WANG, Erik, f. 1859 i Kongsvinger. Hans mor ble tidlig enke og fikk ansettelse som husbestyrerinne hos prefekt Bernard Bernard (Nordpolmisjonens leder), som da hadde bopel i København. Her ble fru Wang med sine to gutter opptatt i den katolske kirke. Begge guttene uttrykte ønske om å bli prester, og Bernard gav dem personlig undervisning. Erik (den eldste) ble sendt for å være en kort tid i menigheten i Thorshavn på Færøyene sammen med pastor August Blancke som hans ministrant og dessuten fortsette sin utdannelse i språk. Så ble Erik og lillebror Alf sendt til jesuittenes apostoliske skole i Turnhout i Belgia, og tok da eksamen artium, og begynte ved Propagandakollegiet i Roma. Det viste seg etter et par år at Alf ikke hadde prestekall, og han reiste derfor til USA, der hans mor hadde bosatt seg. Han studerte medisin og ble lege i Minneapolis.
Erik Wang ble presteviet av kardinalkollegiets camerlengo, kardinal Raffaele Monaco La Valletta, den 8. april 1882 i Lateranbasilikaen i Roma. Samme år reiste han til Norge og Tromsø.
27. nov. 1883 – sep. 1885
Etter en tid som kapellan ble 27. november vikar i Tromsø
1886 – 1887
Kapellan i St. Olaf i Christiania
1887 – 1890
Vikar i St. Olaf i Christiania
1890 – 1. okt. 1899
Sogneprest i St. Olaf i Christiania (med noen måneders avbrudd i 1891). Han var etter pastor A. Kleis’ plutselige død i 1895 en kort tid redaktør for tidsskriftet «St. Olaf», og utgav i denne tid «Sjælemesse og begravelse efter katholsk ritus!, «Prestevielsen og dens Ceremonier», «Kirkevielse eller Dedikation», «Jordfæstelse eller Ligbrænding», og «Socialismen og arbeidets bud», omtrent alle frie oversettelser fra tysk. Tidligere hadde han utgitt til bruk i de katolske skoler en norsk bearbeidelse av den franske elsassiske jesuittpater Joseph Deharbes katolske katekismus, vesentlig med den danskeoversettelsen som forbilde.
En anekdote som feilaktig fortelles om andre prester i Oslo, gjelder egentlig pastor Wang: Han hadde en dag hastverk på sin vei gjennom Christiania på vei til St. Hallvard kirke. Et sted var gaten avsperret (Storgaten/Youngsgaten; Wang ville over til Brogaten). Han ble stanset av en politimann, og til slutt fremholdt at han måtte slippes gjennom: «Unnskyld, jeg er nemlig sølibatær». Politimannen så forbløffet på han og sa meget høflig: «Jeg ber om forlatelse. Vær så god, passer bare». Og pastor Wang skrådde rolig over gaten. (Norvegia Catholica, s. 134)
1. juni 1891 – 15. okt. 1891
Vikarierende sogneprest i St. Hallvard i Christiania, og så tilbake til St. Olaf.
1. okt 1899 – 1912
Sogneprest i St. Paul i Bergen
Han døde i 1913.