Den salige Johannes Baptist Jordan (1848-1918)

Den salige Johannes Baptist Jordan (ty: Johann) ble født den 16. juni 1848 i den lille byen Gurtweil ved Waldshut i Schwarzwald i storhertugdømmet Baden, nå en del av byen Waldshut-Tiengen i delstaten Baden-Württemberg i Tyskland, like ved grensen til Sveits. Han ble døpt dagen etter i den lokale sognekirken. Hans far var Lorenz Jordan (1818-63), småbonde og dagarbeider, sønn av dagarbeider og kirkevaktmester Franz Jordan i Gurtweil og Anastasia Klemm. Hans mor var Notburga Peter (1823-96), datter av Athanas Peter i Bühl ved Waldshut og Elisabeth Saunen. Han var den andre av tre sønner.

Familien levde i ytterste fattigdom. I Johannes’ fjortende år døde hans far, og dette skjebneslaget endret guttens karakter. Om han tidligere hadde vært initiativrik, var hans holdning til livet fra da av preget av lærelyst, tilbaketrukkethet og hengivenhet. Ved sin første kommunion i 1861 hadde han en åndelig opplevelse som gjorde at han følte seg kalt til å tjene som prest. Men familiens fattigdom gjorde at han ikke kunne gjennomføre de nødvendige studiene. I stedet ble han malerlærling og en omreisende arbeider og dekorasjonsmaler. Tidvis forsørget han seg ved å legge jernbaneskinner. På sine reiser gjennom hele keiserriket Tyskland ble han klar over effektene av den tyske regjeringens offisielle politikk som begrenset Den katolske kirkes aktiviteter. Denne politikken er kjent som Kulturkampf, og den førte dessverre til at mange katolikker vendte seg bort fra Gud og sluttet å praktisere sin tro.

Ansporet av denne situasjonen ga Johannes Baptist opp sitt arbeid og begynte som tyveåring i 1868 på de akademiske studiene som ble krevd for å bli presteviet. Han fikk først privat undervisning av lokale prester, og deretter begynte han 22 år gammel på Knabenseminar Konradihaus i Konstanz. På et gutteseminar gjennomføres gymnasstudier. Johannes Baptist strevde med realfagene, men allerede på gymnaset viste han et stort talent for fremmede språk. Senere mestret han 34 språk. Til sin avgangseksamen leverte han ett essay på åtte europeiske språk og et annet på fire andre språk.

Etter at han med suksess hadde fullført sine gymnasstudier i 1874, 26 år gammel, fortsatte han på Albert-Ludwigs Universitet i Freiburg im Breisgau, hvor han gjennomførte sine høyere studier i filosofi, teologi og klassisk filologi. Der ble han i 1875 medlem av studentforbundet KDStV Arminia i Cartellverband der katholischen deutschen Studentenverbindungen. KDStV står for Katholische Deutsche Studentenverbindung. Etter å ha mottatt sin grad fra universitetet, trådte han inn i det nærliggende presteseminaret St. Peter, 29 år gammel.

Den 21. juli 1878 ble han presteviet for erkebispedømmet Freiburg. Da han ikke kunne gjøre tjeneste som prest i Tyskland på grunn av de antikatolske Kulturkamp-lovene, sendte erkebiskopen ham med et stipend til Roma for å studere orientalske språk. På kollegiet for sekularprester ved Sant’Apollinare studerte han gresk samt arameiske, syriske og koptiske språk. Deretter ble han sendt til det maronittiske studiesenteret i Ain Warqa i Libanon. Under sitt opphold besøkte han de hellige steder som var knyttet til Jesu og Marias liv.

Mens han var i Det hellige land, hadde han en voksende overbevisning om at han var kalt av Gud til å grunnlegge et nytt apostolisk verk i Kirken. Det skulle ha som mål å forene grupper av prester og legfolk for å spre og forsvare den katolske tro over hele verden. Han begynte å tenke over måter å bekjempe den voksende mangelen på interesse i spiritualitet og religion. Denne overbevisningen ble enda sterkere under en dannelsesreise til Østen og Det hellige land i 1880 på oppdrag for Congregatio de Propaganda Fide, Kongregasjonen for troens utbredelse. Under dette besøket ble han dypt beveget av ordene i Evangeliet: «Dette er det evige liv, at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du har sendt, Jesus Kristus» (Joh 17,3). Han ble stadig sikrere på at han var kalt til å grunnlegge en apostolisk bevegelse. Denne planen var grundig gjennomtenkt over flere år.

