Den katolske kirke i tall i begynnelsen av 2000

Roma - KI (Zenit) - «Hvor mange divisjoner har paven», spurte Josef Stalin en gang ironisk den tjenestemannen som advarte ham mot Vatikanets «makt». Tiår senere har de totalitære regimene forsvunnet, mens Den katolske kirke, som er grunnlagt utelukkende på et evangelisk budskap om kjærlighet, har fortsatt å vokse. Her presenteres en oversikt over verdens katolske befolkning, som nå overstiger en milliard medlemmer.

Asia

I Asia bor 2/3 av menneskeheten, men Kristus er fortsatt ukjent for flertallet. Men der er det et stort håp for fremtiden. Under sitt nylige besøk i India sa pave Johannes Paul II at han var overbevist om at Asia ville bli det kontinentet hvor evangeliet sprer seg mest i det tredje årtusen. I øyeblikket bor 2/3 av Asias katolikker på Filippinene, hvor de utgjør et flertall. Av en befolkning på 70 millioner er 84% romerske katolikker.

Fremtiden for de troende i Asia er for en stor del avhengig av religionsfriheten. Sør-Korea er for eksempel det landet med det raskest økende antallet konversjoner i hele verden. Der blir rundt 150.000 døpt hvert år. Landet er det fjerde største i Asia når det gjelder antall katolikker etter Filippinene, India og Vietnam.

Øst-Timor er en katolsk enklave i utkanten av Indonesia, det største muslimske landet i verden. I fjorårets folkeavstemming vant de sin frihet, men opprøret etterpå har lammet landet. I de øvrige landene i Asia utgjør katolikkene en svært liten minoritet: Kina 0,1%, India 1,75%, Indonesia 2,58%, Japan 0,35%, Pakistan 0,66% og Bangladesh 0,18%.

Amerika

Amerika har gått forbi Europa og blitt det mest katolske kontinentet når man regner antall troende. 8 av 10 latinamerikanere er døpt. Brasil med sine 161 millioner innbyggere (88% katolikker) er det største katolske landet i verden, fulgt av Mexico med 95 millioner innbyggere (94% katolikker).

I det 20. århundre opplevde Latin-Amerikas katolikker marginalisering og til og med forfølgelser fra frimureri og bølger av antiklerikalisme, spesielt i Mexico og Uruguay. I nyere tid har intern splittelse blitt forårsaket av marxistisk innflytelse. Men for tiden blir Kirken i Latin-Amerika stadig mer forent og opplever betydelig dynamikk. Den ofte rapporterte fremgangen protestanter skulle ha i å omvende katolikker, er totalt sett noe overdrevne, selv om den er alarmerende i noen tilfeller, for svært mange av dem som slutter seg til disse kirkene, forlater dem innen få år.

Den katolske befolkningen vokser i USA, og dette skyldes ikke bare innvandring fra Latin-Amerika. I øyeblikket er det 60 millioner katolikker i USA, nesten 25% av befolkningen.

Afrika

I Afrika utgjør katolikkene 15% av befolkningen. Hvis man ser på land med over 1 million innbyggere, er de største katolske kommunitetene i Angola (54%), Den demokratiske republikken Kongo (52%), Uganda (40%), Republikken Kongo (42%), Burundi (59%), Rwanda (44%), Gabon (55%) og Ekvatorialguinea (76%). Av disse åtte landene lider fem under konsekvensene av fryktelige borgerkriger.

Pavens armé

Antallet prester på verdensbasis har falt fra 420.971 i 1978 til 404.208 i 1997, en nedgang på 4%. Dette tallet varierer imidlertid fra kontinent til kontinent. I Afrika og Asia øker antallet prester og i Amerika er antallet stabilt. Den markerte nedgangen skjedde i Europa og Oceania, men antall kall er voksende i Øst-Europa.

Den største veksten er i Afrika, hvor antallet har økt fra 16.926 i 1978 til 25.279 i 1997 - en vekst på 49,35%. Lignende vekst har skjedd i Asia, hvor antallet prester økte fra 27.700 i 1978 til 40.441 i 1997 - en økning på 46%. I 1978 var det 120.271 prester i Amerika, ,ens det var 120.013 i 1997. I Oceania sank antallet prester fra 5.576 i 1978 til 5.077 i 1997. Men den største nedgangen i antallet ordinerte prester har vært i Europa, hvor tallet sank fra 250.498 i 1978 til 213.398 i 1997 - en nedgang på 14,81%.

