Den salige Urban Pregius (1600-t)

Den salige Urban Pregius levde på 1600-tallet i Tyskland. Han sluttet seg til premonstratenserne (Candidus et Canonicus Ordo Praemonstratensis – OPraem), som også kalles norbertinerne etter sin grunnlegger, den hellige Norbert av Xanten (ca 1080-1134), eller Hvite kanniker etter fargen på ordensdrakten. Han ble kannik i deres kloster Ursberg i distriktet Günzburg ved Augsburg i Bayern i Sør-Tyskland.

Urban var en mann av bønn og selvfornektelse, en prototyp på et liv som ordensmann og kannik. Han var kjent for sin harde bot, bar et botsbelte og lot sine hender fryse til om vinteren. Man kalte ham en «levende martyr». Mot enhver som gjorde seg lystige på hans bekostning, var han mild og tålmodig.

Under den salige abbed Johannes Sausenthaler (1597-1617) ble Urban prior i Ursberg, og i tillegg kunne abbeden, som var vikar for Schwaben, regne med ham i gjeninnføringen av regelobservansen i sitt kloster og de andre husene i provinsen. Ordenslivet var rystet gjennom reformatorisk tankegods, og i denne situasjonen var Urban en garantist for den klosterlige disiplin. I den forbindelse lå to anliggender ham spesielt på hjertet: At gudstjenesten dag og natt ble feiret verdig i henhold til ordenens forskrifter, og at penger skulle gis til i felleskassen (capsa communis) og at ordensfolkene selv bare skulle ha lommepenger.

Urban endte sitt liv i et ukjent år i kjærlighet til Gud og sin neste. Han æres som salig av premonstratenserne med minnedag 19. september.