Den hellige Johannes av La Lande ( -1646)

Den hellige Johannes av La Lande [Lalande] (fr: Jean) ble født i Dieppe i Frankrike. Han kom til Ny-Frankrike (Canada) som nybygger en gang før 1642. Han var en erfaren skogsmann, intelligent og modig. I Nouvelle-France tilbød han seg til jesuittene (Societas Iesu – SJ) som donné fordi han lengtet etter å vie hele sitt liv til Guds tjeneste og å arbeide med misjonærene.

En donné var ikke jesuitt, men en legassistent som avla løfte om å arbeide sammen med misjonærene uten annen kompensasjon enn mat og klær. Han avla også løfte om å være lydig mot jesuittenes superior og leve et liv i sølibat. Blant de åtte nordamerikanske martyrene var også den hellige René Goupil donné.

Den hellige Isaak Jogues var kommet tilbake til Canada etter å ha unnsluppet fra mohawkenes fangenskap og vært en kort tur i Europa. Men nå var det inngått en fredsavtale mellom franskmennene og irokeserne, som mohawkene tilhørte, og Isaak hadde ledet delegasjonen som avtalte betingelsene. Han trodde at mohawkene nå ville akseptere ham som misjonær etter at det var inngått avtale om fred, så han ba sine overordnede om tillatelse til å vende tilbake til dem. Han ble bedt om å bli værende i Three Rivers, men hvis det skulle by seg en eksepsjonell anledning til å dra til mohawkene, kunne han gjøre det.

De hellige Johannes av La Lande og René Goupil

Den anledningen kom i september da huronene skulle sende en delegasjon til mohawkene på deres invitasjon for å avtale detaljene i avtalen. Huronene ba Isaak om å lede dem, og han så på dette som en anledning gitt av Gud. Da han anmodet sine overordnede om en assistent, tilbød superioren ham den unge donné Johannes av La Lande, som hadde meldt seg frivillig til oppgaven. Veteranmisjonæren snakket med den unge mannen med stor oppriktighet og beskrev prøvelsene i misjonslivet, og han antydet at det til og med kunne bli snakk om fangenskap, tortur og død. Men han tok Isaaks ødelagte hender i sine og avga løfte om at han ville dele sin fremtid med ham, selv om det betydde martyrdøden.

Det lille følget med Isaak, Johannes og flere huroner forlot Québec den 24. september 1646, og ikke mange dager senere fikk de høre at mohawkene igjen var på krigsstien. Dette skremte huronene i følget så mye at alle unntatt en vendte tilbake til Three Rivers, slik at de to misjonærene fortsatte alene sammen med en indianer. Men mens de padlet mot Ossernenon, hadde innbyggerne der pisket opp et raseri mot Isaak.

For ved sitt forrige besøk hadde Isaak etterlatt en eske med religiøse artikler hos en vennlige mohawk, fordi han var bestemt på senere å vende tilbake til mohikanerne som misjonær, og var glad for å bli kvitt et kolli. Han hadde åpnet esken for de overtroiske indianerne og vist dem at den inneholdt bare messeklær, bøker og rosenkranser. Men denne esken skulle føre til hans martyrium. For Bjørneklanen av mohawkene, som anså Isaak for å være en trollmann, skjøv skylden for et sykdomsutbrudd og for en feilslått høst på en djevel som var skjult i esken.

En gruppe mohawker dro ut i jakt på en eller annen franskmann å drepe. Til sin forbløffelse, og bare et kort stykke unna landsbyen, kom de uventet over Isaak Jogues og hans to ledsagere. Da mohawkene kjente igjen Isaak, ropte de i jubel, grep de tre, tvang dem til å kle av seg og slo dem. Deretter trakk de fangene til landsbyen. Foran en stor tilskuerskare skar de striper av kjøtt fra Isaaks nakke og armer. Datoen for Isaaks ankomst var 17. oktober.

Ulve- og Skilpaddeklanene i Ossernenon var vennlig innstilt til Svartkjolene og ønsket fred med franskmennene, men den krigerske Bjørneklanen ville se blod. Men på en eller annen måte klarte Ulveklanen å få fangene plassert under sin beskyttelse. Dagen etter, den 18. oktober, mens Isaak fortsatt prøvde å komme seg etter torturen dagen før, kom en kriger for å invitere ham til en fest i høvdingens hytte. Isaak fryktet med rette forræderi, men samtidig kunne han ikke avslå uten å fornærme. Han ble tatt med til hytten om ettermiddagen, men da han gikk inn, var det en indianer som hadde gjemt seg, som slo ham i hodet med en tomahawk og drepte ham. Deretter trakk han liket gjennom landsbyen.

Da Johannes fikk høre om Isaaks død, ble han rådet til å holde seg i hytten og ikke under noen omstendigheter forlate den. Nå når presten var død, ville de blodtørstige mohawkene la sitt raseri gå ut over ham. De prøvde å lokke ham ut av hytten, men uten hell. Han tilbrakte tiden med å tenke på Isaak og hvordan han var i himmelen med Gud. Han tenkte også på at hans lik lå et eller annet sted i landsbyen, og han mente at det måtte være mulig å finne det under dekke av mørket og berge noen av de gjenstandene han hadde med seg. Deretter ville han, hvis han noensinne ble løslatt, bringe disse relikviene til jesuittene i Québec.

I det tause mørket bestemte han seg for å forlate tryggheten i hytten. Uten at han visste det holdt noen indianere vakt ved døren, og straks han stakk hodet ut, fikk han et slag av en tomahawk. Det var tidlig om morgenen den 19. oktober. Da dagslyset kom, ble likene av Isaak og Johannes kastet i Mohawk River og deres hoder utstilt på palisadene rundt mohawkenes landsby.

Disse martyrene er med-skytshelgener for Canada. Johannes av La Lande og de syv andre jesuittene ble saligkåret den 21. juni 1925 og helligkåret den 29. juni 1930 av pave Pius XI (1922-39). Deres minnedag ble lagt til 26. september, men etter kalenderrevisjonen i 1969 feires de den 19. oktober, den første ledige datoen etter Isaak Jogues' martyrium den 18. oktober (evangelisten Lukas' festdag), og deres fest ble gjort obligatorisk for hele Kirken som Nord-Amerikas protomartyrer («De hellige Johannes av Brébeuf og Isaak Jogues og deres seks ledsagere»). Jesuittordenen feires deres minnedag den 16. mars, mens de fortsatt feires 26. september noen steder. Deres navn står i Martyrologium Romanum.

Det finnes helligdommer til deres minne i Auriesville i New York og i Midland i Ontario, som er populære valfartsmål.