Den hellige Odo den Gode av Canterbury (~880 - 959)

Den hellige Odo (Oda) ble født ca 880 i East Anglia av danske foreldre. Han ble kristen tidlig i livet og deretter prest. Ca 925 ble han utnevnt til biskop av Ramsbury i Wessex (Wiltshire). Han ble rådgiver for kong Athelstan (924-39), som i 936 sendte ham til Frankrike for å forhandle frem rehabiliteringen av keiser Karl den Enfoldiges sønn Ludvig, som da var i eksil i England.

Odo deltok i slaget ved Brunanburgh i 937, da Athelstan avgjørende nedkjempet en felles hær som besto av menn fra Northumbria, skotter og vikinger fra Irland, og etablerte dermed Wessex-kongenes overhøyhet over Nord-England.

I 942 ble Odo utnevnt til erkebiskop av Canterbury. Da dro han til cluniacenserklosteret Fleury for å avlegge munkeløfte, mer av sympati for klosterbevegelsen enn for å leve et liv i kloster, men på den tiden var det vanlig at erkebiskopene av Canterbury var munker. Han oppmuntret den monastiske gjenopplivningen i England ved å støtte den hellige Dunstan, som reformerte Glastonbury i 940, og ved å hjelpe sin egen nevø, den hellige Osvald av Worcester, til å bli munk i Fleury. Han var også en fremtredende rådgiver for kongene Edmund og Edred.

I sin levetid ble Odo kalt «Odo den gode» for sin hengivne pastorale virksomhet. Dette inkluderte restaurering av kirker og heving av den moralske standarden blant presteskapet, og støtte til munker og lærde som de hellige Abbo av Fleury og Frithegod. Til sistnevntes biografi om den hellige Wilfrid bidro Odo med et utførlig forord. Han sørget også for translasjonen av relikvier av helgener som de hellige Audoenus (Ouen) og Wilfrid til Canterbury. På alle disse måtene var han forløper og modell for Dunstan (død 988), som aldri passerte Odos grav uten å knele.

Senere legender om Odo forteller om den mirakuløse reparasjonen av Athelstans sverd ved Brunanburgh, og at han bevirket et under som bekreftet læren om realpresensen - Kristi virkelige nærvær i nattverden, ved at hostien dryppet av blod for å styrke tilskuernes tro.

Den hellige Odo døde den 2. juni (?) 959 i Canterbury.

Hans minnedag er 4. juli, mens hans fest pleide å bli holdt den 2. juni i Canterbury. Noen kalendere angir også 29. mai som hans minnedag.