Den hellige Pascharius av Nantes (603-~680)

Minnedag: 10. juli

Den hellige Pascharius, glassmaleri fra 1951 i Saint-Hermeland i Gouenrouet i BretagneDen hellige Pascharius (fr: Pasquier) ble ifølge tradisjonen født i 603 i Nantes i Bretagne i det frankiske kongeriket Neustria i dagens Frankrike. Hans navn skrives også mange ganger Pascarius, Paschasius, Pasquarius, Paquier, Pasquaire og Pascaire. Han fikk en utmerket utdannelse av sine foreldre, så han virket som den rette mannen for å etterfølge biskop Leobard (fr: Léobard) av Nantes (ca 614-26). Han tok motvillig imot valget til biskop, ifølge Gallia Christiana var han byens tyvende biskop fra 626.

Den historiske provinsen Bretagne er nå delt i fem franske departementer: Finistère i vest, Côtes-d’Armor i nord, Ille-et-Vilaine i nordøst, Loire-Atlantique i sørøst og Morbihan i sør ved Biscayabukta. Siden reorganiseringen i 1956 består den administrative regionen Bretagne av bare fire av de fem bretonske departementene, eller 80 % av det historiske Bretagne. Det resterende området av gamle Bretagne, departementet Loire-Atlantique rundt Nantes, er nå en del av regionen Pays de la Loire.

Pascharius ønsket å ha munker i sitt bispedømme, så han sendte to utsendinger til klosteret Fontenelle i Seine-Maritime i Normandie, som var grunnlagt av den hellige Wandregisel (Wandrille) (d. 668), for å spørre abbeden, den hellige Lambert av Lyon (ca 625-88), om han hadde en munk med de kvaliteter som trengtes for å foreta en ny grunnleggelse. Abbed Lambert stilte som betingelse at han måtte få en garanti for at et slikt nytt kloster ville være fri for inngrep fra kongen og selv den lokale biskopen. Da han fikk et høytidelig løfte om dette, utnevnte han den hellige Hermenland (fr: Hermelan) som den beste kandidaten. Han ga ham tolv andre brødre for grunnleggelsen.

Tre hellige biskoper av Nantes, Felix, Pascharius og SimilianI Nantes ble de entusiastisk mottatt av Pascharius. Han ga dem umiddelbart en båt slik at de kunne finne et passende sted for det nye klosteret på en av øyene i elven Loires munning, ikke langt fra Nantes. De fant en egnet øy som het Antrum, som er latin for hule. Øya og den fremvoksende byen ble kalt Antrum og Antrinse monasterium i 840, Andra i 1144 og ble senere kalt Aindre og i dag Indre. Naboøya het Antricium («liten hule»), senere Aindrette og nå Indret. Det var allerede et kapell St Martinus på den øya. På Aindre bygde Hermenland to kirker, en for Peter og den andre for Paulus.

Pascharius kom med alle sin prester og kanniker for å vigsle kirkene. Ved den anledning gjentok han sitt løfte i kontrakts form at verken han eller noen av hans etterfølgere noen gang kunne hevde rettigheter til klostrets eiendeler. Deretter fulgte han Hermenland til hoffet til kong Klotar III av Neustria (658-70), hvor han også fikk monarken til å love å aldri gjøre krav på monastisk eiendom eller å beskatte den. Hermenland ble klosterets første abbed.

Dette er den eneste handlingen i hans episkopat som vi kjenner til. Han ga en tydelig regulering av presteembetet, og i sitt personlige liv praktiserte han hva han lærte andre, og han tok særlig vare på de fattige. Han skal ha deltatt på konsilet i Paris i 653. Pascharius døde rundt 680. Allerede på 1100-tallet hadde han en kult i Nantes. Hans minnedag i den nyeste utgaven av Martyrologium Romanum (2004) er 10. juli:

Nannétibus in Británnia Minóre, sancti Paschári, epíscopi, qui sanctum Hermelándum e Fontanéllæ convéntu postulátum cum duódecim sóciis suscépit et in Antro ínsula collocávit, ut monastérium fundáret.

I Nantes i Bretagne, den hellige biskop Pascharius, som ønsket velkommen den hellige Hermenland, som kom fra klosteret Fontenelle sammen med tolv ledsagere, og sendte ham til øya Antrum [i dag Indre] for å grunnlegge et kloster der.

Kilder: Benedictines, Bunson, MR2004, KIR, CSO, CatholicSaints.Info, Infocatho, santiebeati.it, nominis.cef.fr, zeno.org, heiligen-3s.nl, paroisse-saintseveques-nantes.fr - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 24. desember 2017

av Per Einar Odden publisert 24.12.2017, sist endret 24.12.2017 - 22:53