Noter

1

At hele Guds folks utvikling ifølge Kristi egen vilje i aller høyeste grad avhenger av prestenes innsats, fremgår av de ord hvormed Herren gjør apostlene og deres etterfølgere og medarbeidere til evangeliets forkynnere, det nye utvalgte folks ledere og forvaltere av Guds mysterier. Dette bekreftes videre av kirkefedrenes og helgenenes uttalelser samt gjentatte ganger i pavelige dokumenter.

Se især Pius X, formaningen til prestene Haerent animo, 4. august 1908. Pii X Acta IV, s. 237-264. - Pius XI, encyklikaen Ad Catholici Sacerdotii, 20. desember 1935: AAS 28 (1936), især s. 37-52. - Pius XII, den apostoliske formaning Menti Nostrae, 23. september 1950: AAS 42 (1950) s. 657-702. - Johannes XXIII, encyklikaen Sacerdotii Nostri Primordia, 1. august 1959: AAS 51 (1959) s. 545-579. - Paul VI, hyrdebrevet Summi Dei Verbum, 4. november 1963: AAS 55 (1963) s. 979-995.

2

Hele presteutdannelsen, dvs. den måte seminarene er organisert på, den åndelige skolering, studieplanen, studentenes fellesliv og disiplin samt den pastorale praksis skal tilpasses etter de forskjellige lokale forhold. De viktigste retningslinjer for denne tilpasning skal, som det pleier å være tilfellet, for verdensprestenes vedkommende fastlegges av bispekonferansene og for ordensprestenes vedkommende på tilsvarende måte av de foresatte innenfor ordenen (jfr. de alminnelige statutter i forbindelse med den apostoliske konstitusjon Sedes Sapientiae, art. 19).

3

Til de viktigste vanskeligheter Kirken i dag nesten overalt har å kjempe med, hører det meget begrensede antall av prestekall. Jfr. Pius XII, den apostoliske formaning Menti Nostrae: «... antallet av prester står som regel hverken i de katolske land eller i misjonslandene i forhold til det stadig voksende behov» (AAS 42 (1950) s. 682). - Johannes XXIII: «Problemet angående preste- og ordenskallene er en daglig bekymring for paven ..., han sukker etter dem når han ber, og hans sjel brenner av lengsel etter dem.» (Tale til den første internasjonale kongress for ordensfolk, 16. desember 1961, L'Osservatore Romano, 17. desember 1961).

4

Pius XII, den apostoliske konstitusjon Sedes Sapientiae, 31. mai 1956: AAS 48 (1956) s. 357. - Paul VI, hyrdebrevet Summi Dei Verbum, 4. november 1963: AAS 55 (1963) s. 984 ff.

5

Se især Pius XII, Motu proprio Cum Nobis «om opprettelsen av Institusjonen til fremme av prestekallene under Kongregasjonen for seminarer og universiteter», 4. november 1941: AAS 33 (1941) s. 479, samt de dertil knyttede regler og statutter som ble utsendt av denne samme kongregasjon den 8. september 1943. - Motu proprio Cum supremae «om Det pavelige institutt til fremme av ordenskallene», 11. februar 1955: AAS 47 (1955) s. 266, med de dertil knyttede statutter og regler, utsendt av Kongregasjonen for ordensfolk (ibid., s. 298-301); Det 2. Vatikankonsil, dekretet Om ordenslivets fornyelse, § 24; dekretet Om biskopenes hyrdeembede, § 15.

6

Se Pius XII, den apostoliske formaning Menti Nostrae, 23. september 1950: AAS 42 (1950) s. 685.

7

Se Det 2. Vatikankonsil, den dogmatiske konstitusjon Om Kirken, § 28: AAS 57 (1965) s. 34

8

Se Pius XI, encyklikaen Ad Catholici Sacerdotii, 20. desember 1935: AAS 28 (1936) s. 37: «Man må især utvise omhu ved valget av overordnede og lærere ... Gi deres seminarer de beste prester; vær ikke redd for å ta dem bort fra oppgaver som tilsynelatende er av større betydning, men som i virkeligheten ikke kan stå mål med denne viktige og absolutt nødvendige gjerning.» - Også Pius XII innskjerper i sitt hyrdebrev til de bayerske biskoper, 23. april 1947: Discorsi e Radiomessaggi IX, s. 579-580, at man skal velge de beste til denne oppgave.

