som omvendte seg til kristendommen. En gammel, men ikke samtidig hagiograf sier at Julius og Aaron dro til Roma, hvor de «henga seg til teologiske studier». Det omtrentlige stedet for deres martyrium er velkjent lokalt.

Julius og Aaron nevnes av den hellige Gildas den Vise i hans De excidio et conquestu Britanniae, «Om Britannias undergang og erobring» (rundt 540), og av den hellige Beda den Ærverdige i hans Kirkehistorie, Historia Ecclesiastica gentis Anglorum (731). Beda skriver at de led martyrdøden like etter Englands protomartyr, den hellige Alban, mens Gildas sier at de døde under keiser Diokletian (284-305). Men Gildas' lærde verk er ikke alltid historisk pålitelig, og han selv sier at has tidfesting er usikker. Tidspunktet for Albans martyrdød er også usikkert – anslagene varierer fra 209 til 304. Beda parafraserer Gildas' ord, men han forsto ikke at Urbs Legionum var Caerleon-on-Usk, så han la feilaktig deres martyrium til Chester. Gildas skriver at Aaron og Julius medvirket i den hellige Amphibalus' flukt til Verulamium (den presten som Alban berget ved å ta hans plass).

Ingenting er kjent om Julius og Aaron unntatt deres martyrium, og også det har blitt dratt i tvil, fordi det er tvil om keiser Diokletians dekret mot de kristne ble gjennomført i Britannia. Det er også mulig at deres martyrium skjedde rundt år 250. Det finnes i alle fall kirker som er viet til disse helgenene i og nær Caerleon, bevitnet av Gerald av Wales (Giraldus Cambrensis) (d. ca 1220) i hans Itinerary through Wales («Reise gjennom Wales») og The Book of Llandaff (Llan Dav) fra 1100-tallet.

Det synes å ha vært en tradisjon om Julius og Aaron i Caerleon, kanskje så tidlig som på 500-tallet, for The Book of Llandaff hevder at det var et martyrkapell til deres ære nær Caerleon («Merthir Iun (Iulii) et Aaron») – det walisiske ordet merthir betyr «et sted for martyr/martyrer», oftest et kapell (martyrium) bygd over en grav, og det finnes noe bevis fra 500-tallet på eksistensen av en slik bygning. Ifølge biskop Godwin (1595-1601) var det en sterk tradisjon at to kapeller viet til de to martyrene eksisterte øst og vest for Caerleon, rundt tre kilometer fra hverandre. En gård ved navn Saint Julian's, som en gang var herregård som tilhørte Lord Herbert av Cherbury, ligger trolig der hvor Julius' kapell lå, mens Aarons kapell kan ha ligget nær den romerske leiren Penrhos, mellom Afon Lwyd og Sor Brook, som flyter ut i Usk overfor Caerleon. Der er det funnet steinkister som viser at det var en begravelsesplass, muligens kristen.

Det var noen få andre kirkededikasjoner til deres ære i området i tillegg til en i Silchester. Under kong Meurig av Glywysing og Gwent på 600-tallet fikk åpenbart biskop Nudd av Llandaff tildelt helle territoriet til martyrene Julius og Aaron, som tidligere hadde tilhørt den hellige Dyfrig av Wales (Dubricius) (d. ca 612). Snart etter den normanniske invasjonen i 1066 var det en kirke i selve Caerleon som var viet til Julius og Aaron, og som ble gitt av Robert de Chandos til prioratet i Goldcliff, som han grunnla i 1113. Men den svært gamle sognekirken minnes St. Cadfrod (nå St. Cadog) (den hellige Cadoc av Llancarfan). Det er en Cae Aron (Aarons åker) nær Caerleon og en Cwm Aron (Aarons skogbevokste dal) i sognet Llanfrechfa i nærheten.

Julius' og Aarons minnedag er den angivelige dødsdagen 1. juli og deres navn står i Martyrologium Romanum. Deres fest feires i erkebispedømmet Cardiff. Aaron har gitt sitt navn til en av de hellige kildene i Wales.