Komplementære bestemmelser til den apostoliske konstitusjon «Anglicanorum coetibus»

KONGREGASJONEN FOR TROSLÆREN

Komplementære bestemmelser

til den apostoliske konstitusjon Anglicanorum coetibus

Avhengighet av Den hellige stol

[På engelsk: Den hellige stols jurisdiksjon]

Artikkel 1

Ethvert ordinariat avhenger av Kongregasjonen for troslæren og holder tette kontakter med de andre romerske dikasterier ut fra deres kompetanse.

Forhold til bispekonferansene og diøcesanbiskopene

Artikkel 2

§ 1. Ordinariatet følger den nasjonale bispekonferanses direktiver i den utstrekning de er forenlige med bestemmelsene som inneholdes i den apostoliske konstitusjon Anglicanorum coetibus.

§ 2. Ordinarius er medlem av vedkommende bispekonferanse.

Artikkel 3

I utøvelsen av sitt embete skal ordinarius opprettholde tette fellesskapsbånd til biskopen i det bispedømme der ordinariatet er til stede, for å koordinere dets pastorale aktivitet med bispedømmets pastoralplan.

Ordinarius

Artikkel 4

§ 1. Ordinarius kan være en biskop eller en prest utnevnt av Den romerske pave for så lenge det måtte behage Den hellige stol [ad nutum Sanctae Sedis], basert på en ternus presentert av styringsrådet. Kann. 383-388, 392-394 og 396-398 i Den kanoniske lovbok kommer til anvendelse på ham.

§ 2. Ordinarius har fullmakt til å inkardinere i ordinariatet anglikanske embetsbærere som har trådt inn i fullt fellesskap med Den katolske kirke, og kandidater som tilhører ordinariatet og av ham er befordret til de geistlige ordinasjoner.

§ 3. Etter å ha forhørt seg med bispekonferansen og oppnådd samtykke fra styringsrådet og approbasjon fra Den hellige stol kan ordinarius dersom det synes nødvendig, opprette territorielle dekanater under ledelse av en delegert for ordinarius og omfattende de troende fra flere personalsogn.

Ordinariatets troende

Artikkel 5

§ 1. Troende legfolk utgått fra anglikanismen som ønsker å tilhøre ordinariatet etter å ha avlagt trosbekjennelse og etter - under hensyntagen til kan. 845 - å ha mottatt initiasjonssakramentene, skal skrives inn i et dertil bestemt register for ordinariatet [på engelsk: ordinariatets dertil bestemte register]. De som tidligere er blitt døpt som katolikker utenfor ordinariatet, kan ordinært ikke bli opptatt som medlemmer medmindre de er medlemmer av en familie tilhørende ordinariatet.

§ 2. Når troende legfolk og medlemmer av institutter for viet liv og selskaper for apostolisk liv samarbeider i pastoral eller karitativ innsats på bispedømme- eller sognenivå, avhenger de av diøcesanbiskopen eller stedets sogneprest. I så fall utøves myndigheten til disse siste i forening med den til ordinarius eller ordinariatets sogneprest.

Klerus

Artikkel 6

§ 1. For å oppta kandidater til de geistlige ordinasjoner må ordinarius oppnå styringsrådets samtykke. Tatt i betraktning den anglikanske kirkelige tradisjon og praksis kan ordinarius fremlegge for den hellige far søknad om opptagelse av gifte menn for presteordinasjon [på engelsk: for presbyteratet] i ordinariatet, og det etter en bedømmelse basert på objektive kriterier og ordinariatets behov. Slike objektive kriterier blir nærmere bestemt av ordinarius etter å ha konsultert den lokale bispekonferanse, og de skal være approbert av Den hellige stol.

§ 2. De som er blitt ordinert i Den katolske kirke og som senere har blitt anglikanere [på italiensk: sluttet seg til det anglikanske fellesskap], kan ikke [tilføyelse på italiensk: gis adgang til å] utøve geistlig tjeneste i ordinariatet. Anglikanske klerikere som befinner seg i irregulære ekteskapelige situasjoner, kan ikke gis adgang til geistlige ordinasjoner i ordinariatet.

§ 3. Prester inkardinert i ordinariatet mottar de nødvendige fullmakter fra ordinarius.