9

Angående denne felles forpliktelse til virkelig å hjelpe seminarene, se Paul VI, hyrdebrevet Summi Dei Verbum, 4. november 1963: AAS 55 (1963) s. 984

10

Se Pius XII, den apostoliske formaning Menti Nostrae, 23. september 1950: AAS 42 (1950) s. 684. Se dessuten Kongregasjonen for sakramentene, encyklikaen til biskopene Magna quidem, 27. desember 1955, § 10. - For ordensfolkenes vedkommende, se de alminnelige statutter i forbindelse med den apostoliske konstitusjon Sedes Sapientiae, 31. mai 1956, art. 33. - Paul VI, hyrdebrevet Summi Dei Verbum, 4. november 1963: AAS 55 (1963) s. 987 ff.

11

Se Pius XI, encyklikaen Ad Catholici Sacerdotii, 20. desember 1935: AAS 28 (1936) s. 41.

12

Under henvisning til hva som foreskrives i can. 1357, § 4, skal alle impliserte biskoper være med og fastlegge statuttene for seminarene innenfor de forskjellige land eller områder.

13

Se Pius XII, den apostoliske formaning Menti Nostrae, 23. september 1950: AAS 42 (1950) s. 674; Kongregasjonen for seminarer og universiteter, La formazione spirituale del candidato al sacerdozio, Citta del Vaticano, 1965.

14

Se Pius X, formaningen til prestene Haerent animo, 4. august 1908: Pii X Acta IV, s. 242-244; Pius XII, den apostoliske formaning Menti Nostrae, 23. september 1950: AAS 42 (1950) s. 659-661; Johannes XXIII, encyklikaen Sacerdotii Nostri Primordia, 1. august 1959: AAS 51 (1959) s. 550 ff.

15

Pius XII, encyklikaen Mediator Dei, 20. november 1947: AAS 39 (1947) s. 547 ff. og 572 ff.; Johannes XXIII, den apostoliske formaning Sacrae Laudis, 6. januar 1962: AAS 54 (1962) s. 69; Det 2. Vatikankonsil, konstitusjonen om Gudstjenestens fornyelse, §§ 16 og 17: AAS 56 (1964) s. 104 ff.; Rituskongregasjonen, Instructio ad executionem Constitutionis de sacra Liturgia recte ordinandam, 26. september 1964, §§ 14-17: AAS 56 (1964) s. 880.

16

Se Johannes XXIII, encyklikaen Sacerdotii Nostri primordia: AAS 51(1959) s. 599 ff.

17

Se Det 2. Vatikankonsil, den dogmatiske konstitusjon Om Kirken, 28: AAS 57 (1965) s. 35 ff.

18

Augustin, In Joannem, tract. 32, 8: PL 35, 1646.

19

Se Pius XII, den apostoliske formaning Menti Nostrae: AAS 42 (1950) s. 662 ff., 685, 690; Johannes XXIII, encyklikaen Sacerdotii Nostri Primordia: AAS 51 (1959) s. 551-553, 556 ff.; Paul VI, encyklikaen Jesu Kristi Kirke 6. august 1964: AAS 56 (1964) s. 634 ff.; Det 2. Vatikankonsil, den dogmatiske konstitusjon Om Kirken, især § 8: AAS 57 (1965) s. 12.

20

Se Pius XII, encyklikaen Sacra Virginitas, 25. mars 1954: AAS 46 (1954) s. 165 ff.

21

Se Cyprian, De habitu virginum, 22: PL 4, 475; Ambrosius, De Virginibus I, 8, 52: PL 16, 202 ff.

22

Se Pius XII, den apostoliske formaning Menti Nostrae: AAS 42 (1950) s. 663.

23

Se Pius XII, encyklikaen Sacra Virginitas, loc. cit., s. 170-174.

24

Se Pius XII, den apostoliske formaning Menti Nostrae, loc. cit., s. 664 og 690 ff.

