Den salige Marianus García Méndez (1891-1936)

187. Den salige Marianus García Méndez SCJ (sp: Mariano) (1891-1936) ble født den 25. september 1891 i San Esteban de los Patos i provinsen Ávila i Spania. Han var den eldste av femten barn. Etter sin utdannelse på seminaret ble han i 1916 viet til sekularprest for bispedømmet Ávila. Han arbeidet i flere sogn i bispedømmet som sogneprest frem til slutten av 1925. Men han hadde et dypt ønske om å leve et liv av større perfeksjon, og dette førte ham mot ordenslivet. Men hans første nølende skritt i denne retning mislyktes på grunn av hans dårlige helse.

På sine jevnlige besøk til Madrid som reservist i hæren pleide han å delta i eukaristisk tilbedelse i kapellet til en kongregasjon av søstre med en spiritualitet av reparasjon for synder. Gjennom Moder Maria del Señor del Gran Poder fikk han vite om Padres Reparadores (som dehonianerne er kjent som i Spania) og ble introdusert for p. Wilhelm Zicke SCJ. Kongregasjonen heter egentlig «Prester av Jesu Hellige Hjerte» (Congregatio Sacerdotum a Sacro Corde Iesu – SCI/SCJ), men kalles dehonianerne.

I 1926 trådte han inn hos dehonianerne, og etter novisiatet i Novelda i Alicante avla han sine første løfter den 31. oktober 1926 med ordensnavnet Johannes Maria av Korset (sp: Juan María de la Cruz). Etter begrenset suksess som lærer på gutteseminaret i Novelda ble han i 1929 omreisende prest for å tigge om penger i landsbyene og markedsbyene og for å se etter unge studenter han kunne lede til kongregasjonens gutteseminar.

Den spanske borgerkrig brøt ut den 18. juli 1936. For bakgrunn, se Martyrer fra Den spanske borgerkrigen. Da reiste p. Johannes Maria den 23. juli til Valencia for å søke tilflukt hos en av kongregasjonens velgjørere. Da han dro fra jernbanestasjonen til hjemmet til Señora Pilar, passerte han kirken de los Juanes i byens sentrum. Skrekkslagen ble han vitne til at menn var i ferd med å demontere interiøret og forberedte seg på å brenne kirken. Han klarte ikke å skjule sin forferdelse og ga uttrykk for den. Da mennene sa til hverandre: «Han er en reaksjonær», svarte han: «Nei, jeg er prest».

Da ble han arrestert av republikanerne og brakt til fengselet Modelo di Valencia. Ifølge vitner levde han deretter et eksemplarisk presteliv i fengselet, forble trofast mot sin religiøse praksis og tok seg av andres pastorale behov mens han selv forberedte seg på martyriet. Om kvelden den 23. august ble han sammen med ni andre fanger ført sør for Valencia og skutt i Silla. Den 24. august ble ofrene kastet i en fellesgrav på kirkegården i Silla. I 1940 ble p. Johannes Marias levninger gravd opp og senere overført til Puente la Reina i Navarra. I 1959 ble de første skrittene tatt i hans saligkåringsprosess.

Han tilhører de 233 martyrene som ble saligkåret den 11. mars 2001. De 233 salige led martyrdøden i de første månedene av Den spanske borgerkrigen (1936-39). Helligkåringskongregasjonens dekret som anerkjente at han var drept som martyr «av hat mot troen», ble promulgert den 18. desember 2000. Han fikk dermed tittelen Venerabilis, «Ærverdig».

Seremonien på Petersplassen i Roma var Kirkens hittil største saligkåringsseremoni. Den dagen var det ikke som det pleier noen bilder av de nye martyrene. I stedet ble det brukt et felles symbol, nemlig bokstaven «P», som står for Paz (fred), sammen med et kors og en krone av laurbær. Det er symbolet på sarkofagen til den hellige diakon og martyr Vincent, skytshelgen for Valencia.

Paven bestemte at minnedagen for de 233 martyrene skal være 22. september, siden det var denne datoen flest av martyrene ble drept i Valencia i 1936.