Artikkel 7

§ 1. Ordinarius skal sikre [tilføyelse på engelsk: at det sørges for] et adekvat vederlag til klerikerne inkardinert i ordinariatet og sørge for [tilføyelse på italiensk: den sosiale stønad som legger til rette for] deres behov i tilfelle sykdom, invaliditet eller høy alder.

§ 2. Ordinarius vil kunne drøfte med bispekonferansen om eventuelle midler eller fond [tilføyelse på engelsk: som vil kunne stilles] til disposisjon for underhold av ordinariatets klerus.

§ 3. I nødsfall vil prester med ordinarius" tillatelse kunne utøve et sekulært yrke forenlig med utøvelsen av den prestelige tjeneste (jf. CIC, kan. 286).

Artikkel 8

§ 1. Selv om prestene danner ordinariatets presbyterium, kan de være valgte medlemmer av presterådet i det bispedømme på hvis territorium de utøver det pastorale ansvar for ordinariatets troende (jf. CIC, kan. 498, § 2).

§ 2. Prester og diakoner inkardinert i ordinariatet kan på den av diøcesanbiskopen nærmere bestemte måte være medlemmer av pastoralrådet i det bispedømme på hvis territorium de utøver deres tjeneste (jf. CIC, kan. 512, § 1).

Artikkel 9

§ 1. Klerikerne inkardinert i ordinariatet skal være disponible for å yte hjelp til det bispedømme der de har bopel eller midlertidig bopel - for så vidt som det forekommer hensiktsmessig for det pastorale ansvar for de troende. I så fall avhenger de av diøcesanbiskopen med henblikk på det pastorale arbeid eller embetet som de mottar.

§ 2. Hvor og når det måtte fremstå som hensiktsmessig, kan klerikere inkardinert i et bispedømme eller i et institutt for viet liv eller i et selskap for apostolisk liv med skriftlig samtykke fra deres hhv. diøcesanbiskop eller superior arbeide med på det pastorale ansvar for ordinariatet. I så fall avhenger de av ordinarius med henblikk på det pastorale arbeid eller embetet som de mottar.

§ 3. I tilfellene forutsatt i de foregående paragrafer skal det bli satt opp en skriftlig avtale mellom ordinarius og diøcesanbiskopen, superior for instituttet for viet liv eller lederen av selskapet for apostolisk liv der grensene for samarbeidet og for alt med henblikk på underhold blir klart trukket opp.

Artikkel 10

§ 1. Formasjonen av ordinariatets klerus skal forene to ting: 1) en formasjon i samband med diøcesanseminaristene ut fra de lokale omstendigheter; 2) en formasjon i full harmoni med katolsk tradisjon der aspekter fra det anglikanske arvegods er av særlig verdi.

§ 2. Kandidater for prestedømmet [på engelsk: presteordinasjon] vil motta deres teologiske formasjon sammen med andre seminarister eller på et teologisk fakultet på basis av [på engelsk: i overensstemmelse med] en avtale inngått mellom ordinarius og hhv. diøcesanbiskopen eller vedkommende biskoper. Kandidatene kan få en særskilt prestelig formasjon [på engelsk: andre aspekter ved den prestelige formasjon] ut fra et spesifikt program på selve seminaret eller i et formasjonshus opprettet med styringsrådets samtykke spesielt for overføring av det anglikanske arvegods.

§ 3. Ordinariatet skal ha sin egen plan for presteopplæring [Ratio institutionis sacerdotalis] approbert av Den hellige stol; hvert formasjonshus skal avfatte sitt eget reglement, approbert av ordinarius (jf. CIC, kan. 242, § 1).

§ 4. Ordinarius kan akseptere som seminarister bare troende som inngår i et personalsogn i ordinariatet eller som er utgått fra anglikanismen og som har funnet tilbake til [på engelsk: har etablert] fullt fellesskap med Den katolske kirke.

§ 5. Ordinariatet sørger for permanent formasjon av sine klerikere, [tilføyelse på italiensk: også] ved deltagelse i det som bispekonferansen og diøcesanbiskopen legger opp til med dette som mål på lokalplanet.

