Den hellige Leofred av La-Croix ( -738)

Den hellige Leofred (Leufred, Leutfrid; lat: Leutfridus; fr: Leufroy, Leffroi) ble født på 600-tallet ved Évreux i Frankrike. Han kom fra en kristen familie og studerte først på klosterskolen til den hellige Taurinus i Évreux. Deretter fortsatte han i Condat og til slutt på katedralskolen i Chartres, hvor han utmerket seg for sin lærdom. Han bestemte seg for at hans livskall var å undervise andre gutter, men etter kort tid ombestemte han seg og reiste hjem.

Deretter bestemte han seg for å forlate verden, og en natt dro han bort i hemmelighet. Han ga sine fine klær til en tigger og bega seg til Cailly i Picardie, hvor han levde under veiledning av en eremitt. Deretter dro han til Rouen, hvor han ble munk under den hellige irske abbed Sidonius (Saëns) i klosteret Saint-Pierre (senere Saint-Ouen). Den hellige erkebiskop Ansbert av Rouen skal ha hatt stor aktelse for ham.

Etter en tid vendte Leofred etter råd fra erkebiskop Ansbert tilbake til hjemtraktene. Han slo seg ned tre kilometer utenfor Évreux på et sted ved elva Eure hvor Ansberts forgjenger, den hellige Audoneus (Ouen), hadde satt opp et kors – antakelig som svar på en visjon. Der grunnla Leofred et oratorium (kapell), som han viet til Det hellige kors. Mange disipler samlet seg rundt ham, og for dem grunnla han rundt 690 et benediktinerkloster (Ordo Sancti Benedicti – OSB), hvor han sies å ha vært abbed i 48 år. Oratoriet og klosteret ble opprinnelig kalt La-Croix-Saint-Ouen («Den hellige Audoneus' kors»), men etter Leofreds død fikk det navnet La-Croix-Saint-Leufroy etter ham.

Ved en anledning døde en munk og tre sølvstykker ble funnet blant hans eiendeler. Leofred ble svært bedrøvet, fordi dette betydde at munken hadde brutt sitt fattigdomsløfte. Da begravelsen var over, kastet han de tre sølvstykkene på graven og sa som den hellige Peter til Simon Magus: «Måtte dine penger ødelegge deg». Men så tenkte han at munken kanskje hadde dødd angrende og at Gud ville være ham nådig, så han fastet i førti dager, ba og gråt kontinuerlig og ba om at munken måtte spares for flammene i skjærsilden. Deretter fikk han munkens legeme gravd opp igjen og gravlagt på nytt på klosterkirkegården slik at han kunne være blant sine brødre på oppstandelsens dag.

Leofred døde en 21. juni rundt 738 i sitt kloster. Han ble etterfulgt som abbed av sin bror, den hellige Agofred. Leofred ble raskt høyt æret i det vestlige frankerriket, og normannerne spredte hans kult til England og Italia. Hans relikvier ble skrinlagt i 851. Under normannerinvasjonene på 800-tallet søkte munkene i La Croix tilflukt i klosteret Saint-Germain-des-Prés i Paris for å komme i sikkerhet for normannernes plyndring og skjending, og de tok med seg relikviene av Audoneus, Leofred og Agofred. Leofreds relikvier ble returnert til sitt opprinnelige hvilested i 1222. Hans minnedag er 21. juni og hans navn står i Martyrologium Romanum.

Biografiene som disse detaljene er hentet fra, ble skrevet mer enn hundre år etter hans død og har liten autoritet. I kunsten avbildes han som abbed omgitt av en gruppe av de fattige barna han hadde den glede å bli venner med. Stedsnavnet La-Croix-Saint-Leufroy (27490) minner om ham.