Den hellige Sansala av Targoviste (300-t)

Den hellige Sansala levde på 300-tallet i Dacia, som omtrent tilsvarer dagens Romania. Han var goter og prest i Buzău-dalen. Elven Buzău (lat: Musæus) kalles også Musaios og Mussovo. Det Sansala er mest kjent for, er at han var åndelig far for den hellige martyren Sabas goteren (ca 334-372) (rum: Sava Gotul, gr: Σάββας ο Γότθος; Sabbas, Sabba, Saba, Sava, Savas, Savva, Savvas), som de ortodokse kaller «stormartyr».

Sabas var lektor for Sansala, antakelig i Targoviste (rum: Târgoviște; tidl: Tîrgoviște), som ligger i fylket fylke (judeţ) Dâmbovița nordvest for Bucuresti i dagens Romania. Man mener at Sansala ble munk i den monastiske kommuniteten i Buzău-fjellene som var dannet av flyktninger fra Tomi som hadde flyktet fra de barbariske invasjonene der. Sammen utførte Sansala og Sabbas misjonsarbeid i området rundt Buzău, og de omvendte mange hedenske dakere og gotere til kristendommen. De tilhørte selv den goterstammen som ble kalt tervingene, som senere visigoterne («vestgoterne») utgikk fra.

Da keiser Valens (364-78) kom på tronen i 364, ble goterne delt i to kongeriker. Atanarik (364-76; d. 381) ble konge for de østlige goterne nord for Donau, det romerske imperiets gamle grense, som grenset til det romerske imperiet mot Trakia. Den hellige Hieronymus (331-420) forteller at kong Atanarik i 369 sluttet fred med romerne etter to års krig. En av konsekvensene freden fikk var at han samme år startet en forfølgelse av de kristne, som skulle vare til 372. Atanarik var konservativ og var redd for at kristendommen skulle ødelegge de gamle gotiske tradisjonene, så han hatet de kristne. Men den nye religionen hadde alt fått godt grep og kunne ikke utryddes. Den greske Kirken ærer 51 martyrer fra denne perioden, og de best kjente er Sabas og den hellige Niketas goteren.

Like før påsken i 372 kom en ny bølge av forfølgelser. Sabas bodde i påsken hos Sansala. Om natten tre dager etter påske kom en gruppe soldater som var sendt fra en annen region, under ledelse av fyrstesønnen Atarid (Atharid, Atharich; lat: Atharidus), sønn av en viss Rhotestrus, som var Atanariks underkonge, for å arrestere presten Sansala. De brøt seg inn i huset til den sovende presten, bandt ham og kastet ham på en vogn. De trakk Sabas ut av sengen uten å la ham få kle på seg og dro den nakne mannen over torner og kratt og tvang ham av gårde med pisker og stokker.

Neste dag ble han hengt opp på en bjelke i huset og forsøkt tvunget til å spise kjøtt som var blitt ofret til avgudsbilder, men han avslo bestemt og sa at de skulle be Atarid om å drepe ham. En av Atarids slaver slo spissen av spydet sitt mot helgenens bryst med en slik kraft at alle som var til stede, trodde at Sabas var blitt drept. Men han var uskadet og hadde ikke det minste merke. Da erklærte fyrst Atarid at Sansala skulle løslates, men at Sabas måtte druknes i elven.

Det skjedde nær Targoviste den 12. april 372, fem dager etter påske, i elven Musæus (rum: Buzău), en sideelv til Siret, som igjen er en sideelv til Donau. Soldatene trakk hans døde legeme opp av vannet og etterlot det på bredden uten å begrave det. Men de kristne på stedet voktet den fra fugler og åtseldyr. Deretter gjemte Sansala Sabbas’ levninger til de kunne sendes til en trygg oppbevaring i Romerriket. Der ble de mottatt av den hellige biskop Askhylios av Thessaloníki(lat: Ascholius) (379-84).

Sansala ble modig værende i Dakia og fortsatte sin misjonsaktivitet, som fortsatte å ha stor suksess. Til slutt led han en naturlig død mot slutten av 300-tallet. Derfor kalles han «bekjenner», det vil si en som har blitt utsatt for forfølgelsene uten å lide martyrdøden. Han æres som helgen av de ortodokse, men vi finner ingen minnedag.

Kilder: orthodoxwiki.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 21. august 2018