Den salige Petrina Morosini (1931-1957)

Den salige Petrina Eugenia Morosini (it: Pierina) ble født den 7. januar 1931 i landsbyen Fiobbio i sognet Albino i Val Serina i bispedømmet og provinsen Bergamo i Nord-Italia. Hun ble døpt dagen etter. Hun var den eldste av ni barn og eneste datter av Rocco Morosini og Sara Noris, som var beskjedne bønder. Hun ble fermet (konfirmert) som 6-åring den 10. januar 1937 og den 5. juni 1938 mottok hun sin første hellige kommunion. Hun gjorde ferdig grunnskolen, men måtte gi opp tanken på videre studier, som hun viste naturlige evner for, fordi hennes fars sykdom betydde at hun måtte bli familiens hovedforsørger.

Hun utdannet seg en tid som syerske, og den 18. mars 1946 begynte hun som 15-åring å arbeide skift på den lokale bomullsfabrikken Honegger i Albino, vekselvis fra klokken 6 til 14 og fra 14 til 22. Hun sluttet seg til Katolsk Aksjon og ble involvert i all aktiviteten i menigheten, spesielt i katekismeundervisningen for små barn og i å besøke syke. Hun var også ivrig interessert i å fremme kall til det lokale seminaret og til utenlandsmisjonen. Hun kommuniserte daglig og viste tegn på uvanlig fromhet, sto opp klokken fire hver morgen for å be og gå til messe i Albino før hun startet å arbeide klokken seks.

Hun ønsket å bli nonne slik at hun kunne arbeide i utenlandsmisjonen, men hun var nødt til å fortsette å arbeide for å forsørge familien. Hun ble medlem av fransiskanernes tredjeorden og av Marias barn. Hennes arbeidskolleger priste hennes samvittighetsfullhet, hennes vennlighet med et stenk av reserverthet og hennes sterke religiøse tro. Hun reiste den 27. april 1947 på valfart til Roma for å delta i saligkåringen av den hellige Maria Goretti, og hun var dypt imponert over eksemplet til denne unge jenta, som døde i forsvaret av sin renhet. Hun skal ved en rekke anledninger ha sagt at hun ønsket å dø som Maria Goretti. Hun ble medlem av et lokalt «Renhetens korstog» og skrev en bønn om kyskhet for dets medlemmer.

Tidlig på ettermiddagen den 4. april 1957 gikk hun hjemover på vei til Fiobbio da hun på en øde sti ved Monte Misma ble antastet av en tyve år gammel ung mann som ville ligge med henne. Da hun nektet og kjempet mot ham, slo han henne gjentatte ganger med en stein og etterlot henne i koma. Hun ble funnet kort tid etter av sin bror, som kom for å møte henne. Hun ble brakt til sykehuset, hvor hun døde to dager senere, klokken 10.15 den 6. april 1957, uten å ha kommet til bevissthet. Tydeligvis hadde mannen plaget henne i rundt et år og kan ha angrepet henne som et resultat av et veddemål med sine venner. Han ble arrestert og tilsto.

Det er interessant at kirurgen som prøvde å redde Petrinas liv, utbrøt da han hørte om detaljene rundt forbrytelsen: «Her har vi en ny Maria Goretti!» Denne oppfatningen spredte seg raskt, og hennes begravelse den 9. april ble fulgt av store menneskemengder. Hennes grav ble raskt et valfartsmål, spesielt for seminarister og medlemmer av Katolsk Aksjon, og den første biografien om henne ble utgitt i 1960. Den 10. april 1983 ble hennes jordiske rester overført til en marmorsarkofag i sognekirken i Fiobbio.

Den 3. juli 1987 undertegnet pave Johannes Paul II (1978-2005) dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som anerkjente hennes martyrium og som ga henne tittelen Venerabilis, «Ærverdig». Hun ble saligkåret av paven den 4. oktober 1987 i Roma sammen med den salige Antonia Mesina, som døde på samme måte som henne selv. Petrinas mor var til stede ved saligkåringen. Petrinas minnedag er dødsdagen 6. april. Det er viktig å ikke fokusere på hennes død sett isolert fra resten av hennes liv.