25

Se Paul VI, hyrdebrevet Summi Dei Verbum, 4. november 1963: AAS 55 (1963) s. 991.

26

Se Pius XII, den apostoliske formaning Menti Nostrae, loc. cit., s. 686.

27

Se Paul VI, hyrdebrevet Summi Dei Verbum, loc. cit., s. 993.

28

Se Det 2. Vatikankonsil, den dogmatiske konstitusjon Om Kirken, §§ 7 og 28: AAS 57 (1965) s. 9-11; 33 ff.

29

Se Pius XII, encyklikaen Humani Generis, 12. august 1950: AAS 42 (1950) s. 571-575.

30

Se Paul VI, encyklikaen Jesu Kristi Kirke, 6. august 1964: AAS 56 (1964) s. 637 ff.

31

Se Pius XII, encyklikaen Humani Generis, 12. august 1950: AAS 42 (1950) s. 567-569; talen Si diligis, 31. mai 1954: AAS 46 (1954) s. 314 ff.; Paul VI, tale til de studerende ved det pavelige universitet Gregorianum, 12. mars 1964: AAS 56 (1964) s. 364 ff.; Det 2. Vatikankonsil, den dogmatiske konstitusjon Om Kirken, § 25: AAS 57 (1965) s. 29-31.

32

Se Bonaventura: Sjelens vei til Gud, Prol., § 4: «(Ingen) må tro at lesning uten innvielse, tenkning uten hengivelse, granskning uten ærefrykt, fordypelse uten ildhu, flid uten from het, kunnskaper uten kjærlighet, innsikt uten ydmykhet, nidkjærhet uten den guddommelige nådes hjelp og et gjenskinn uten en av Gud inspirert visdom er tilstrekkelig for ham.» (St. Bonaventura: Opera Omnia, V. Quaracchi 1891, s. 296).

33

Se LEO XIII, encyklikaen Providentissimus Deus, 18. november 1893: AAS 26 (1893-1894) s. 283.

34

Se Den pavelige kommisjon for bibelstudier, Instructio de Sacra Scriptura recte docenda, 13. mai 1950: AAS 42 (1950) s. 502.

35

Se Pius XII, encyklikaen Humani Generis, 12. august 1950: AAS 42 (1950) s. 568 ff.: «Gjennom studiet av de hellige kilder fornyer den teologiske vitenskap seg bestandig, hvorimot erfaringen har lært oss at «spekulasjoner», hvor man forsømmer å trenge dypere inn i de åpenbarte trosskatter, er ufruktbare.»

36

Se Pius XII, tale til studentene på presteseminarene, 24. juni 1939: AAS 31(1939) s. 247: «Ved å anbefale den hellige Thomas' lære undertrykker man ikke bestrebelsene for å trenge til bunns i sannheten og utbre den. Man stimulerer den tvert imot og anviser den en sikker vei.» - Paul VI, tale på det pavelige universitet Gregorianum, 12. mars 1964: AAS (1964) 365: «(Lærerne) ... skal dessuten ærbødig lytte til kirkelærerne, blant hvilke Thomas av Aquino inntar førsteplassen. Denne serafiske kirkelærer besitter nemlig så stor en åndskraft, en så stor og oppriktig kjærlighet til sannheten, en så stor visdom i den måte han trenger inn i, fremstiller og sammenfatter de høyeste sannheter til en gedigen syntese, at hans lære er det mest fyllestgjørende redskap, ikke bare når det dreier seg om å underbygge troen med et sikkert grunnlag, men også når det dreier seg om sikkert og med utbytte å høste inn fruktene av en sunn utvikling.» - Jfr. dessuten Tale til den sjette internasjonale thomistkongress, 10. september 1965

37

Se Det 2. Vatikankonsil, konstitusjonen Gudstjenestens fornyelse, §§ 7 og 16: AAS 56 (1964) s. 100 ff. og 104 ff.

38

Se Paul VI, encyklikaen Jesu Kristi Kirke, 6. august 1964: AAS 56 (1964) s. 640 ff.; Det 2. Vatikankonsil, skjema til pastoralkonstitusjonen Kirken i verden av i dag, 1965.