Etter sin retur til Roma begynte Johannes Baptist å implementere sin ide om å grunnlegge en kongregasjon bestående av både ordensfolk og legfolk. Den skulle organiseres i tre grupper, som ble kalt «grader»: Den første skulle bli dem som forpliktet seg til å forlate alt som apostlene for å vie seg helt til sin nestes frelse. De skulle leve i en kommunitet og vie hele sitt liv til organisasjonens indre og ytre misjon. Den andre graden skulle være for akademikere som skulle spre troen gjennom publikasjoner, uten å forlate sine yrker, for å forsvare troen. Den tredje graden var for de legfolkene som forble i sine familier og innenfor sitt hverdagslige liv skulle forkynne Frelseren gjennom vitnesbyrdet av et godt kristent liv.

I september 1880 møttes p. Jordan privat med pave Leo XIII (1878-1903) i Vatikanet, hvor han skisserte sin plan om å grunnlegge et selskap som skulle vie seg til å spre troslæren. Paven ga p. Jordan sin velsignelse til å begynne å skape en slik organisasjon. Den 8. desember 1881 feiret den 33-årige p. Jordan messen i cellen i Piazza Farnese 96 i Roma, hvor den hellige Birgitta av Sverige (ca 1303-73) døde, og dette regnes som kongregasjonens grunnleggelse. I messen avla de to tyske prestene Guds tjener Bernhard Lüthen og Friedrich von Leonhardi sine første løfter i grunnleggerens hender, og en kommunitet av den første orden var grunnlagt.

Opprinnelig ble selskapet kalt «Det apostoliske undervisningsselskap», men det ble snart kalt «Det katolske undervisningsselskap» (Società cattolica instruttiva). Dette selskapet ble senere til en kongregasjon, og Johannes Batist selv tok ordensnavnet «pater Frans Maria av Korset» (ty: Franziskus Maria vom Kreuze Jordan). Han æres som kongregasjonens grunnlegger og første generalsuperior.

Kontakter med Paulus-Werk av Josef Schorderet i Fribourg i Sveits samt hans interesse for Katholikentage og den voksende legbevegelsen, bevitner hans tidlige søken og hans vilje til et spesielt engasjement i Kirken. De første og lovende forsøkene på en sammenslåing med Cassianeum L. Auers i Donauwörth, mislyktes. P. Jordans selvstendige institutt gjennomgikk en rask utvikling. Johannes Baptist endret den første grad til et ordensinstitutt etter press fra kirkeledelsen. Den opprinnelige ideen om et samarbeid med legfolk, som Johannes Baptist selv ikke kunne virkeliggjøre, forble likevel levende i Kirken. I 1882 skrev Han regelen for Første grad, Regulæ primo gradui Societatis Apostolicæ Instructivæ.

I april 1882 ble en annonse for det nye selskapet besvart av den salige baronesse Maria Teresa von Wüllenweber (1833-1907), en aristokratisk ung kvinne som lenge hadde kjent et kall til å tjene i det misjonslivet som hadde forblitt ubesvart i de religiøse ordenene hun hadde utforsket. Johannes Baptist besøkte henne i juli 1882, og hun forpliktet seg til livet i det nye selskapet og ble dets første kvinnelige medlem.

I november 1882 flyttet den voksende kommuniteten sammen med p. Jordan til en bygning i Borgo Vecchio 165, som ble deres moderhus. Noen måneder senere ble strukturen endret til to religiøse kongregasjoner, en for menn og en for kvinner. I 1883 etablerte Johannes Baptist en kvinnekommunitet i Roma innenfor «Det katolske undervisningsselskapet». Han inviterte en ung kvinne til å flytte til Roma for å lede kommuniteten, den ærverdige Amalia Streitel (1844-1911), som da var karmelittnonne i Tyskland og tidligere hadde vært fransiskansk lærersøster. Hun tok ordensnavnet Mor Fransiska av Korset (1844-1911) og ble erklært ærverdig den 27. mars 2010 av pave Benedikt XVI (2005-13). Johannes Baptist lot Maria Teresa von Wüllenweber bli værende i Tyskland.

Imidlertid oppsto det snart meningsforskjeller og problemer mellom Johannes Baptist og søsterkommuniteten, så søstrene gikk ut av selskapet og ble i 1885 til «Søstre av den smertefulle mor» eller Addolorata-søstre (Congregatio Sororum a Matre Dolorosa – SSM), en internasjonal religiøs kongregasjon som var spesielt viet til sykepleie, og p. Jordan ble fratatt ledelsen. Mor Fransiska av Korset regnes som denne kongregasjonens grunnlegger.

I 1888 ba Johannes Baptist Maria Teresa von Wüllenweber om å flytte til Roma, hvor hun og to ledsagere avla religiøse løfter den 8. desember 1888 og mottok ordensdrakten av Johannes Baptist i Tivoli. Denne datoen regnes som grunnleggelsen av den kvinnelige gren av ordenen. Teresa tok ordensnavnet Mor Maria av Apostlene. Hun skulle bli saligkåret den 13. oktober 1968 av den hellige pave Paul VI (1963-78). Hennes liturgiske minne feires den 5. september, den dagen hun i 1882 avla løftene som det første kvinnelige medlemmet av «Det katolske undervisningsselskapet».

