Anglicanorum Coetibus

I nyere tid har Den Hellige Ånd beveget grupper av anglikanere til gjentatte ganger og inntrengende å be om å bli opptatt også korporativt [på engelsk: individuelt så vel som korporativt] i det fulle katolske fellesskap. Den apostoliske stol har med velvilje tatt inn over seg deres bønn [på engelsk: svart på slike bønner]. I virkeligheten kan Peters etterfølger som fra Herren Jesus har som mandat å garantere for enheten i episkopatet og presidere over og verge alle kirkers universelle fellesskap,1 ikke unnlate å gjøre tilgjengelig midler for at et slikt hellig ønske kan bli realisert.

Kirken, et folk samlet i Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds enhet,2 ble innstiftet av Vår Herre Jesus Kristus som «et sakrament, dvs. både et tegn på og et redskap for den nære forening med Gud og for hele menneskehetens innbyrdes enhet»3. Enhver splittelse mellom de i Jesus Kristus døpte er et sår i forhold til hva Kirken er og hvorfor den eksisterer; i virkeligheten er splittelsen «i åpenbar strid med Kristi vilje, […] den er verden til forargelse og […] den skader en så hellig sak som Evangeliets forkynnelse for all skapningen»4. Nettopp av den grunn, før han utgjøt sitt blod til verdens frelse, bad Herren Jesus til Faderen for hans disiplers enhet.5

Det er Den Hellige Ånd, prinsippet for enhet, som etablerer Kirken som fellesskap.6 Ånden er prinsippet for de troendes enhet i apostlenes lære, i brødsbrytelsen og i bønnen.7 Dog er Kirken i analogi med det inkarnerte Ords mysterium ikke bare et usynlig, åndelig, men også et synlig fellesskap;8 i virkeligheten er «det hierarkisk oppbygde samfunn og Kristi mystiske legeme, den synlige forsamling og det åndelige fellesskap, den jordiske Kirke og den Kirke som er rik på himmelens skatter», ikke å betrakte «som to forskjellige ting. De utgjør tvert om en eneste virkelighet som består både av et menneskelig og et guddommelig element.»9 De døptes fellesskap i apostlenes lære og i brytelsen av det eukaristiske brød manifesterer seg synlig ved båndene i form av bekjennelsen av den fulle og hele tro, av feiringen av alle sakramenter innstiftet av Kristus og av bispekollegiets styre i enhet med dets eget hode, Den romerske pave.10

Den ene Kristi Kirke som vi bekjenner i trosbekjennelsen som én, hellig, katolsk og apostolisk, «finnes i Den katolske kirke, styrt av Peters etterfølger og de biskoper som står i kommunion med ham, selv om flere elementer av hellighet og sannhet også finnes utenfor dens organisasjon, elementer som - fordi de er Kristi Kirkes særegne gaver - trekker i retning av den katolske enhet»11.

I lys av disse ekklesiologiske prinsipper sørges det ved denne apostoliske konstitusjon for en generell normering som regulerer [på engelsk: normativ struktur for regulering av] opprettelsen av og livet i personalordinariater for de troende anglikanere [på engelsk: anglikanske troende] som ønsker korporativt å tre inn i fullt fellesskap med Den katolske kirke. Normeringen på denne måte utfylles av «Komplementære bestemmelser» utstedt av Den apostoliske stol.

---

I. § 1. Personalordinariatene for anglikanere som trer inn i fullt fellesskap med Den katolske kirke, blir opprettet av Kongregasjonen for troslæren innenfor de territorielle grenser til en bestemt bispekonferanse [på engelsk: konferanse av biskoper] etter å ha konsultert selve konferansen.

§ 2. På territoriet til en konferanse av biskoper kan det ut fra behov opprettes ett eller flere ordinariater.