39

Det 2. Vatikankonsil, konstitusjonen Gudstjenestens fornyelse, §§ 10, 14, 15, 16; Rituskongregasjonen, Instructio ad executionem Constitutionis de sacra Liturgia recte ordinandam, 26. september 1964, §§ 11 og 12: AAS 56 (1964) s. 879 ff.

40

Se Det 2. Vatikankonsil, dekretet De katolske kirke og de kristnes enhet, §§ 1, 9, 10: AAS 57 (1965) s. 90 og 98 ff.

41

Man kan danne seg et fullkomment bilde av hyrden ut fra de nyere pavelige dokumenter som inngående behandler prestenes liv, utdannelse og viktigste karaktertrekk. Der kan især henvises til Pius X, formaningen til prestene Haerent animo, St. Pii X Acta IV, s. 237 ff. - Pius XI, encyklikaen Ad Catholici Sacerdotii, AAS 28 (1936) s. 5 ff. - Pius XII, den apostoliske formaning Menti Nostrae, AAS 42 (1950) s. 657 ff. - Johannes XXIII, encyklikaen Sacerdotii Nostri primordia: AAS 51 (1959) s. 545 ff. - Paul VI, hyrdebrevet Summi Dei Verbum: AAS 55 (1963) s. 979 ff.

Man kan videre finne mange bruddstykker om prestenes utdannelse i encyklikaene Kristi mystiske Legeme, 1943; Mediator Dei, 1947; Evangelii Praecones, 1951; Sacra Virginitas, 1954; Musicae sacrae disciplina, 1955; Princeps Pastorum 1959; samt i den apostoliske konstitusjon Sedes Sapientiae, 1956, til ordensprestene.

Pius XII, Johannes XXIII og Paul VI har også adskillige ganger i sine taler til prester og prestestudenter fremholdt mønsteret på den gode hyrde.

42

Angående standens betydning som følge av løftet om å overholde de evangeliske råd, jfr. Det 2. Vatikankonsil, den dogmatiske konstitusjon Om Kirken, kap. VI: AAS 57 (1965) s. 49-53; dekretet Om ordenslivets fornyelse.

43

Paul VI, encyklikaen Jesu Kristi Kirke, 6. august 1964: AAS 56 (1964) passim, især s. 635 ff. og 640 ff.; Det 2. Vatikankonsil, skjemaet til pastoralkonstitusjonen Om Kirken i verden av i dag (1965).

44

Se især Johannes XXIII, encyklikaen Vårt sosiale ansvar, 15. mai 1961: AAS 53 (1961) s. 401 ff

45

Se først og fremst Det 2. Vatikankonsil, skjemaet til dekretet Legfolkets apostolat, 1965, §§ 25 og 30, s. 54, 62.

46

Se Det 2. Vatikankonsil, den dogmatiske konstitusjon Om Kirken, § 17: AAS 57 (1965) s. 20 ff.; skjemaet til dekretet Om Kirkens misjonsvirksomhet, 1965, især §§ 36 og 37.

47

Tallrike pavelige dokumenter advarer mot faren for under utøvelsen av det pastorale arbeide å glemme det overnaturlige mål og for i hvert fall i praksis å legge meget liten vekt på de overnaturlige hjelpemidler; jfr. især de dokumenter som er anført i note 41.

48

I de seneste pavelige dokumenter understrekes især den særlige omsorg man bør ha for de nye prester. Man kan her især henvise til: Pius XII, Motu proprio Quandoquidem, 2. april 1949: AAS 41 (1949) s. 165-167; den apostoliske formaning Menti Nostrae, 23. september 1950: AAS 42 (1950); den apostoliske konstitusjon (for ordensfolkene) Sedes Sapientiae, 31. mai 1956 og de dertil hørende alminnelige statutter; tale til prestene ved Instituttet for pastoralt arbeide i Barcelona, 14. juni 1957, Discorsi e Radiomessagi, XIX, s. 271-273. - Paul VI, tale til prestene ved instituttet Gian Matteo Giberti i bispedømmet Verona, 11. mars 1964.