DUVAL Léon-Étienne (1903-1996)

Kardinalprest, erkebiskop emeritus av Alger i Algerie

Født: Léon-Étienne Duval ble født den 9. november 1903 i Chênex i departementet Haute-Savoie og bispedømmet Annecy i regionen Auvergne-Rhône-Alpes i det østlige Frankrike. Han var den sjette av syv barn og hans foreldre eide en middels stor gård. Tre av hans søstre ble ordenssøstre og hans nevø, Joseph Marie Louis Duval (1928-2009), ble erkebiskop av Rouen (1981-2003). Han begynte sine prestestudier på seminaret i Annecy før han dro til Roma, hvor han studerte på Det pavelige franske seminaret sammen med blant andre Marcel Lefebvre (1905-91).

Prest: Han ble presteviet den 18. desember 1926, 23 år gammel. Deretter utførte han pastoralt arbeid i Annecy i seksten år fra 1926 til 1942, samtidig som han underviste på seminaret, hvor han var professor i filosofi og dogmatisk teologi fra 1930 til 1938, og tjente som Directeur des œuvres. I den forbindelse fikk han arbeide sammen med som får ham til å arbeide med Abbé Camille Folliet (1908-45), som han feiret begravelsesmessen for. Under Andre verdenskrig (1939-45) støttet p. Duval den franske motstandsbevegelsen og var forsiktig med Vichy-regimet. Han var en honorær kannik og generalvikar av Alger i Algerie (som da var en del av Frankrike) fra 1942 til 1946.

Biskop: Den 3. november 1946 ble Duval utnevnt av den ærverdige pave Pius XII (1939-58) til biskop av Constantine og Hippo (Bône) i Algerie, 43 år gammel. Han ble bispeviet den 11. februar 1947 i kirken Notre-Dame i Annecy av biskop Auguste Cesbron (1887-1962) av Annecy (1940-62), assistert av biskopene Raoul Harscouët (1874-1954) av Chartres (1926-54) og Léon Terrier (1893-1957) av Bayonne (1944-57). Han valgte som bispemotto Omnia in charitate. Han dro for første gang til Algerie den 23. februar 1947.

Den 3. februar 1954 ble Duval utnevnt av pave Pius XII til erkebiskop av Alger i Algerie etter Auguste-Fernand Leynaud (1865-1953), som hadde vært erkebiskop i 36 år fra 1917 til 1953. Det var noen måneder før Algerie-krigen brøt ut. Duval var en tilhenger av uavhengighet for Algerie og oppmuntret til fred mellom muslimer, kristne og jøder. Tidlig i 1962 fordømte han den urbane krigføringen som skjedde under Algerie-krigen som en «synd mot Gud». De såkalte «svartføttene» (pieds-noirs) (algeriere av fransk avstamming) i hans flokk ble rasende, og deretter kalte de ham konsekvent «Mohammed Duval».

Erkebiskop Duval deltok på Andre Vatikankonsil 1962 til 1965. Assistert av kardinalene Julius Döpfner og Raúl Silva Henríquez leverte Duval et av konsilets sluttbudskap den 8. desember 1965. Han var også president for Den nordafrikanske bispekonferansen fra 1963 til 1988. Han var motstander av Action Française, som støttet etableringen av katolisismen som statsreligion, ettersom han mente at tro og politikk fortsatt ikke skulle blandes. Duval gikk på seminaret sammen med tradisjonalisten og erkebiskopen Marcel Lefebvre, og i august 1976 ba Duval ham inntrengende om å underkaste seg fullstendig pavens autoritet. Det endte som kjent med at Lefebvre ble ekskommunisert i 1988.