Forhenværende anglikanske biskoper

Artikkel 11

§ 1. En gift forhenværende anglikansk biskop er valgbar for å bli utnevnt til ordinarius. I så fall blir han ordinert til prest i Den katolske kirke og utøver i ordinariatet pastoral og sakramental tjeneste med full jurisdiksjonell myndighet.

§ 2. En forhenværende anglikansk biskop som tilhører ordinariatet, kan bli bedt om å assistere ordinarius i forvaltningen av ordinariatet.

§ 3. En forhenværende anglikansk biskop som tilhører ordinariatet, kan bli innbudt til å delta i møter under biskopenes konferanser på vedkommende territorium på samme måte [på engelsk: med ekvivalent status] som en emeritert biskop.

§ 4. En forhenværende anglikansk biskop som tilhører ordinariatet og som ikke er blitt ordinert til biskop i Den katolske kirke, kan be Den hellige stol om tillatelse til å bruke de biskoppelige insignier.

Styringsrådet

Artikkel 12

§ 1. I samsvar med de av ordinarius approberte statutter har styringsrådet de retter og den kompetanse som ut fra Den kanoniske lovbok tilligger konsultorkollegiet og presterådet.

§ 2. I tillegg til denne kompetanse trenger ordinarius styringsrådets samtykke for:

  1. å oppta en kandidat for de geistlige ordinasjoner
  2. å opprette eller nedlegge et personalsogn
  3. å opprette eller nedlegge et formasjonshus
  4. å approbere et formasjonsprogram

§ 3. Ordinarius skal utover dette høre styringsrådets mening [tilføyelse på engelsk av litra: a] vedrørende ordinariatets pastorale innretninger [på engelsk: aktiviteter] og høyere prinsipp [på engelsk: generelle styring] for formasjonen av presteskapet.

§ 4. Styringsrådet har tellende votum:

  1. ved oppstilling av ternus med navn for oversendelse til Den hellige stol for utnevnelse av ordinarius
  2. ved utarbeidelse av forslag om endring av ordinariatets komplementære bestemmelser for å fremlegges for Den hellige stol
  3. ved formulering av styringsrådets statutter, pastoralrådets statutter og reglement for formasjonshuset

§ 5. Styringsrådet har kompetanse ut fra rådets statutter. Halvparten av medlemmene velges av ordinariatets prester.

Pastoralrådet

Artikkel 13

§ 1. Det av ordinarius etablerte pastoralråd gir uttrykk for sin mening vedrørende ordinariatets pastorale aktivitet.

§ 2. Pastoralrådet under forsete av ordinarius retter seg etter statutter approbert av ordinarius.

Personalsognene

Artikkel 14

§ 1. Sognepresten kan i det pastorale ansvar for sognet bli assistert av en kapellan utnevnt av ordinarius; i sognet skal det etableres et pastoralråd og et finansråd.

§ 2. Dersom det ikke finnes en kapellan, kan sognepresten for det territorium [på engelsk: i det territorielle sogn ] der personalsognets kirke befinner seg, i tilfelle sogneprestens fravær, forhindring eller død om nødvendig utøve sogneprestens fullmakter på supplerende vis [på engelsk: for å supplere det som er nødvendig].

§ 3. I det pastorale ansvar for de troende som befinner seg på territoriet [på engelsk: innenfor grensene] til et bispedømme der det ikke er blitt opprettet noe personalsogn, kan ordinarius etter å ha hørt diøcesanbiskopens mening følge opp med et kvasisogn (jf. CIC, kan. 516, § 1).

Pave Benedikt XVI approberte i audiens gitt for undertegnede kardinalprefekt disse komplementære bestemmelser til den apostoliske konstitusjon Anglicanorum coetibus, antatt under kongregasjonens ordinære sesjon, og han forordnet deres publikasjon.

Roma, Kongregasjonens for troslærens hovedkvarter, den 4. november 2009, minnedagen for den hl. Karl Borromeus.

William Kard. Levada

Prefekt

[Tilføyelse på italiensk: X] Luis. F. Ladaria S.J.

Titularerkebiskop av Thibica

Sekretær

av Webmaster publisert 28.11.2010, sist endret 28.11.2010 - 23:51