Den salige Sibrand av Mariengaarde (d. 1238)

Den salige Sibrand (Sibrandus, Siebrandus) ble født på slutten av 1100-tallet i Nederlandene. Han sluttet seg til premonstratenserne (Candidus et Canonicus Ordo Praemonstratensis – OPraem), som også kalles norbertinerne etter sin grunnlegger, den hellige Norbert av Xanten (ca 1080-1134), eller Hvite kanniker etter fargen på ordensdrakten. Han ble kannik i deres kloster Mariengaarde i Friesland i dagens Nederland.

I 1230 ble Sibrand valgt til klosterets tredje abbed etter den hellige Siardus (d. 1230). Han utmerket seg gjennom sine kunnskaper og sin fromhet. Under hans ledelse nådde klosteret en høy grad av berømmelse. Sibrands fremste hjertesak var en solid utdannelse av sine medbrødre. Han skal ha skrevet biografier om sine forgjengere Siardus og den salige Fredrik (1163/64-75), klosterets grunnlegger, samt den salige Dodo (d. 1231).

For å forberede de kommende kandidatene på klosterlivet, kalte han Fredrik, en mann av omfattende utdannelse, til Mariengaarde og opprettet en skole for unge menn. Om formiddagen studerte man de gamle forfatterne, mens om ettermiddagen studerte man de hellige Ambrosius, Augustin og Hieronymus samt andre kirkefedre. Mange av disse studentene trådte senere inn i klosteret.

Sibrand var høyt æret av hele folket, han var velfødd og av en stor og robust natur, men høyt begavet, litterært bevandret, behersket det latinske språk, av et rolig temperament. Han forsvarte Kirken med suksess mot angrep, ettersom han var høyt aktet både innenfor og utenfor Kirken.

Sibrand døde den 21. desember 1238, i sitt åttende år som abbed. Han æres som salig av premonstratenserne med minnedag på dødsdagen 21. desember.