Det er to sider ved krisen på det gamle kontinent. I de tradisjonelt katolske landene er krisen mer akutt: Italia (-13,84%), Spania (-16,61%), Portugal (-17,37%), Belgia (-35,51%) og Frankrike (-32,70%). Imidlertid har det vært en markert vekst i kallene i Øst-Europa: Hviterussland (+586,49%), Polen (+36,57%), Romania (+85,96%) og Ukraina (+121%).

I motsetning til prestesituasjonen har antallet biskoper stadig økt. Mellom 1979 og 1997 ble det utnevnt 2.061 nye biskoper. I 1978 var det 3.714 biskoper på verdensbasis, mens i 1997 var antallet steget til 4.420. Afrika har gått fra 432 biskoper i 1978 til 562 i 1997. I Asia steg antallet biskoper fra 519 til 617 i samme periode; i Amerika fra 1.416 til 1.659; i Oceania fra 94 til 118, og Europa fra 1.253 til 1.464.

Antallet prester som slutter, har også sunket. Mellom 1978 og 1997 var det 21.850 som forlot prestestanden, de fleste i Europa, med 9.699, fulgt av Amerika med 8.472. I Afrika var det 1.489 prester som sluttet, i Asia 1.735 og i Oceania 455. 1973 var det året hvor flest prester forlot den geistlige stand: 4.222 på verdensbasis.

Hovedgrunnen til det fallende antall prester skyldes ikke så mye frafall som mangelen på unge menn som svarer på Guds kall. Mellom 1978 og 1997 døde 144.437 prester. Dermed har høy alder blitt den største utfordringen for prestestanden. I 1995 var gjennomsnittspresten 54,6 år mens biskopene i snitt var 66,49 år.

Imidlertid er veksten i antall diakoner imponerende. I 1978 fantes det 5.562 permanente diakoner, mens antallet i 1997 var vokst til 24.407. Dette er nesten utelukkende et vestlig fenomen, ettersom det praktisk talt ikke finnes permanente diakoner i Øst-Europa og utviklingsland.

Vest-Europa har fortsatt det største antall biskoper. Italia leder med 501, fulgt av Frankrike med 175 og Spania med 116. Gjennomsnittsalderen på biskoper er svært høy: 71 i Italia, 71,3 i Frankrike og 67,2 i Spania.

«Universalisering» av kurien

Prosessen med internasjonalisering av kurien begynte med pave Pius XII (1939-58), ble midlertidig stoppet av pave Johannes XXIII (1958-63), fikk en avgjørende impuls av pave Paul VI (1963-78) og i enda høyere grad av pave Johannes Paul II (1978-).

Johannes Paul II er den pave i historien som har utnevnt flest kardinaler. Han har hittil utnevnt 157, mens Leo XIII utnevnte 147 og Paul VI 144. Under Johannes Paul IIs pontifikat har det vært et rekordhøyt antall land som har vært representert i kardinalkollegiet: 60 (eller 50 hvis man bare regner med dem under 80 år som har rett til å delta i pavevalg). Pius XII utnevnte 56 kardinaler, hvorav 36 europeere (64%) og bare 14 italienere (25%). Johannes XXIII var den mest eurosentriske i dette århundret med 52 kardinaler, hvorav 37 europeere (71%) og 22 italienere (24%).

Med Paul VI og Johannes Paul II har internasjonaliseringen av kollegiet vært betydelig. Av de 144 kardinalene som Paul VI utnevnte, var bare 38 italienere. Johannes Paul II har utnevnt bare 37 italienere av sine 157 kardinaler.

I øyeblikket utgjør den italienske blokken i kardinalkollegiet et historisk minimum. Av de 106 kardinalene med stemmerett er bare 17 italienere (16%). I begynnelsen av det 20. århundre utgjorde italienerne 61% av kollegiet. De mistet sitt flertall under Pius XII og ble redusert til en tredjedel under Paul VI; for tiden har deres antall sunket med 20%. Den eneste betydelige blokken som fortsatt domineres av italienere, er kardinalene uten stemmerett, hvor de utgjør 42%.

Personellet i kurien for hundre år siden var hovedsakelig italienere. Men for tiden synker antallet italienere hele tiden. Med utnevnelsen av erkebiskop Zenon Grocholewski som leder for kongregasjonen for katolsk utdannelse etter kardinal Pio Laghi, er det bare to italienere igjen i ledelsen av de viktigste vatikanske organisasjonene: kardinal Angelo Sodano og kardinal Achille Silvestrini. I 1960 var det bare en kongregasjon i Vatikanet som ble ledet av en ikke-italiener.

Den radikale forandringen har skapt en ny vits i vatikanske kretser: «Behov for å internasjonalisere den romerske kurien? God ide. Utnevn en italiener.»

Zenit 25. januar 2000; o: pe KI - Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo)