Den salige Simon Hwang Il-gwang (1757-1802)

63. Den salige Simon Hwang Il-gwang, koreansk legmann, ble født i 1757 i Hongju i Chungcheong-do i Sør-Korea. Han kom fra en underklassefamilie, og familien var svært fattig da han var barn. Med Guds forsyn ga ham bemerkelsesverdig intelligens, et entusiastiske hjerte og en munter og ærlig karakter for å kompensere for hans fattigdom i barndommen. Rundt 1792 flyttet han til Hongsan.

Det var på den tiden at han hørte om Aloisius Gonzaga Yi Jon-chang og dro for å treffe ham for å lære om den katolske lære. Så snart han forsto troen, aksepterte han den fullt ut. Han forlot sin hjemby og flyttet til Gyeongsang-do sammen med sin yngre bror Hwang Cha-dol for å ha mer frihet til å praktisere sitt religiøse liv. Katolikkene visste om Simon Hwangs sosiale status, men de ønsket ham velkommen med åpne hjerter og omga ham med kristen nestekjærlighet. Selv for adelsfamiliene var han jevnbyrdig med andre katolikker. Når han mottok en slik behandling, spøkte han: «Her behandler alle meg som et menneske til tross for min underklassestatus. Nå tror jeg at himmelen eksisterer her og i det hinsidige».

I februar 1800 flyttet Simon Hwang til nabohuset til den salige Augustin Jeong Yak-jong (nr 18), som bodde i Bunwon i Gwangju i Gyeonggi-do. Han besøkte ofte prominente katolske ledere som blant andre Alexius Hwang Sa-yeong og Peter Kim Han-bin. Alle beundret ham for hans oppriktighet og hans ærlige holdning til sin tro, som vokste dypere for hver dag. Da Augustin Jeong flyttet til Seoul, flyttet også Simon Hwang til Jeong-dong i Seoul sammen med sin yngre bror, og han skaffet seg et levebrød ved å selge brensel. Samtidig gjorde han sitt beste for å hjelpe til med Kirkens arbeid. Han ble døpt av den salige kinesiske presten p. Jakob Zhou Wen-mo (nr 2), og han gledet seg over muligheten til å feire messen sammen med de troende.

Da Shinyu-forfølgelsen brøt ut i 1801, ble Simon Hwang arrestert mens han var på vei til fjellet for å hente brensel. Han ble avhørt og torturert mange ganger både i politiets hovedkvarter og i justisdepartementet, men han avslørte ikke noen navn på de andre troende. Han holdt ut alle prøvelsene og lidelsene med heroisme, og han ga ikke engang etter for dommerens skriking, men slo fast følgende, idet han stadfestet at katolisismen er en «hellig religion»: «Jeg mener at den er en autentisk religion, og jeg er dypt besjelet av den. Nå står jeg overfor døden, men hvordan kan jeg gi opp min katolske tro og bli en frafallen? Mitt eneste ønske er å dø så raskt som mulig».

Som et resultat ble Simon Hwang grusomt banket opp, og det i en slik grad at et av hans ben ble brukket. Han ble dømt til døden sammen med andre katolikker. Det kongelige hoff ga ordre om at «Hwang Il-gwang skulle sendes til sin hjemby og halshogges der for å snu landsbyboerne mot den katolske religion». I samsvar med denne ordren ble Simon Hwang overført til sin hjemby Hongju for å bli halshogd. Han ble båret på en båre fordi han ikke kunne gå på grunn av sine alvorlige skader og sår. Men han mistet ikke sin muntre natur. Hans hustru og sønn fulgte ham for å kunne hjelpe ham helt til siste øyeblikk. Men han ga dem ordre om ikke å komme for nær, fordi han var redd for at han kunne bli fristet av dem til å gi opp sin tro. Da de kom til Hongju, ble han halshogd og døde som martyr. Det var den 30. januar 1802 (den 27. desember 1801 etter månekalenderen). Simon Hwang var 45 år gammel.

De første 103 koreanske martyrene ble helligkåret den 6. mai 1984 i Seoul av den hellige pave Johannes Paul II (1978-2005). Disse martyrene døde alle i periodene 1838-46 og 1866-67. Etter helligkåringen følte Den katolske kirke i Korea at de martyrene som døde i de andre forfølgelsene, også fortjente å bli anerkjent, så i 2003 begynte saligkåringsprosessen for 124 martyrer som døde in odium fidei i Korea i alle forfølgelsene mellom 1791 og 1888, samt for p. Thomas Choe Yang-eop (1821-1861), den andre koreanske presten etter den hellige Andreas Kim Dae-gon (1821-46), som ikke døde som martyr. Ved åpningen av saligkåringsprosessene i 2003 fikk alle de 125 tittelen «Guds tjener/tjenerinne» (Servus/Serva Dei).

Den 7. februar 2014 undertegnet pave Frans dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som anerkjente de 124s død som martyrier in odium fidei («av hat til troen»), noe som ga dem tittelen «Ærverdige» (Venerabilis). Saligkåringen av de 124 ble foretatt den 16. august 2014 av pave Frans på plassen foran porten Gwanghwamun [Kwanghwamun], som er den viktigste og største porten til palasset Gyeongbokgung i Jongno-gu i Seoul. Vi har ikke funnet noen egen minnedag for disse nye salige, så foreløpig legger vi dem under 20. september, minnedagen for de 103 hellige martyrene fra 1984.

Kilder: newsaints.faithweb.com, koreanmartyrs.or.kr - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 3. august 2014