Mens selskapet etablerte kommuniteter over hele Europa, betrodde Den hellige stol i 1890 regionen Assam i britisk India til selskapets åndelige omsorg. Johannes Baptist etablerte den første kommuniteten av patre og legbrødre i selskapet utenfor Europa. Mor Maria av englene sendte året etter søstre for å arbeide med kvinner og barn i den nye indiske misjonen. I 1892 aksepterte Johannes Baptist anmodningen fra Ambrosius Oschwald (1801-73), en prest fra Baden, som hadde ledet en gruppe mennesker fra Baden til Wisconsin i USA for å danne et kristent kommunitetsliv, om å sende prester. Salvatorianerne ble da etablert i landet og grunnla den senere John F. Kennedy Preparatory High School på gruppens eiendom i Wisconsin.

I 1893 ga Johannes Baptist sine religiøse kommuniteter navnet «Selskapet av Den guddommelige Frelser» (Societas Divini Salvatoris – SDS). De ble snart kjent som «salvatorianere» fra det latinske ordet for «frelser», Salvator. Den kvinnelige grenen heter «Søstre av Den guddommelige Frelser» eller Salvatorianersøstre (Sorores Divini Salvatoris – SDS). Ordenen fikk pavelig approbasjon i 1911 av den hellige pave Pius X (1903-14). P. Jordan viet seg i årene som fulgte til å stabilisere sitt verk. Han initierte flere grunnleggelser i Europa, Nord- og Sør-Amerika og India. Den 13. desember 1893 overlot Kongregasjonen av Propaganda Fide det apostoliske prefekturet for Assam-misjonen i India til salvatorianerne. På det første generalkapittelet i 1902 ble den ærverdige Guds tjener p, Jordan valgt til generalsuperior på livstid.

I juli/august 1914 brøt Første verdenskrig (1914-18) ut. På grunn av krigen og de restriksjonene den påtvang kommunikasjonen innen selskapet, samt de sterke anti-tyske følelsene i Italia, ble selskapets administrasjon flyttet til Tafers i kantonen Fribourg i Sveits, som var en nøytral nasjon. Medvirkende til flyttingen var også Johannes Baptists sviktende helse. Til tross for verdenskrigen kunne kongregasjonen avholde sitt tredje generalkapittel i oktober 1915 i Fribourg.

Jordan var på det første generalkapitlet i 1902 valgt til ordenens generalsuperior på livstid. Men hans fysiske krefter var svekket og alle vanskelighetene med grunnleggelsen av kongregasjonene hadde gjort ham fullstendig utmattet. Hans nerve- og magelidelser hadde forverret seg, og hans hukommelse og konsentrasjonsevne begynte å svikte. Han forsto da at han måtte gjøre det offer å gi fra seg ledelsen av selskapet. Derfor måtte de seksten tilstedeværende medlemmene av generalkapitlet lete etter en yngre leder som kunne føre dem gjennom disse vanskelige tidene. Valget falt på Guds tjener p. Pankratius Pfeiffer SDS (1872-1945), som skulle lede selskapet i tretti år (1915-45) til sin død.

Deretter blandet Johannes Baptist seg aldri inn i selskapets ytre affærer, men så deretter sin oppgave fremfor alt i åndelig veiledning og apostolisk formasjon av sine unge medbrødre. Den 8. september 1918 døde han på Armenspital, et beskjedent hospits for gamle i Tafers i kantonen Fribourg og det nåværende bispedømmet Lausanne-Genève-Fribourg i Sveits. Han var sytti år gammel, og han ble gravlagt i den lokale kirken.

Den 22. desember 1942 ble informativprosessen for hans helligkåring introdusert, og den ble avsluttet den 17. juni 1949. Som en del av denne prosessen ble hans levninger den 12. september 1956 ekshumert, undersøkt og overført til kapellet i kongregasjonens generalat i Roma. I løpet av granskingen av hans liv oppsto det uklarheter om konflikten mellom ham og Mor Fransiska av Korset, og dermed ble prosessen satt på vent.

Jordans opprinnelige plan var å inkludere legfolk i arbeidet, men dette passet ikke inn i den tidens syn på Kirken, så det ble ikke tillatt. Først etter Andre Vatikankonsil (1962-65) kunne denne delen av hans drøm realiseres. Tidlig på 1970-tallet kunne de første legsalvatorianerne engasjere seg formelt, og endelig var Salvatorianerfamilien komplett.