§ 3. Hvert ordinariat har ut fra selve den gjeldende rett [ipso iure] status som offentlig juridisk person; juridisk er det sammenlignbart med et bispedømme.12

§ 4. Ordinariatet er sammensatt av troende legfolk, klerikere og medlemmer av institutter for viet liv og [på italiensk: eller av] selskaper for apostolisk liv, opprinnelig tilhørende det anglikanske fellesskap og nå i fullt fellesskap med Den katolske kirke, eller slike som mottar initiasjonssakramentene innenfor selve ordinariatets jurisdiksjon.

§ 5. Den katolske kirkes katekisme er det autentiske [på engelsk: autoritative] uttrykk for den katolske tro bekjent av ordinariatets medlemmer.

II. Personalordinariatet retter seg etter den universelle retts bestemmelser og foreliggende apostoliske konstitusjon, og det er underlagt Kongregasjonen for troslæren og de andre av Den romerske kuries dikasterier ut fra deres kompetanse. For ordinariatet gjelder også de ovenfornevnte komplementære bestemmelser og eventuelt andre bestemmelser spesifikt gitt for hvert ordinariat.

III. Uten å ekskludere de liturgiske feiringer ut fra den romerske ritus har ordinariatet anledning til å feire eukaristien og de andre sakramenter, tidebønnsliturgien og de andre liturgiske handlinger ut fra de liturgiske bøker som er særegne for anglikansk tradisjon og som er approbert av Den hellige stol, for på den måte innen Den katolske kirke å ta [tilføyelse på italiensk: levende] vare på det anglikanske fellesskaps spirituelle, liturgiske og pastorale [på engelsk: liturgiske, spirituelle og pastorale] tradisjoner som en kostbar gave for å nære troen til dets medlemmer og som en rikdom [på engelsk: skatt] som skal deles.

IV. Et personalordinariat blir betrodd hyrdeansvaret til en ordinarius utnevnt av Den romerske pave.

V. Ordinarius" myndighet (potestas) er:

1. ordinær: ut fra selve den gjeldende rett knyttet til det embete som er meddelt ham fra Den romerske pave, for det indre rom og for det ytre rom
2. stedfortredende: utøvd i Den romerske paves navn
3. personell: utøvd over alle dem som tilhører ordinariatet

Myndigheten blir å utøve i forbundethet med den til den lokale diøcesanbiskop i de tilfeller som er forutsatt i de komplementære bestemmelser.

VI. § 1. De som har gjort tjeneste som anglikanske diakoner, prester eller biskoper, som oppfyller kravene oppstilt av den kanoniske rett13 og som ikke er forhindret ved irregulariteter eller andre hindringer,14 kan bli akseptert av ordinarius som kandidater for de geistlige ordinasjoner i Den katolske kirke. For gifte embetsbærere skal bestemmelsene i pave Paul VIs encyklika Sacerdotalis coelibatus, nr. 4215 og i erklæringen In June16 respekteres. Ugifte embetsbærere skal gå inn under bestemmelsen om det klerikale sølibat ut fra CIC, kan. 277, § 1.

§ 2. I full respekt for den klerikale sølibatdisiplin i Den latinske kirke vil ordinarius som regel (pro regula) bare gi sølibatære menn adgang til presteordinasjon. Han vil også kunne fremme søknad til Den romerske pave om, fra tilfelle til tilfelle, under tilsidesettelse av kan. 277, § 1, ut fra objektive kriterier approbert av Den hellige stol, å gi gifte menn adgang til geistlig ordinasjon for presbyteratet.

§ 3. Inkardinasjonen av klerikere vil bli regulert ut fra den kanoniske retts bestemmelser.

§ 4. Prester inkardinert i et ordinariat, de som danner dets presbyterium, skal også dyrke enhetens bånd med presbyteriet i det bispedømme der [på italiensk: på hvis territorium] de utfører sin tjeneste. De skulle fremme forenede pastorale og karitative initiativer og aktiviteter, noe som kunne være objekt for avtaler satt opp mellom ordinarius og den lokale diøcesanbiskop.

