Den salige Maria Anna Sala (1829-1891)

Den salige Maria Anna Elisabeth Sala (it: Maria Anna Elisabetta) ble født den 21. april 1829 i Brivio, en gammel landsby ved breddene av Adda nær Lecce i Italia. Hun var den femte av åtte barn av Giovanni Maria Sala og Giovannina Comi, og deres hjem var svært lykkelig. Giovanni var en hardt arbeidende og dypt religiøs mann og tjente bra som tømmerhandler, og han var aktiv i den lokale kirken. Begge foreldrene var svært oppmerksomme på deres ansvar i å bringe troen videre til sine barn, mens de forsikret seg om at hver enkelt fikk utdannelse i tråd med sine spesielle evner.

Maria Anna ble fermet (konfirmert) den 12. september 1839 og mottok samtidig sin første kommunion. På grunn av sin fremragende intelligens ble hun som 11-åring i 1840 sendt til en internatskole som nylig var åpnet i Vimercate nær Milano av Marcellinasøstrene (Suore di Santa Marcellina - IM). Denne kongregasjonen for skolesøstre var grunnlagt i 1838 av den fromme seminarprofessoren og spiritualen ved presteseminaret i Milano, Msgr Luigi Biraghi (1801-79), med hjelp fra sr. Marina Videmari (1812-91) i Cernusco sul Naviglio. Formålet var en religiøs og moralsk oppdragelse av unge jenter i provinsen Milano, og han stilte kongregasjonen under den hellige Marcellinas vern - hun var den hellige Ambrosius av Milanos søster.

Maria Anna forlot skolen den 16. november 1846 med diplom som lærer og et sterkt ønske om å slutte seg til kongregasjonen. Hun kunne imidlertid ikke gjøre det straks, for moren var syk og faren var nettopp frasvindlet alle sine penger. Men etter å ha hjulpet familien gjennom denne krisen, trådte hun inn i ordenen den 13. februar 1848. Hun var blant de første Marcellinasøstrene da hun avla sine evige løfter den 13. september 1852.

I de resterende førti årene av sitt liv underviste Maria som folkeskole- og musikklæreri kongregasjonens skoler i Cernusco sul Naviglio, Milano, Genova og Chambéry og levde i enkel troskap mot regelen. Hun fikk snart tilnavnet La regula vivente («Den levende regelen») og Madre delle anime («Sjelenes mor»). Hun var en suksessrik og populær lærer. Hennes elever, som satte pris på hennes direkthet og styrken bak hennes vennlighet, fant henne forstående og hjelpsom, og mange satte stor pris på brevene hun skrev til dem. Hun arbeidet utrettelig for sine elever og ønsket at de skulle bli sterke i troen i tillegg til å få kunnskaper, og hun fant det aldri lett å flytte fra et kloster til et annet, fordi det betydde å forlate elevene og sine medsøstre. En av hennes elever, den senere fru Giuditta Montini-Alghisi, ble mor til pave Paul VI (1963-78).

Etter ni år i Genova forlot hun byen i 1878 og dro til Milano. Der virket hun ved grunnleggeren Maria Videmaris side som hennes assistent og samtidig lærer for de øverste klassene på skolen. Rundt 1883 ble det oppdaget at Maria led av kreft i halsen. Hun tillot aldri å la sine egne lidelser bli en byrde for andre, så hun fortsatte å undervise og delta i kommunitetslivet som vanlig inntil høsten 1891, da hun ble tvunget til å trekke seg tilbake til sykestuen.

Etter to uker med fryktelige lidelser døde hun den 24. november 1891 i Milano, 62 år gammel. Hun ble gravlagt på kirkegården i Cernusco sul Naviglio. Både nonner og elever spredte ryet om hennes hellighet, men det var ikke før 1920, da hennes legeme ble gravd opp og funnet intakt, at hennes saligkåringssak ble innledet. Den 2. mai 1940 ble hennes legeme ført fra kirkegården til kongregasjonens kapell i Cernusco.

Hun ble saligkåret den 26. oktober 1980 av pave Johannes Paul II. Hennes minnedag er dødsdagen 24. november.