Hopp til hovedinnhold
Minnedag:

Den hellige Petronius (it: Petronio) var trolig sønn av en Petronius som var romersk pretorianerprefekt i Gallia mellom 402 og 408, som kom fra den berømte konsulfamilien Petronianerne i Roma. Unge Petronius synes også å ha hatt en lang karriere i den høyere statsforvaltningen, og i flere år var han keiserlig dommer i Gallia. Allerede som ung skal ha praktisert streng askese.

Etter en indre krise forlot han statens tjeneste og ble viet til prest i Milano. En biografi fra 1100-tallet sier at han dro til Palestina for å samle relikvier fra den tidlige kristenheten, men dette synes tvilsomt. En variant av hans biografi sier at han ble født i Bysants (Konstantinopel) og ble sendt av keiser Theodosios II (408-50) for å rapportere for paven om Nestorius' sak og deretter ble værende i Italia.

Byen Bologna var blitt ødelagt som en represalie i 381, da den mektige østromerske keiseren Theodosios I (379-95) hadde fått vite at hans stattholder der var blitt myrdet. Andre kilder skriver at byen var ødelagt i goterangrepene. I 431 utnevnte den hellige pave Celestin I (422-32) Petronius til den åttende biskop av Bologna, etter en drøm hvor paven ble underrettet om at den forrige biskopen Felix var død. Befolkningen i Bologna mottok den nye biskopen med stor entusiasme. Han så på menneskene som bodde i denne ruinbyen med stor medlidenhet, og han bestemte seg for at hans første tiltak måtte være å gjenoppbygge byen.

Petronius skal ha bygd et stort kloster øst for byen og viet det til den hellige Stefan. Han tegnet selv planen, som var en kopi av Jerusalems hellige steder og gatenettet mellom dem. Det er nok derfor hans biograf mente at han måtte ha vært i Jerusalem og sett stedene med egne øyne. Han gjorde denne Stefanskirken til sin katedral og tok opp sin residens der sammen med en gruppe kontemplative munker. I middelalderen ble dette klosteret et valfartsmål for dem som ikke kunne dra til Det hellige Land selv. Dette Nuova Gerusalemme (Nye Jerusalem) eksisterer, selv om det er svært mye ombygd gjennom årene.

Etter 19 år som biskop døde Petronius i Bologna den 4. oktober 450 og ble gravlagt i kirken San Stefano. Han ble svært høyt verdsatt av sine samtidige, og biskop Eucherius av Lyon (d. ca 450) sammenlignet ham med så store biskoper som de hellige Basilios den Store, Ambrosius av Milano, Hilarius av Arles og Paulinus av Nola. En gang ble han tilskrevet et verk om de egyptiske munkene (Vitae patrum Aegypti monachorum), men det er i virkeligheten skrevet av Rufinus av Aquileia.

Bolognas innbyggere kalles i Italia gjerne «petroniani» etter sin skytshelgen Petronius. Som takk for sin gjenoppbygde by bygde de en av kristenhetens mest praktfulle gravkirker til sin skytshelgen, basilikaen San Stefano, som ble påbegynt av Petronius selv. Den gotiske domkirken San Petronio i sentrum av byen ble påbegynt i 1390 og ble utsmykket av mange generasjoners kunstnere. Et relikvar som ble sagt å inneholde den helliges hode ble anbrakt der tidlig på 1700-tallet.

Petronius' minnedag er dødsdagen 4. oktober, men flere steder ble den flyttet til 29. oktober i høymiddelalderen for ikke å kollidere med den hellige Frans av Assisis fest. Hans navn står i Martyrologium Romanum. Petronius avbildes vanligvis med byen Bologna i hånden. Det finnes en statue av ham fra rundt 1540 av Michelangelo i kirken San Domenico i Bologna. I San Petronio i Bologna avbildes han mellom de hellige Kosmas og Damian.