Den 5. juni 2006 kunne p. Jordans saligkåringssak endelig gjenopptas, da Helligkåringskongregasjonen i Vatikanet utstedte det offisielle dekretet nihil obstat («intet hindrer») (nihil obstat ad introductionem Causæ ex parte Sanctæ Sedis), noe som ga ham tittelen «Guds tjener» (Servus Dei). Den 24. november 2006 utstedte kongregasjonen et dekret som anerkjente gyldigheten av informativprosessen og den supplerende undersøkelsen. Sakens Positio ble oversendt til Vatikanet i 2006.

Den 5. juni 2007 møttes kongregasjonens historiske konsulenter for å diskutere saken, og den 22. januar 2010 møttes også de teologiske konsulentene. Den 11. januar 2011 hadde kardinalene og biskopene med medlemskap i kongregasjonen en ordinær sesjon, hvor også denne saken ble behandlet. Den 14. januar 2011 undertegnet pave Benedikt XVI (2005-13) dekretet som anerkjente p. Jordans heroiske dyder, noe som ga ham tittelen ærverdig (Venerabilis). Den 19. juni 2020 undertegnet pave Frans dekretet som anerkjente et mirakel oppnådd gjennom Johannes Baptists forbønn, noe som kunne gi en snarlig saligkåring.

Dette miraklet skjedde i 2014 i Jundiaí i delstaten São Paulo i Brasil med et ennå ufødt barn. Barnets foreldre var medlemmer av en gruppe legsalvatorianere, og de ba om p. Jordans forbønn for helsen til deres barn, som ifølge prøvene og legene ble forventet å bli født med et uhelbredelig deformert skjelett (skjelettdysplasi). Foreldrene ba salvatorianernes kommunitet om å slutte seg til dem i deres bønn. Barnet ble født den 8. september 2014, festen for Jomfru Marias fødsel og årsdagen for p. Jordans død. Hun var fullstendig frisk og fikk navnet Lívia María Cordoso Silva. Hun deltok i saligkåringsmessen i 2021 sammen med sine foreldre.

Den 8. september 2020 kunngjorde Vatikanet at p. Jordans saligkåring skulle finne sted i Laterankirken i Roma den 15. mai 2021. I den store kirken kunne ganske mange mennesker være til stede, sittende på stoler med korrekt korona-avstand mellom dem. Messen ble feiret av kardinal Angelo De Donatis, pavens vikar i bispedømmet Roma (2017- ) og erkeprest for Laterankirken. P. Jordans globus ble satt frem under feiringen som et symbol på hans verdensomspennende karisma. Generalsuperioren for salvatorianerne, Milton Zonta, ba kardinal De Donatis om å saligkåre p. Jordan. Deretter leste kardinalen pavens dekret, og dermed ble «Den ærverdige Guds tjener» Frans Jordan opptatt i fortegnelsen over Kirkens salige. I saligkåringsmessen deltok også det katolske paret fra Brasil med deres seksårige datter Lívia Maria Cordoso Silva, som var blitt helbredet i mors liv etter p. Jordans forbønn. Ved saligkåringen ble det opplyst at p. Jordans liturgiske minnedag er lagt til 21. juli, dagen for hans prestevielse i 1878.

Saligkåringen var en stor fest for hele salvatorianerfamilien, som består av 1 550 prester, religiøse og seminarister, 973 søstre og 500 legfolk med løfter. Mange feiringer av saligkåringen i salvatorianernes familie ble sterkt begrenset på grunn av koronaepidemien. Men generalsuperioren for de salvatorianske ordensgrenene utropte likevel et år av takksigelse for den salige Frans Jordan. Det begynner offisielt på hans liturgiske minnedag 21. juli. I Roma ble det feiret en takkemesse for den nye salige i Peterskirken på ettermiddagen søndag den 16. mai.

Ordenen av mannlige og kvinnelige salvatorianere hadde i 2008 1170 ordensfolk i 28 land i hele Europa, USA, Sør-Amerika, Afrika og Asia, blant dem 824 prester. I 2009 ble i Hietzing (13. Bezirk) i Wien Wüllenweber-und-Jordan-Platz oppkalt etter Johannes Baptist Jordan og Maria Teresa von Wüllenweber. Grunnleggerens levninger hviler nå i et eget kapell i kongregasjonens moderhus i Via della Conciliazione, ikke langt fra Peterskirken. Den 19. mars 1999 besøkte den hellige pave Johannes Paul II (1978-2005) kommuniteten og ba ved p. Jordans grav.

Kilder: CatholicSaints.Info, Bautz, Heiligenlexikon, santiebeati.it, en.wikipedia.org, de.wikipedia.org, it.wikipedia.org, nominis.cef.fr, newsaints.faithweb.com, vaticannews.va, diocesidiroma.it, deutsche-biographie.de (Neue Deutsche Biographie 10/1974), congsds.org, aleteia.org, salvatorians.com, salvatorianer.de, salvatorianer.at, sds.org, paterjordan.org, avvenire.it, catholicnewsagency.com, dailymirror.lk - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 16. mai 2021