Kardinal: Den hellige pave Paul VI (1963-78) kreerte Duval til kardinalprest i konsistoriet den 22. februar 1965, og han mottok den røde biretten og titularkirken Santa Balbina den 25. februar. I 1966 fikk han algerisk statsborgerskap uten å ha søkt om det, som en æresbevisning fra myndighetene. Han deltok på den første ordinære bispesynoden i Vatikanet i oktober 1967; den første ekstraordinære bispekonferansen i oktober 1969; den andre ordinære bispekonferansen i oktober/november 1971 som president-delegat, utnevnt den 2. august. Han ble valgt til medlem av styret i generalsekretariatet for bispesynoden fra 6. november 1971 til 1974. Han deltok på den tredje ordinære bispesynoden i oktober 1974.

Han deltok i de to konklavene i august og oktober 1978 som valgte pavene Johannes Paul I og Johannes Paul II. Dette var før Santa Martas tid, så konklavenes boforhold var langt mer primitive enn i dag. Han bodde i rom 86 i kardinalelektorenes residens i august-konklavet, og han måtte dele dusj med kardinalene Leo Suenens, Raúl Silva Henríquez og Juan Ricketts.

Etter det offentlige mordet på hans hjelpebiskop Gaston Marie Jacquier i 1976, ga kardinal Duval sine prester i erkebispedømmet Alger ordre om ikke å bære religiøs drakt offentlig eller å stille ut kors alt for iøynefallende. I årene som fulgte, sluttet erkebispedømmets kirker å ringe med deres klokker for å unngå provosere frem islamittisk ekstremistisk vold. På grunn av hans humanitære og anti-imperialistisk arbeid ble kardinal Duval valgt av revolusjonsrådet som en av fire geistlige som fikk besøke gislene som ble holdt i den amerikanske ambassaden i Teheran på juledag 1979. Han deltok i det første plenumsmøtet i kardinalkollegiet i Vatikanet i november 1979. Han fylte åtti år den 9. november 1983 og mistet dermed retten til å delta i pavevalg.

Den 19. april 1988 gikk han av som erkebiskop av Alger, 84 år gammel og etter 34 års tjeneste. Han ble etterfulgt av erkebiskop Henri Antoine Marie Teissier (f. 1929), som var utnevnt til koadjutor-erkebiskop av Alger i 1981 og satt som erkebiskop frem til 2008. Kardinal Duval deltok på spesialbispesynoden for Afrika i Vatikanet i april/mai 1994.

Død: Kardinal Léon-Étienne Duval døde klokken ni om morgenen den 30. mai 1996 i sin leilighet tilknyttet katedralen i Alger av naturlige årsaker, 92 år gammel, etter 49 år som biskop og 69 år som prest. Han hadde vært innlagt på sykehus i tre uker etter å ha brukket lårhalsen. Han døde samme dag som de syv trappistmunkene fra Tibhirines levninger ble funnet. Han hadde vært en god venn og støttespiller for munkene. Hans begravelsesmesse i den katolske katedralen, basilikaen Notre-Dame d’Afrique i Alger, søndag den 2. juni 1996 delte han med sine syv sønner og brødre fra Tibhirine. Den hellige pave Johannes Paul II (1978-2005) sendte kardinal Francis Arinze (f. 1932) for å representere ham og presidere ved begravelsen. De to overlevende munkene fra Vår Frue av Atlas, p. Jean-Pierre og p. Amédée, sto ved alteret sammen med ham, sammen med erkebiskop Henri Antoine Marie Teissier av Alger (1988-2008) og trappistenes generalabbed (1990-2008), Bernardo-Luis-José Oliveira, og ordenens generalprokurator. I koret var også kardinal Jean-Marie Lustiger (1926-2007), erkebiskop av Paris (1981-2005) og tre andre franske biskoper. Tilstede var også fem ministre i den algeriske regjeringen

Kardinal Duval ble gravlagt i basilikaen Notre-Dame d’Afrique.

Kilder: Annuario Pontificio, Miranda, en.wikipedia.org, en.wikipedia.org – Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 23. mai 1999 – Oppdatert: 2. februar 2019