Den salige Jordan av Pulsano (d. 1145)

Den salige Jordan (it: Giordano) levde på 1100-tallet i Italia. Han ble født i Monteverde i provinsen Avellino i regionen Campania i Sør-Italia. Han kom fra en ansett familie og ble oppdratt av en utdannet onkel i Benevento. Da han kom seg etter en alvorlig sykdom, bestemte han seg for å bli munk, noe hans onkel misbilliget sterkt. Derfor flyktet Jordan og gjemte seg i en skog.

Han ble født på et ukjent tidspunkt i Monteverde, som da var en bispeby, men bispesetet ble nedlagt i 1718. Han kom fra en bemerkelsesverdig familie. Hans foreldre betrodde hans oppdragelse til en onkel i Benevento på grunn av dennes litterære utdannelse. Under en sykdom som rammet ham som tenåring, forsto han farene han var utsatt for ved denne skolen. Så snart han var helbredet, kunngjorde han derfor sin hensikt om å forlate skolen. Onkelen var svært misfornøyd med dette, så Jordan rømte og gjemte seg i en villmark.

Det var der den hellige Johannes av Matera (1070-1139) møtte ham på vei fra Capua til Puglia. Han trøstet ham, tok ham med seg på sine reiser og instruerte ham i klosterlivet. Jordan ble benediktinermunk (Ordo Sancti Benedicti – OSB) i klosteret Santa Maria som Johannes grunnla i Pulsano ved Monte Gargano i den nåværende kommunen Monte Sant’Angelo i provinsen Foggia i regionen Puglia i Sør-Italia. Den unge mannen kom så langt at Johannes alltid betraktet ham som sin kjæreste disippel, og i Pulsano var han en verdifull bidragsyter.

I klosteret i Pulsano grunnla Johannes i 1130 kongregasjonen «Pulsaneserne» eller Scalzi («barføtte»), som fulgte Benedikts regel, men var mye strengere. Munkene måtte gå barbeint, spiste ikke kjøtt eller meieriprodukter, rørte ikke vin, gjennomførte ikke studier, men utførte bare manuelt arbeid. De drev jordbruk og tigde om almisser, deres eneste kilde til livsopphold. Klærne deres var grove med et hvitt skapular. Ved siden av klostrene var det bortgjemte steder, ofte grotter, hvor munkene ble isolert for den dypeste meditasjonen.

Etter at Johannes døde den 20. juni 1139 i kongregasjonens andre kloster i Tomaiolo ved Foggia, ble Jordan enstemmig valgt til ny abbed i Pulsano og dermed kongregasjonens generalabbed. Han aksepterte valget og hadde embetet til sin død i 1145.

Jordan arbeidet ned suksess for en forsoning mellom kong Roger II av Sicilia (1130-54) og pave Innocent II (1130-43). Roger hadde gått i forbund med motpaven Kletus (Anakletus) II (1130-38), som i 1130 kronet ham til konge i Palermo. Pave Innocent svarte med å ekskommunisere Roger. Etter militære sammenstøt tok Roger i 1139 Innocent til fange og slapp ham ikke fri før han hadde anerkjent Rogers kongeverdighet. Etter at paven og kongen var forsonet, sendte Jordan den salige Joel sammen med to andre munker til monarken, som mottok dem positivt og lovet dem sin hjelp og beskyttelse, også i ærbødighet til minnet om Johannes.

Jordan hadde også suksess i sitt arbeid for å utbre ordenen, som raskt fikk en stor utbredelse under Johannes’ to første etterfølgere, Jordan og den salige abbeden Joel (it: Gioele) (1145-77). I 1140 ga biskopen av Troia ham kirken San Nicola i Foggia, og deretter kunne han med støtte fra biskopen der grunnlegge klosteret i Ponte Trebbia ved Piacenza. Han stadfestet prinsippet om alle klostrene i kongregasjonens enhet og avhengighet av abbeden av Pulsano, som hadde rett til å korrigere og visitere alle. Systemet ble også sanksjonert av paven.

Etter å ha styrt med visdom og hellighet døde Jordan i hellighets ry den 15. september 1145 (flere kilder sier 1152), spesielt berømmet for sin rettferdighetssans. Han ble bisatt i sitt kloster og ble snart æret som en helgen. Fortsatt er hans levninger bevart i kirken i Pulsano, i et alter vigslet til ham, prydet med et vakkert maleri av den napolitanske skolen fra 1700-tallet.

I lesningene i hans officium sammenlignes han med brudgommen, hvor Gud uthuler all sin kjærlighet. Han refereres til som en rettferdig mann, og rettferdigheten, er som «et tre som er plantet ved vann (…) og slutter ikke å bære frukt» (Jer 17,8), og frukten av denne rettferdigheten blir bare født av livets tre. Kristus selv er den vakreste frukten som himmelen (Gud Faderen) fødte på jorden (Maria). Han minnes i Acta Sanctorum og i den liturgiske kalenderen på dødsdagen 15. september. Ved biskoppelig dekret æres han i Monteverde samme dag.

5. september nevnes som minnedag i mange kilder. Han æres spesielt i det gamle bispedømmet Siponto i Puglia, nå erkebispedømmet Manfredonia-Vieste-San Giovanni Rotondo (Sipontinus-Vestanus-Sancti Ioannis Rotundi). I klosteret Santa Maria i Pulsano æres han den 9. september.

Kilder: Benedictines, KIR, CatholicSaints.Info, Heiligenlexikon, santiebeati.it, zeno.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 27. august 2017