Ministranter - Mere enn "sogneprestens hjelpere"

Pave Johannes Paul IIs tusende generalaudiens

Oversatt fra engelsk av Pham cong Thuan. Det er gjort mindre forandringer i teksten for å gjøre den mer forståelig.


Kjære brødre og søstre! Kjære unge!

1. I dag er Petersplassen de unges plass. For omtrent et år siden, i hjertet av det store jubileumsåret 2000, kom unge fra hele verden hit for å motta en varm velkomst til Verdensungdomsdagen. I dag samler denne plassen, på den tusende generalaudiens siden jeg ble kallet av det hellige forsyn til å bli apostelen Peters etterfølger, tusener av gutter og jenter som har kommet fra hele Europa på pilegrimsferd til apostelfyrstens grav.

Kjære ministranter! I går passerte dere Petersplassen i en lang prosesjon for å være nær martyrens alter i basilikaen. Ved å gå i denne prosesjonen forlenget dere veien som de unge begynte på i det hellige år. Deres motto for denne pilgrimsferden til den evige by, "Mot en ny Verden", er et tegn på at dere er villige til å ta deres kall som kristne alvorlig.

2. Kjære unge, jeg ønsker dere hjertelig velkommen og er glad for at dette møtet er kommet i stand. Jeg takker spesielt hjelpebiskop Martin Gächter, president i Coetus Internationalis Ministrantium, som har talt så hjertelig til meg på deres vegne.

Med særlig glede vil jeg henvende meg til ministrantene fra de tysk språklige land, som tallmessig utgjør den største gruppen. Det er godt at så mange unge kristne er kommet fra Tyskland!

Deres forpliktelse til alteret er ikke bare en plikt, men også en stor ære, en virkelig hellig tjeneste. I forbindelse med denne tjenesten vil jeg gi dere noen ord til ettertanke.

Ministrantens klesdrakt er veldig spesiell. Den gjenkaller klesdrakten som hver og en tar på seg når han blir ønsket velkommen i Jesu Kristi felleskap. Jeg refererer til dåpsdrakten. Den hellige Paulus forklarer draktens dype mening: "Idet dere er døpt til Kristus, har dere også ikledd dere Kristus" (Gal 3,27).

Selv om, kjære ministranter, deres dåpsdrakt ikke passer lenger, så har dere tatt på dere ministrantens drakt. Ja, dåpen er utgangspunktet for deres "reelle liturgiske tjeneste", som plasserer dere ved siden av biskoper, prester og diakoner (se Sacrosanctum Concilium, nr. 29).

3. Ministranten har en priviligert plass i den liturgiske feiringen. Den som tjener under messen presenterer seg selv for et felleskap. Han erfarer først og fremst at Jesus Kristus er tilstedeværende og aktiv i hver eneste liturgiske handling. Jesus er tilstede når felleskapet kommer sammen for å be og gi pris til Gud. Jesus er tilstede i den hellige skrifts ord. Jesus er fremfor alt tilstede i eukaristien under brødets og vinens skikkelse. Han virker gjennom presten som, i Kristi person, feirer den hellige messe og forvalter sakramentene.

Derfor er dere, i liturgien, mye mer enn bare "sogneprestens hjelpere". Fremfor alt er dere Jesu Kristi, den evige yppersteprests, tjenere. Derfor er dere, ministranter, i særdeleshet kallet til å være Jesu Kristi unge venner. Vær bestemt på å gå dypere og dyrke denne vennskapen med ham. Dere vil oppdage at dere har funnet en sann venn for livet i Jesus.

4. Ministranter har ofte et lys i hånden. Hvordan kan man unngå å tenke på det Jesus sa i Bergprekenen: "Dere er verdens lys!" (Matt 5,14). Deres tjeneste kan ikke begrenses til innsiden av en kirke. Den må skinne i hverdagen: på skolen, i familien og i forskjellige områder i samfunnet. Fordi; den som ønsker å tjene Jesus Kristus inni kirke må være hans vitne overalt.

Kjære unge! Deres samtidige venter på det sanne "verdens lys" (Joh 1,9). Hold ikke lyset deres bare inni kirken, men bær evangeliets lys til alle dem som er i mørket og som har det vanskelig.

5. Jeg har snakket om vennskap med Jesus. Hvor glad jeg ville bli om noe mer kom ut av dette vennskapet! Hvor vakkert det ville være om noen av dere fant kallet til å bli prest! Jesus Kristus trenger unge som vil stå til hans disposisjon med åpenhet og uten forbehold. Og enda mer, kanskje vil Gud kalle en eller to av dere unge jenter til å ta imot det konsekrerte livet for å tjene Kirken og brødrene og søstrene? Selv for de som ønsker å bli forenet i ekteskapet, vil tjenesten ved alteret lære dem at en ekte forening alltid må være gjensidig og fri.

1. august 2001

av Webmaster publisert 22.10.2001, sist endret 22.10.2001 - 21:04