På disse sidene (se innholdsfortegnelse over eller til venstre) finner du informasjon om paveskiftet: Om generalkongregasjonene, konklavet og kardinalkollegiet, samt utdrag fra den apostoliske konstitusjonen som regulerer pavevalg: Universi Dominici Gregis (1996) av pave Johannes Paul II.
Pave Frans, pave nr. 266 i Kirkens historie, døde mandag 21. april 2025 og ble begravet lørdag 26. april. Begravelsen markerte den første av ni sørgedager (Novemdiales), som varer til og med søndag 4. mai. Fra onsdag 7. mai skal Kirkens stemmeberettigede kardinaler samles til konklave i Det sixtinske kapell i Vatikanet for å velge ny pave.
Sede vacante
Et paveskifte skjer når paven, biskopen av Roma, dør eller frivillig fratrer sitt embede (abdiserer). Da inntreffer en periode som heter sede vacante, latin for «mens stolen er ledig». Pavens død erklæres av Den hellige romerske kirkes kamerlengo, «kardinalkamerlengoen», som organiserer begravelsen og forvalter Den hellige stols eiendommer under vakansen. Det er kardinal Kevin Joseph Farrell (f. 1947) som for tiden innehar dette embedet.
Les mer
- Vatican News: Sede vacante. Dag for dag
Peters etterfølger
Valget av pave har gjennomgått en betydelig utvikling siden oldkirken, men hele tiden med tanke på å sikre en rettmessig suksesjon eller etterfølgelse på Peters stol i Roma. Den går like tilbake til apostelen Peter, som selv fikk sitt oppdrag direkte fra Herren (jf. Matt 16,18–19; Luk 22,32; Joh 21,15–23; Apg 1,15). Opprinnelig deltok både Romas klerus (geistlighet), troende folk og nabobiskoper i valget. Over tid har dette blitt strengt regulert og gradvis begrenset til kardinalkollegiet.
Den katolske kirke lærer ikke noe sted at Den Hellige Ånd velger paven direkte, selv om den tror at Ånden selvfølgelig er involvert i prosessen. I 1997 ble daværende kardinal Joseph Ratzinger spurt om nettopp dette, og svarte som følger:
Jeg vil si at Ånden ikke akkurat tar kontroll over saken, men heller, som en god oppdrager, gir oss mye rom, mye frihet, uten å forlate oss helt. Åndens rolle bør derfor forstås i en mye mer elastisk forstand, ikke slik at han dikterer hvilken kandidat man må stemme på. Den eneste forsikringen han gir, er nok at tingene ikke kan bli helt ødelagt.
Kilde: John Allen. The Rise of Benedict XVI: The Inside Story of How the Pope was Elected and Where He Will Take the Catholic Church. New York: PRH Christian Publishing, 2006.
Les mer