§ 5. Kandidatene til geistlige ordinasjoner i et ordinariat vil få sin formasjon sammen med de andre seminarister, spesielt på de læremessige og pastorale områder. For å ta hensyn til det særskilte behov hos ordinariatets seminarister og for deres formasjon i det anglikanske arvegods kan ordinarius sette opp et seminarprogram eller også opprette et formasjonshus forbundet med allerede [på engelsk: som vil bli forbundet med] eksisterende katolske teologiske fakulteter.

VII. Med approbasjon fra Den hellige stol kan ordinarius opprette nye institutter for viet liv og selskaper for apostolisk liv og befordre medlemmene til de geistlige ordinasjoner ut fra den kanoniske retts bestemmelser. Institutter for viet liv utgått fra anglikanismen og nå i fullt fellesskap med Den katolske kirke kan ved gjensidig samtykke bli underlagt ordinarius" jurisdiksjon.

VIII. § 1. I samsvar med det som er bestemt i gjeldende rett, kan ordinarius etter å ha hørt meningen til stedets diøcesanbiskop, med Den hellige stols samtykke opprette personalsogn for det pastorale ansvar for de troende som tilhører ordinariatet.

§ 2. Ordinariatets sogneprester har alle rettighetene og det påligger dem alle forpliktelsene fastsatt [på italiensk: forutsatt] i Den kanoniske lovbok. I tilfellene fastsatt i de komplementære bestemmelser blir rettighetene og forpliktelsene å utøve sammen med sogneprestene i det lokale bispedømme der ordinariatets personalsogn er etablert [på italiensk: i bispedømmet på hvis territorium man finner ordinariatets personalsogn], og da som gjensidig pastoral hjelp.

IX. Så vel de troende legfolk som [tilføyelse på engelsk: medlemmer av] instituttene for viet liv og selskapene for apostolisk liv som utgår fra anglikanismen [på engelsk: som opprinnelig var en del av det anglikanske fellesskap] og ønsker å bli en del av personalordinariatet, skal uttrykke dette ønske skriftlig.

X. § 1. I hans styring bistås ordinarius av et styringsråd med dets egne [på italiensk: styringsråd regulert av] statutter approbert av ordinarius og bekreftet av Den hellige stol.17

§ 2. Styringsrådet under forsete av ordinarius er sammensatt av i det minste seks prester. Det utøver de funksjoner som er fastsatt [på engelsk: spesifisert] i Den kanoniske lovbok for presterådet og konsultorkollegiet, og de [på engelsk: så vel som de områder] som er spesifisert i de komplementære bestemmelser.

§ 3. Ordinarius skal etablere et finansråd ut fra det som er bestemt i Den kanoniske lovbok og med den kompetanse som er fastsatt for dette.18

§ 4. For å fremme konsultasjonen av ordinariatets troende skal det etableres et pastoralråd.19

XI. Hver femte år skal ordinarius komme til Roma for et ad limina Apostolorum-besøk, og gjennom Kongregasjonen for troslæren - også i kontakt [på engelsk: konsultasjon] med Bispekongregasjonen og Kongregasjonen for folkenes evangelisering - skal han avgi rapport til Den romerske pave over ordinariatets status.

XII. For judikative saker er domstolen for det bispedømme der partene har bopel, kompetent unntatt når ordinarius [på italiensk: under forutsetning av at ordinarius ikke] har etablert sin egen domstol. Ankedomstol for denne vil være den som er utpekt av ordinarius og approbert av Den hellige stol.

XIII. Dekretet som oppretter et ordinariat, vil bestemme stedet for ordinarius" sete og dersom det finnes hensiktsmessig, også hvilken som skal være dets hovedkirke.

Vi vil at disse våre disposisjoner og bestemmelser nå og i fremtiden skal gjelde og være effektive idet - og for så vidt som situasjonen gjør det aktuelt - ingen apostoliske konstitusjoner og forordninger utstedt av våre forgjengere eller andre forskrifter står i veien for dette, heller ikke om de måtte kvalifisere til særskilt nevnelse eller tilsidesettelse.

Gitt i Roma, ved Sankt Peter, den 4. november 2009, på minnedagen for den hellige Karl Borromeus.

