Den salige Milada av Praha (~934-994)

Den salige Milada (Mlada) ble født rundt 934 i Bøhmen i dagens Tsjekkia. Hun var datter av hertug Boleslav I av Bøhmen, som har et dårlig rykte i landets historie. Han kom nemlig til makten ved at han fikk drept sin bror, den hellige Venceslas (Václav), etter tradisjonen den 28. september 927. Men etter mordet omvendte han seg og gjorde alt for å oppdra sine barn til sanne kristne.

Hans sønn Boleslav II ble en av Europas frommeste herskere, datteren Dobrava omvendte sin mann, den polske hertugen Mieszko til kristendommen, sønnen Kristian ble benediktinermunk i Regensburg, der han skrev sin farbror Venceslas' og dennes farmor, den hellige Ludmilas, «Liv og martyrium».

Milada var Boleslavs yngste datter, og hun ble oppfostret hos benediktinernonnene i Regensburg. Derfra dro hun på pilegrimsreise til Roma, noe som på den tiden var en svært uvanlig bedrift for en kvinne. Der møtte hun pave Benedikt V (964-66) og forhandlet i sin bror Boleslav IIs navn om opprettelsen av et bispesete i Praha for å bryte den totale avhengigheten av Tyskland i kirkelig henseende. Hun lyktes i dette, og i 973 ble stiftet Praha grunnlagt.

I Roma trådte Milada inn i et benediktinerkloster (Ordo Sancti Benedicti – OSB) og tenkte å bli der for godt. Men pave Johannes XIII (965-72) hadde andre planer. Han viet henne til abbedisse og ga henne navnet Maria, og deretter sendte han henne sammen med noen søstre til Praha for å grunnlegge det første klosteret der. Boleslav II ga henne for det formålet St. Georg-basilikaen på kongeborgen i Praha og sørget for at det nye klosteret fikk tilstrekkelige inntekter.

Som abbedisse viste Milada en stor kjærlighet først og fremst mot de fattige. Hun døde den 8. februar 994, og øyeblikkelig begynte folket å ære henne som helgen. Hun ble skrinlagt i Anna-kapellet i sin egen klosterkirke, Georg-basilikaen. Hennes eksempel gjorde at mange døtre i de fremste adelsfamiliene trådte inn i hennes kloster, som ble til et viktig religiøst sentrum. Det kommunistiske regimet forvandlet klosteret til et museum, og Miladas grav ble en museumsgjenstand.

Hennes minnedag er dødsdagen 8. februar. I kunsten avbildes hun som abbedisse, eller når biskopen overrekker henne abbedissestaven.