---

Anmerkninger

Troskongregasjonen gav 4. november 2009 «Komplementære bestemmelser til den ap. konstitusjon Anglicanorum coetibus».

Konstitusjonen og de komplementære bestemmelser ligner dem for militærordinariatene, men med bl.a. følgende viktige avvik:

• mens et militærordinariat etableres av paven, etableres et personalordinariat av Troskongregasjonen
• mens militærordinarius har personell, ordinær og egen, men kumulativ jurisdiksjon, har en ordinarius for forhenværende anglikanere ordinær, stedfortredende og personell myndighet (potestas).
• mens militærordinarius vanligvis står under Bispekongregasjonen, står personalordinarius under Troskongregasjonen
• mens militærordinarius som regel skal være biskop, forutsettes det ikke for personalordinarius

Ellers kan følgende særtrekk nevnes:

• det er obligatorisk å ha et «styringsråd» som overtar presterådets og konsultorkollegiets funksjoner, og som dessuten utarbeider ternus for pavelig utnevnelse av ny ordinarius
• sølibatet forblir hovedregel for prestene, men med visse unntaksmuligheter som skal være objektivt regulert
• pastoralrådet blir obligatorisk på både ordinariats- og sognenivå

Paven skapte ved denne regulering et institutt som kombinerer ivaretagelsen av det anglikanske arvegods og nær forbindelse med katolsk tradisjon og institusjoner.

Gifte fhv. anglikanske biskoper får ikke bli katolske biskoper, men forsøkes bragt så nær bispestatusen som mulig uten bispeordinasjon.

Konstitusjonen og de komplementære bestemmelser ble offentliggjort på italiensk og engelsk. Ikke i noen av utgavene har man brukt et særlig presist kanonisk språk. Dette bekreftes når man sammenligner den italienske og engelske tekst som noen steder markant avviker fra hverandre. Hovedsakelig (men ikke alltid) synes den italienske tekst å ha et litt mer presist kanonisk språk. Den er derfor utgangspunket for oversettelsen til norsk.

Til norsk ved msgr. Torbjørn Olsen

---

Noter

*

Italiensk og engelsk tekst: Costituzione Apostolica Anglicanorum Coetibus: Circa l'istituzione di ordinariati personali per anglicani che entrano nella piena communione con la Chiesa Cattolica; Apostolic Constitution Anglicanorum Coetibus: Providing for personal Ordinariates for Anglicans entering into full communion with the Catholic Church.

1

Jf. Annet vatikankonsil, dogm.konst. Lumen gentium, 23; Kongregasjonen for troslæren, skrivelsen Communionis notio, 12; 13.

2

Jf. dogm.konst. Lumen gentium, 4; dekretet Unitatis redintegratio, 2.

3

Dogm.konst. Lumen gentium, 1.

4

Dekretet Unitatis redintegratio, 1.

5

Jf. Joh 17, 20-21; dekretet Unitatis redintegratio, 2.

6

Jf. dogm.konst. Lumen gentium, 13.

7

Jf. ibid.; Apg 2, 42.

8

Jf. dogm.konst. Lumen gentium, 13; skrivelsen Communionis notio, 4.

9

Dogm.konst. Lumen gentium, 8.

10

Jf. CIC, kan. 205; dogm.konst. Lumen gentium, 13; 14; 21; 22; dekretet Unitatis redintegratio, 2; 3; 4; 15; 20; dekretet Christus Dominus, 4; dekretet Ad gentes, 22.

11

Dogm.konst. Lumen gentium, 8.

12

Jf. Johannes Paul II, ap.konst. Spirituali militum curae, 21. april 1986, I § 1.

13

Jf. CIC, kann. 1026-1032.

14

Jf. CIC, kann. 1040-1049.

15

Jf. AAS 59 (1967) 674.

16

Jf. Kongregasjonen for troslæren, erklæring 1. april 1981, i Enchiridion Vaticanum 7, 1213.

17

Jf. CIC, kann. 495-502.

18

Jf. CIC, kann. 492-494.

19

Jf. CIC, kan. 511.